aktiv-eiendomsmegling
Velkommen til Kjurrudalsveien 11/13.

Landbrukseiendom med fin beliggenhet i Dalsbygda | Seter på Langryåsen og seter på Storbekkdalen | Jaktrett |

  • 1 950 000
  • BRA 263 m²
  • 6 soverom
  • PRISANTYDNING1 950 000
  • OMKOSTNINGER64 892
  • TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER2 014 892
  • EIENDOMSTYPELandbruk
  • EIERFORMSelveier
  • BYGGEÅR1 857
  • SOVEROM6
  • AREALP-rom 226 m²
  • FELLESKOST./MND-
  • TOMT1 201 462 m²
  • EIERFORM TOMTEiet tomt
  • 1 950 000,- (Prisantydning)

    Omkostninger
    12 000,- (Boligkjøperforsikring HELP (valgfritt))
    2 800,- (Boligkjøperforsikring Pluss (valgfritt tillegg))
    172,- (Panteattest kjøper)
    585,- (Tingl.gebyr pantedokument)
    585,- (Tingl.gebyr skjøte)
    48 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 1 950 000,-))
    --------------------------------------------------------
    64 892,- (Omkostninger totalt)
    --------------------------------------------------------
    2 014 892,- (Totalpris inkl. omkostninger)

    NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning.

Meld deg på visning!

Påmelding
Landbrukseiendom uten aktiv drift med svært sentral beliggenhet i Dalsbygda. Tunet består av våningshus, kårbolig, fjøs/driftsbygning, stabbur og låve/lagerbygning/garasje. I tillegg er det en seter på Langryåsen og en seter i Storbekkdalen.

Det foreligger tinglyst leieavtale for dyrket mark ved begge setereiendommene og ved gården. Dette er en løpende avtaler som går ut i 2024.
Kårbolig og fjøs.

Kjurrudalsveien 11/13, Innlandet

  • Landbrukseiendom med våningshus fra midten av 1800-tallet som, med unntak av noen mindre detaljer, fremstår original fra byggeår. Av forhold som er endret er nytt, utvendig tak av ukjent alder, og det er lagt inn vann og avløp til oppvaskbenk på kjøkkenet. Dette er trolig gjort på begynnelsen av 2000- tallet. Det er samtidig satt inn noen kjøkkenskap med oppvaskkum. Boligen har ikke bad eller toalett, dette har vært benyttet i kårboligen som ligger ved siden av. Boligen må påregnes totalrestaurering som omfatter alt fra grunnarbeider, etasjeskille, oppgradering av laftevegger og nytt tak. Videre må det påregnes utskifting av dører og vinduer, etablering av bad og toalett, vaskerom m.m. Piper
    og ildsteder må også oppgraderes.

    Kårboligen er bygget noe senere, 1902, og ble oppgradert i 1968. Den fremstår noe mer "moderne" med bad og toalett, og noe mer kjøkkenfasiliteter. Her er det imidlertid registrert hussopp i kjelleren, og denne har bredd seg til etasjeskille og deler av vegger. Det er ikke tatt prøver av soppen, men den er svært lik ekte hussopp. På grunn av byggets oppbygging med opprinnelige laftevegger som senere er kledd inn- og utvendig, er det vanskelig å fastslå omfanget av soppskaden før det iverksettes åpning av konstruksjonen. Ved utbedring av skader forårsaket av ekte hussopp er det krav om fjerning av infisert treverk med god sikkerhetsmargin, noe som vil gjøre jobben omfattende. Først etter at hele skaden er avdekket vil det være mulig å fastslå om det er regningssvarendende å iverksette reparasjon av skaden. Uansett er også denne boligen moden for fullstendig oppgradering med nye overflater, golv, dører og vinduer, kjøkken, bad, toalett m.m. Utvendig tak er bølgeeternitt, og denne krever særskilte tiltak ved riving og fjerning. Eternitten ligger trolig oppå gammel torvtekking.

    Eiendommen er gjennomgått av en bygningskyndig og det er utarbeidet en tilstandsrapport. I tilstandsrapporten er det oppramset forhold som har fått tilstandsgrad 2 og 3. Denne er vedlagt salgsoppgaven og må leses nøye. Det er flere forhold som har fått både tilstandsgrad 2 og 3.
    Det er ikke foretatt undersøkelse av det elektriske anlegget utover takstmanns beskrivelse i tilstandsrapporten

    Se under punkt byggemåte samt i landbrukstaksten for ytterligere informasjon.
  • Eiendommen ligger i Dalsbygda, ca 10 km fra Os sentrum. Tunet består av gammelt våningshus i laft fra 1857, kårbolig i laft som er kledd fra 1902 og rehabiliterti 1968, driftsbygning fra 1832, et stabbur, og ei lita løe oppe på jordet.

    Eiendommen har seter i Langryåsen ca 4,5 km lenger inn i dalen, og Storbekkmoen i Vangrøftdalen ca 10 km fra bruket. Begge setereiendommens bygninger eri følge rekvirenten i mindre god forfatning, noe som også gjenspeiles på selve gårdstunet. Her er også bebyggelsen av eldre årgang med omfattende etterslep av vedlikehold. Bebyggelse med unntak av den vesle løa og stabburet krever full oppgradering for å nærme seg dagens krav til standard.
  • Det er primært gårdsbebyggelse i området.
  • Det vil bli satt opp visningsskilt under visning.
  • Utvendig:
    Taket er besiktiget via dronefoto, og taket var delvis snødekt(se foto).
    Taket har tekking av takplater av stål med bølgeprofil.
    Renner og nedløp er plast av eldre årgang. Det er heldekkende pipebeslag på begge skorsteiner.
    Vegger i gammel laft, innvendig kledd med plater og panel.Åstak med ukjent isolasjon. Det er trolig lite eller ingen isolasjon i deler av taket.
    Enkle sidehengslede vinduer m/innervindu og faste sprosser.
    Noen koblede 1+1.
    Enkel ytterdør i tre m/enkelt vindu.

    Innvendig:
    Golv: Malt/umalt tregolv og belegg.
    Vegger: Laft, malt/umalt panel og sponplater.
    Himling: Malt/umalt panel og Takess. Takåser og undertak på deler av 2.etg.
    Etasjeskille er trebjelkelag bestående av rundstokker med tømmer.
    Golvplanet er kontrollert med laser på tilfeldige steder i i de fleste rom.
    I følge radonkart fra NGU(Norges geologiske undersøkelse) er det moderat til lav forekomst av radon på eiendommen.
    2 stk teglpiper m/sotluke i kjøkken og kammers.
    Jøtul F 340 i stue, Jøtul etasjeovn i stuesoverom, vedovn på kjøkken og liten rundovn på loft.
    Krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv.
    Det er en liten matkjeller med adkomst via lem
    i kammers. Denne er ikke beregnet til å gå ned i.
    Malt, rett tretrapp med tette stusstrinn.
    Innvendig malte fyllingsdører, finèrdører og opprinnelige gamle treporter.


    Kjøkken:
    Enkel innredning med furufronter, laminat benkeplate m/nedfelt kum, utslagsvask på vegg og opplegg for vaskemaskin. Dette er antatt fra tidlig 2000-tallet, da benkebereder er produsert i 2002. Det er et gammelt, plassbygd høyskap med glatt, malt dør. Egen spiseplass.

    Tekniske installasjoner:
    CTC 20 l benkebereder.
    Sikringsskap av nyere dato m/kombivern automatsikringer i et rom på loftet. Åpen installasjon. Eltron AS avd. Tolga har signert i skapet, og har stått for installsjonen.Det er ved befaringen registrert enkelte pulverapparat i noen av byggene, men alder og tilstand er ikke kjent. Boligen synes å være mangelfullt utrustet når det gjelder røykvarsling.

    Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har definert behovet for røykvarslere slik:
    Røykvarsler må plasseres på et sted som kan oppdage røyk og flammer innen rimelig tid. Dette innebærer at er det åpen løsning mellom
    to rom vil en røykvarsler kunne plasseres kun i det ene rommet. Dersom det er adskilte rom vil ikke én røykvarsler kunne dekke begge rom.

    Tomteforhold:
    Grunnmur i natursteinsmur, antatt satt direkte på terrenget.
    Våningshuset ligger i svakt hellende terreng.

    Kårbolig - Byggeår: 1902
    Utvendig:
    Taket er besiktiget via dronefoto.
    Tekking med bølgeeternitt, antatt fra 1968. Det er indikasjoner på at det ligger gammel torvtekking under eternitten.
    Bygget ha gamle, malte sinkrenner og nedløp. Det er sinkbeslag på mønet.
    Tømmerkasse med utvendig stående kledning.
    Takkonstruksjon er sperrekonstruksjon med ukjent mengde og type isolasjon.
    Enkle, sidehengslede vinduer m/innervindu, trolig fra 1968.
    Gammel 2-fløyet tredør i inngangen.

    Innvendig:
    Golv: Belegg, laminat og tregolv.
    Vegger: Malte plater, malt panel og tapet.
    Himling: Takess, malte plater og malt panel.
    Det er etasjeskille med trebjelkelag, ukjent mengde/type isolasjon.

    I følge radonkart fra NGU(Norges geologiske undersøkelse) er det moderat til lav forekomst av radon på eiendommen.
    Trolig teglpipe med vedovn i stua. Oljekamin på stue, Jøtul vedovn på kjøkken.
    Jordgolv og skifer.
    Vegger i naturstein.
    Krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv.
    Malt, rett repostrapp uten noen sikring.
    Innvendig malte fyllingsdører og finèrdører.

    Våtrom:
    Gammelt bad med belegg på golv og våtromstapet på vegger. Inneholder servant, uttak for vaskemaskin, bereder, dusj, lite speilskap m/lys og stråleovn på vegg.Naturlig ventilasjon via takventil. Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen

    Kjøkken:
    Liten, enkel kjøkkeninnredning med malte, glatte fronter, oppvaskkum m/beslag, plassbygd høyskap, servant og utslagsvask på vegg, komfyr og kjøleskap.

    Spesialrom:
    Belegg på golv, malte plater på vegger og
    Takess i himling.
    Inneholder wc og stråleovn på vegg.

    Tekniske installasjoner:
    Det er vanninntak med måler og stoppekran på kjøkken. Fordeling til kjøkken, toalett og bad er kobberrør.
    Avløpsrør i plast( PVC) og soilrør(støpejern).
    Opprinnelig laftehus som er innvendig kledd.
    Det er ingen ventiler i vegger.
    200 l OSO bereder i badet.
    Det er felles inntak med automatisk måler i våningshuset ved siden av. Sikringsskap i gangen med skrusikringer og seriemåler som
    registrerer forbruket i boligen. Åpen installasjon.
    Det er observert to stk defekte røykvarslere i boligen, samt et pulverapparat fra 2006.

    Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har definert behovet for røykvarslere slik: Røykvarsler må plasseres på et sted som kan
    oppdage røyk og flammer innen rimelig tid. Dette innebærer at er det åpen løsning mellom to rom vil en røykvarsler kunne plasseres kun i det ene rommet. Dersom det er adskilte rom vil ikke én røykvarsler kunne dekke begge rom.

    Tomteforhold:
    Grunnmur i natursteinsmur, dels pusset og malt.
    Boligen ligger i svakt hellende terreng med noe skråning nedenfor.
    Vann og avløpsledning i plast, ukjent tidspunkt for etablering.

    Beskrivelse av Låve-steinfjøs
    Steinfjøs med gjødselkjeller under og port i gavl utover. Dette er ikke ihht dagens krav.
    Natursteinsmurt fjøs, øvrige i reisverk m/stående kledning og laft. Overbygg i bindingsverk m/stående låvepanel.
    Kjørebru m/fundamenter i naturstein.
    Grov takkonstruksjon sammen med kjørebru- dette er ikke kontrollert. Taktekking med bølgeblikk.
    Bygget er ikke kontrollert innvendig grunnet mye snø ved innganger. Dette gjorde at bygningen var umulig å ta seg inn i.
    Bygget er utidsmessig, og har liten driftsrelevans i dag. Det kreves store tiltak for å kunne ta opp igjen dyrehold i størres skala. Det finnes imidlertid eksemplertpå tilsvarende bygg i distriktet hvor de gamle murene med fasader er ivaretatt, og det er nærmest bygget "nytt" inne i det gamle skallet.

    Beskrivelse av Lager-garasje
    Fundamentert på naturstein.
    Vegger i laft-stavlaft kledd m/stående låvepanel på deler. Slitte fasader.
    Åstak med tekking av stålplater.
    Bygget har stort etterslep av vedlikehold, og vurderes nærmest modent for riving

    Langryåsen:
    Seter beliggende i Langryåsen ca. 4,5 km fra gården med adkomst via Kjurrudalsveien. Denne består av seterstue, fjøs og anneks.
    Seterstua på 40 m², ukjent byggeår er fundamentert på naturstien, vegger i gammel laft og taktro med gammel torvtekking.
    Gammelt nedfalls fjøs i bindingsverk, fundamentert på natursteinsmur. Her har taket gitt etter av snøtyngde.
    Anneks på 12 m² i bindingsverk m/stående kledning og torvtekking. Kan benyttes til overnatting.
    Det opplyses at det finnes strøm og sommervann til eiendommen.
    Adkomsten er vinterstengt, og åpnes ikke før etter at teleløsningen om våre, gjerne i begynnelsen av juni.

    Stobekkdalen:
    Seter beliggende i Stobekkdalen ca. 10 km fra gården med adkomst via Vangrøftdalsveien. Denne består av seterstue m/liten nedfalls løe i tilknytning til denne,og en litt større løe på 8 m² som står for seg selv.
    Seterstue på 40 m², ukjent byggeår er fundamentert på natursteinsmur, vegger i gammel laft og taktro med gammel torvtekking.
    Det opplyses at det finnes sommervann på eiendommen. Setra ser ikke ut til å ha vært i bruk på mange år, og har omfattende behov for restaurering.

    Beskrivelse av Stall-sauefjøs
    Bygget står i vinkel på driftsbygningen.
    Fundamentert på natursteinsmur.
    Vegger i laft og stavlaft.
    Åstak med tekking av bølgeblikk.
    Det er laget fjøs for sau på 13 m² med gang utenfor. Svært enkel standard, og takhøyde godt under 2 meter.
    Bygget er avbildet under beskrivelsen

    Beskrivelse av Gammel løe
    Fundamentert på natursteinsmur.
    Vegger i gammel laft.
    Åstak med tekking av stålplater.
    Løa ligger i følge kartet like innenfor grensen til naboeiendommen.

    Beskrivelse av Stabbur
    Fundamentert på betongpunkter i hjørner.
    Vegger i 2.etg gammel laft.
    Saltak/åser med tekking av stålplater
  • VÅNINGSHUS
    1. etg: 89 kvm p-rom / 89 kvm BRA
    2.etg: 52 kvm p-rom / 89 kvm BRA
    Totalt: 141 kvm p-rom / 178 kvm BRA

    KÅRBOLIG
    1.etg: 69 kvm p-rom / 69 kvm BRA
    2.etg: 16 kvm p-rom / 16 kvm BRA
    Totalt: 85 kvm p-rom / 85 kvm BRA

    Se tilstandsrapport, landbrukstakst og register fra kommunen for oppmåling av resterende byggninger.
    Enkelte av byggene på eiendommen ble ikke målsatt av takstmannen grunnet store mengder snø på befaringsdagen. Kommunens arealregister for byggene på eiendommen følger som vedlegg til salgsoppgaven.
  • Se punktet om standard samt løsøre- og tilbehørsliste utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, gjeldende fra 1. januar 2020. Hvis hvitevarer og/eller annet teknisk utstyr medfølger, gis det ingen garantier i forhold til tilstand, funksjonalitet og levetid på disse.
  • Primært har det vært fyrt med Peis/vedovner eller oljefyrer. Oljekamin fjernes eller byttes mot andre alternativer. Fra 01.01.2020
    ble det forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av boliger, og dette krever ombygging av eksisterende oljekaminer. Alternativt må slike ildsteder byttes mot andre løsninger.

    Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har innhentet særskilte opplysninger om det finnes pålegg fra brann/feiervesen på eiendommen. Selger opplyser om at feier har vært innom og våningshust har bare en stie på taket, plassert mellom de to pipeløpene. Dette er ikke i henhold til dagens HMS i feiebransjen.
  • Tomtens grunnareal:
    Gnr. 130 / Bnr. 3 = 1154474.6 m² (Kjurrudalsveien 11 og 13 )
    Gnr. 130 / Bnr. 32 = 46987,6 m² (Øverli)
    Gårdskart følger som vedlegg til salgsoppgaven.
  • Det er to smale garasjeplasser i garasjen/låven/lagerbygningen, ellers rikelig med parkering på egen tomt.
  • Gården/Våningshus/Kårbolig:
    Eiendommen ligger i tilknytning til offentlig vei, har kommunalt vann, men eget, privat septikanlegg.

    Seter på Langryåsen:
    Det finnes strøm og sommervann på eiendommen.

    Seter i Storbekkdalen:
    Det finnes sommervann, men ikke strøm på denne eiendommen.
  • Formuesverdi som primærbolig kr 262 867 per 31.12.20 16:58
    Formuesverdi som sekundærbolig kr per 31.12.20 16:58
  • Kr. 13 733,50 pr. år
    Ifølge Os kommune: I denne inngår:
    Fastgebyr vann
    Forsk. Vann (Det er montert vannmåler så vannforbruket/avgiften kan variere)
    Renovasjonsavgift
    Feie/tilsynsavgift
    Septikktømming hvert år
    Eiendomsskatt Privat
    Fullstendig oversikt følger som vedlegg til salgsoppgaven.

    Seter:
    Hytterenovasjon årlig beløp kr 1300,-. (Gnr. 130 / Bnr. 3).
    Gebyrene kan variere fra år til år.
    Fullstendig oversikt følger som vedlegg til salgsoppgaven.
  • I tillegg kommer faste utgifter som strøm, husforsikring, innboforsikring, brøyting, m.m.
    Selger har ikke bebodd eiendommen å kjenner således ikke til strømforbruket.
  • Opplysninger fra kommunen:
    Dette er en gammel gård, der det ikke finnes godkjente tegninger eller ferdigattester.

    På gårdstunet er alle bygg med unntak av kårboligen og garasjen nede ved veien Sefrakregistrert. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger ogandre kulturminner i Norge. Navnet er en forkortelse for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, som var navnet på den institusjonen som påbegynte arbeidet med registeret. I dag ligger ansvaret for registrering og vedlikehold av data hos Riksantikvaren. Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. Kulturminner fra før 1537, og stående bygg fra før 1650 er automatisk freda gjennom kulturminneloven; for nyere objekter må det gjøres fredningsvedtak i hvert enkelt tilfelle.

    På setra ved Langryåsen er også alle husene Sefrakregistrert. Dette gjelder også bebyggelsen på Storbekkvollen.
    I følge Gårdskart er det ingen registrerte kulturminner

    Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det.
    Kulturminner fra før 1537, og stående bygg fra før 1650 er automatisk freda gjennom kulturminneloven; for nyere objekter må det gjøres fredningsvedtak i hvert enkelt tilfelle.
  • Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.
  • KJØPER HAR RISIKOEN og er ansvarlig for videresalg dersom konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd (forhold som ligger på kjøpers hånd: Det gjøres oppmerksom på at ervervet av eiendommen er konsesjonspliktig. Kjøper er ansvarlig for å utarbeide og sende inn konsesjonssøknad snarest mulig etter budaksept dog senest omgående etter signering av kjøpekontrakt. Kjøper dekker konsesjonsgebyr. I det tilfelle konsesjon ikke gis på bakgrunn av for høy kjøpesum, kan selger kreve at avtalen likevel skal gjelde, men til den høyeste pris landbruksmyndighetene kan godkjenne. Kjøper har konsesjonsrisikoen dersom konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd. I slike tilfeller skal selger holdes skadesløs og eiendommen må overtas av kjøper på avtalte vilkår senest innen 2 måneder etter første avslag på konsesjonssøknaden. Endring eller konkret fastsettelse av overtagelsesdato, ut over det som er nevnt over, skjer etter avtale mellom partene og skal skriftlig bekreftes overfor meglerforetaket.

    Etter konsesjonsloven §11 vil nok kjøperen pålegges boplikt. Etter konsesjonslovens §§9 og 9 a samt rundskriv vil også eiendommen ilegges priskontroll. Eiendommen er også underlagt jord/driveplikt - og skoglov.
  • Det hviler odel på eiendommen. Alle kjente odelsberettigede har skriftlig sagt fra seg odel.
  • Eiendommen er ryddet og rengjort og vil ikke bli ytterligere ryddet/rengjort før overtakelse. Selger velger selv å ta med/sette igjen det dem måtte ønske på eiendommen ifbm. salget.

    Opplysningskilder, beskrivelse av jord og beiter, kvalitet av gjerder, jordleie osv.
    Den dyrkede marka er i all hovedsak samlet ved gårdstunet på samme siden av Kjurrudalsveien som bebyggelsen. Unntaket er en liten parsell på 1,2 daa som ligger vest for Kjurrudalsveien. I følge Gårdskart er den dyrkede marka noe oppdelt med mindre områder med beite og randsoner med bjørkekratt innimellomskiftene. Jordveien ligger i vestvendt i hellende terreng, men ikke brattere enn at det er fint tilgjengelig med traktor og maskinell drift. Sett fra tunet så ser detut som at området er inngjerdet, men at det er behov for oppgradering av gjerde med utskifting av en del stolper m.m.
    Det er tinglyst bortleie av den dyrkede marka fra 2014, og avtalene utløper i 2024. Dette gjelder også den dyrkede marka på setertunene i Langryåsen ogStorbekkvollen

    Opplysningskilder, beskrivelse av skogen, veidekning, driftsforhold osv.
    Skogen består for det meste av høyereliggende lauvskog. Unntaket er en teig som ligger sørvest for sentrum av grenda på 70,2 daa som er furuteig. Denne strekker seg fra Vangrøfta ved Iskvennfossen og nordover til Breansmoen. 16,7 daa som ligger i hellingen mot elva er middels bonitet, øvrige del av skogen er 47 daa lav bonitet. I tillegg er det ei myr på 6,7 daa. Hele arealet på 47 daa er dyrkbar mark, og det er dyrket på begge sider av teigen.
    Øvrige teiger er:
    Gårdsteigen som har noen randsoner med bjørk, i tillegg til øvre del av teigen som er skog. Her er det totalt 36,3 daa uproduktiv skog.
    En teig sør for seterteigen i Langryåsen på totalt 380,5 daa, hvor 316,1 daa er uproduktiv skog, og resten er annen uproduktiv utmark.
    Seterteigen i Langryåsen er totalt 252,3 daa, og 240,7 daa er opplyst å være uproduktiv bjørkeskog. Resten er annen utmark i tillegg til setervollen meddyrket mark.
    Nord for seterteigen ligger en mindre teig på 60,4 daa, hvor 58,5 daa er opplyst uproduktiv skog.
    Seterteigen ved Storbekkvollen er 313,4 daa, og 245,3 daa er opplyst uproduktiv skog, resten annen utmark og dyrket mark på setra.
    Uproduktiv i denne sammenhengen er bjørkeskog med mindre produksjonsevne enn 0,1 m³ pr. daa/år.

    All produktiv skog ligger innenfor vernskoggrensa.
    Alle skogteiger anses å ha normal tilgjengelighet med noen variable driftsforhold. Stort sett er skogen i regionen relativt lettdrevet, med et greit utbygd veinett.
    Som grunnlag for verdsetting av den produktive skogen er lagt til grunn årlig avkastning på bakgrunn av en beregnet tilvekst fra informasjon i gårdskart. Dette
    er en beregningsmodell som har noen usikkerhetsmomenter, men vil likevel gi en brukbar fremstilling av skogens produksjonsevne.
    Årlig beregnet tilvekst er 13 m³. Med et nyttbart volum på 85 % gir dette 11 m³ til årlig uttak fra skogen.
    Som grunnlag for rotnetto er lagt til grunn kr 200,-/m³.
    Dette gir skogen følgende årlige avkastning; 200 x 11 =2200

    Opplysningskilder, beskrivelse av utmark
    Uproduktiv skog og utmark er opplyst til 1054,6 daa, og i følge Gårdskart er det følgende fordeling:
    Uproduktiv skog, 901,0 daa.
    Myr, 139,5 daa.
    Åpen jorddekt fastmark, 14,1 daa.
    I tillegg kommer bebygd, samf, vann, bre, 7,7 daa.
    Som grunnlag for verdi av uproduktiv skog og utmark er gitt en skjønnsmessig grunnverdi på kr 200,-/daa.

    Opplysningskilder, beskrivelse
    Jaktrett i Dalsbygda jaktlag SA somforvalterall jakt på vegne av grunneiere. All inntekt går til fellesskapet som seterveier, lag, foreninger og andre allmenne interesser for lokalsamfunnet i Dalsbygda. Jaktlaget bestårav ca 180 medlemmer, og har etter opplysninger gitt av tidligere lagsleder, en solid økonomi.
    Jaktlagets vedtekter er solidariske i forhold til innenbygdsboende i Dalsbygda, som er sikret billig jakt hvert år. Deler av utmarka leies ut til småviltjakt på anbud, og gir gode inntekter til laget. Som grunnlag for verdien av jakta er brukt ca kr 1,-/daa skog og utmark, totalt 1117,9 daa.
    For mer informasjon om jakt følg linken; https://dalsbygdajaktlag.no/

    Kommentarer til beiterett
    Det forutsettes at eiendommen har beiterett i tilknytning til setrene, uten at dette er bekreftet i forbindelse med befaringen. Området er etter forholdene å betrakte som normal beitemark. En beiteretts verdi er i stor grad knyttet opp mot markedet, og dets behov for utmarksbeite. En
    kjøper som aktivt holder bufe og som benytter beitet i sommersesongen, vil ha en langt større interesse av dette, enn en kjøper som har mer fokus på skogog utmarksressursene. Antall dyr vil kunne variere, og dermed gi endrede forutsetninger for verdien. I rapporten er brukt et dyreantall som gjenspeiler 60-70 vinterfora sauer. Dette er kapitalisert med en rente på 6 %. I henhold til rundskriv M-3/2002 og M-1/2021 er det anbefalt at det i denne sammenheng skal benyttes 4 % for tilsvarende verdier knyttet til landbruk. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til verdsettingen, og valgt rentefot er med bakgrunn i dette satt noe høyere. Grunnlaget settes til kr 20,-/dyr pr. beitesesong, og en besetning på 200 individer som slippes. En samlet vurdering av beiteretten gir følgende verdi;
    4000 x 100/6=66666,- avrundet 70 000,-
    Verdien av beiteretten forutsetter at det tilrettelegges for, og at det er mulig å ha så stor besetning.


    Etter aksept av bud, vil eiendommens salgssum bli meddelt de som ev. måtte etterspørre denne. Eiendommens salgssum vil bli offentlig tilgjengelig ved overføring av hjemmel.
  • GNR. 130 / BNR, 3
    1942/1043-1/16 Erklæring/avtale
    13.07.1942
    PLIKT TIL Å TA DEL I OPPARBEIDELSE / VEDLIKEHOLD AV
    VANGRØFTDALSVEIEN - STORBÆKDALEN - BRØTTET
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1946/255-3/16 Elektriske kraftlinjer
    29.03.1946
    Rettighetshaver Dalsbygda Kraftlag
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1947/1402-2/16 Erklæring/avtale
    04.12.1947
    Bestemmelse om beiterett

    1955/1331-1/16 Erklæring/avtale
    27.06.1955
    PLIKT TIL Å TA DEL I OPPARBEIDELSE / VEDLIKEHOLD AV
    SETERVEIANLEGGET KJURRUDALSVEIEN - LANGRYÅSSETRENE
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1977/2785-2/16 Føderåd
    01.06.1977
    RETTIGHETSHAVER: FLATEN JON
    RETTIGHETSHAVER: FLATEN KRISTINE
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1977/2785-3/16 Rett til utskilt tomt
    01.06.1977
    BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
    RETTIGHETSHAVER: FLATEN BJØRN ARILD
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2008/799610-2/200 ** Diverse påtegning
    02.10.2008
    Riktig id er 011069 22132 Bjørn Flaten Linnerud

    1979/6493-1/16 Erklæring/avtale
    07.11.1979
    PLIKT TIL Å TA DEL I OPPARBEIDELSE / VEDLIKEHOLD AV
    KJURRUDALSVEGEN LANGRYÅSSETRENE M/SIDEARMER
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1980/2140-1/16 Erklæring/avtale
    25.04.1980
    PLIKT TIL Å TA DEL I OPPARBEIDELSE / VEDLIKEHOLD AV
    JORDBRUKSVEGEN STORBEKKDALEN - BRØTTET - MASTUKÅSA
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1980/5048-1/16 Erklæring/avtale
    02.10.1980
    PLIKT TIL Å TA DEL I OPPARBEIDELSE / VEDLIKEHOLD AV
    LI-VEGEN I OS
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1994/1473-1/16 Erklæring/avtale
    15.03.1994
    om at det på d.e. ikke kan produseres kumelk m.v. i tiden
    fra 01.06.94 til 01.01.2001

    1998/4160-2/16 Føderåd
    11.12.1998
    Rettighetshaver FLATEN MAGNAR f.160934
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2002/104-1/16 Fredningsvedtak
    10.01.2002
    Forskrift om vern av Forolhogna nasjonalpark
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2002/107-1/16 Fredningsvedtak
    10.01.2002
    Vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2002/116-1/16 Fredningsvedtak
    10.01.2002
    Fredning av Storfloen naturreservat
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2002/131-1/16 Jordskifte
    10.01.2002
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2008/949692-1/200 Fredningsvedtak
    24.11.2008
    Forskrift om endring av forskrifter for Forollhogna nasjonalpark og Knutshø landskapsvernområde
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2009/443075-1/200 Fredningsvedtak
    19.06.2009
    Forskrift om endring av forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vern av Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde
    Gjelder denne registerenheten med flere

    GNR. 130 / BNR. 32

    1942/1043-1/16 Erklæring/avtale
    13.07.1942
    PLIKT TIL Å TA DEL I OPPARBEIDELSE / VEDLIKEHOLD AV
    VANGRØFTDALSVEIEN - STORBÆKDALEN - BRØTTET
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1954/2652-1/16 Utskifting
    20.11.1954
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1977/2785-2/16 Føderåd
    01.06.1977
    RETTIGHETSHAVER: FLATEN JON
    RETTIGHETSHAVER: FLATEN KRISTINE
    Gjelder denne registerenheten med flere

    1977/2785-3/16 Rett til utskilt tomt
    01.06.1977
    BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
    RETTIGHETSHAVER: FLATEN BJØRN ARILD
    Gjelder denne registerenheten med flere

    2008/799610-2/200 ** Diverse påtegning
    02.10.2008
    Riktig id er 011069 22132 Bjørn Flaten Linnerud

    1998/4160-2/16 Føderåd
    11.12.1998
    Rettighetshaver FLATEN MAGNAR f.160934
    Gjelder denne registerenheten med flere
  • Det er ifølge kommunen ingen reguleringsplan over området, men eiendommen er klassifisert som LNF-område i kommuneplanen.
  • Gnr. 130 Bnr. 3 og Gnr. 130 Bnr. 32 i Os (Innlandet) kommune
  • Med mindre annet er avtalt forutsettes det at kjøpesum inkludert omkostninger er innbetalt og disponibelt på meglerforetakets klientkonto innen overtakelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.
  • Partene skal signere kjøpekontrakt etter aksept av bud.
  • Overtagelse etter nærmere avtale med selger.
  • Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til MNOK 10. I den forbindelse har selger utarbeidet en egenerklæring som kjøper bør gjøre seg kjent med før budgivning.
  • Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring Pluss har samme dekning som boligkjøperforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Meglerforetaket mottar kr 2 300/2 700/2 600 i kostnadsgodtgjørelse, avhengig av boligtype, samt et tillegg på kr 1 000 ved salg av PLUSS.
  • Alle som skal selge eller leie ut bolig må som hovedregel energimerke boligen og fremskaffe en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal på mindre enn 50 m². Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og eier er selv ansvarlig for at opplysningene er riktige. For ytterligere informasjon se www.energimerking.no. Dersom eier har energimerket boligen vil komplett energiattest fås ved henvendelse til megler.

    Selger har ikke energimerket boligen og man må da ta utgangspunkt i at den har energikarakter RØD G.
  • Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Det anbefales at hver budgivers første bud har en tilfredsstillende akseptfrist som muliggjør en forsvarlig avvikling av budrunden. Ifølge eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 første ledd har oppdragsansvarlig en plikt til å oppfordre oppdragsgiver til ikke å ta imot bud direkte fra budgiver, men henvise til oppdragstaker.
  • Budgivere oppfordres til å legge inn bud via «Trygg Budgivning». Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden og kan ikke videreformidle bud med en kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter klokken 11:30 anbefaler vi akseptfrist på minimum 30 minutter. Bud bør legges inn i god tid før konkurrerende buds akseptfrist utløper. For øvrig henvises til forbrukerinformasjon om budgivning i salgsoppgaven. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Alle bud vil bli gjort kjent for kjøper og selger i handelen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournal i anonymisert form.
  • Listen over løsøre og tilbehør utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, gjeldende fra 1. januar 2020, legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen er tilgjengelig hos oppdragsansvarlig samt på www.nef.no. Til orientering er det full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg.
  • Megler har plikt til å gjennomføre kundetiltak. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager er misligholdet vesentlig. Dette gir selger rett til å heve og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning
  • Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres til kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig, før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett, kan som hovedregel ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper burde blitt kjent med ved undersøkelse av eiendommen. Hvis noe trenger avklaring, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en fagkyndig før det legges inn bud.

    Det gjøres spesielt oppmerksom på at boligen selges for et dødsbo. Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd den eiendom som legges ut for salg. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst..

    Kjøper har krav på at eiendommen er i henhold til avtalen. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, kan eiendommen ha en mangel dersom den ikke er slik kjøper må kunne forvente ut ifra blant annet boligens alder, type og synlige tilstand og det som er beskrevet i tilstandsrapporten. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen og dette har virket inn på avtalen.
    Det gjøres spesielt oppmerksom på at boligen selges for et dødsbo. Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd den eiendom som legges ut for salg. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand av teknisk sakkyndig.

    En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje, og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som gjør utbedringer nødvendig. Normal slitasje og skader som trenger utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente, og vil ikke utgjøre en mangel.

    Boligen kan også ha en mangel hvis opplyst areal avviker fra faktisk størrelse. Avviket må være minst 2 prosent, og minst 1 kvadratmeter. Det er likevel ikke en mangel dersom selger godtgjør at kjøperen ikke la vekt på opplysningen, jf. avhendingsloven § 3-3 (2).

    Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning, må kjøper selv dekke tap/kostnader opp til et beløp på kr 10 000 (egenandel). Egenandel kommer først på tale når det er konstatert mangel ved eiendommen.

    Hvis kjøper ikke er forbruker, selges eiendommen "som den er", og selgers ansvar er da begrenset, jf. avhl. § 3-9 første ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
  • Aktiv Eiendomsmegling samarbeider med sparebankene i Eika Gruppen AS og konsernets produktselskaper om formidling av finansielle tjenester. Ta gjerne kontakt med oppdragsansvarlig for et uforpliktende tilbud vedrørende finansiering. Meglerforretningene kan motta provisjon ved formidling av finansielle tjenester.
  • Det er avtalt provisjonsbasert vederlag tilsvarende4 % av kjøpesum for gjennomføring av salgsoppdraget. I tillegg er det avtalt at oppdragsgiver skal dekke utlegg inngått i oppdragsavtalen. Eks: tilretteleggingsgebyr kr 15.000-, oppgjørshonorar kr. 4900,- og visninger kr. 2500, -.
    Meglerforetaket har krav på å få dekket avtalte utlegg.
    Alle beløp er inkl. mva.
  • Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis.
  • Dersom annet ikke avtales, sendes skjøte/hjemmelsdokument for tinglysing i etterkant av overtakelse.
  • Gro Kjersti Kaspersen Flaten Jansson
    Lill Heidi Rolfsdatter Flaten
    Rolf Henning Flaten
Thomas Theodor Jensen

Megler

Thomas Theodor Jensen

94 98 71 00

Send e-post

Få beskjed når lignende
boliger kommer for salg

Få en verdivurdering

Siste boliger

Meld deg på vårt nyhetsbrev