Det finnes ingen fasit på hva du bør skaffe deg i livets ulik faser, men for hva det er verd, så kommer det her noen subjektive råd: 

I unge år er det viktig å møte folk. De du treffer bør være litt annerledes enn deg selv. Det er viktig å periodevis klippe båndene til mamma og pappa slik at du raskt blir ditt eget individ. Det jeg snakker om er tiltak som:  

Bokollektiv, hvor du utfordres av dine samboere, å flytte til et annet sted enn der du er oppvokst og bli kjent med mennesker fra fremmede kulturer. 
For en muslim i Oslo kan det bety å flytte til Geilo. 
For en jente fra Holmenkollen kan det bety å leie seg inn i et bokollektiv i Bergen.

Det sier seg selv at man bør leie og ikke eie i disse fartsfylte år, hvor livet kan snus opp ned i valg av studier, utenlandsengasjement eller valg av kjæreste, eller livsledsager. 

For små leiligheter er transaksjonsomkostningene gjerne store: 4-5 pst av kjøpesum både inn og ut av en liten selveier. Da skal det en god del prisvekst til, for å rettferdiggjøre kjøp av en bolig du kun har i noen få år. 

Er du ferdig med studier, eller har jobbet lenge nok til å ha råd til en boliginvestering, er det trolig tid for kjøp av bolig. En bolig som skal dekke dine behov ikke bare i dag, men i flere år fremover. Boliger er illikvide investeringer som kan være vanskelige å omsette i perioder med finanskrise, eller andre forbigående tragiske begivenheter. 

For de fleste er det tryggest å satse på en to- eller tre-roms når du er ferdig med studiene, hvis du kan lånefinansiere det. Det er langt enklere å bli værende i en tre-roms etter at du har funnet din partner, eller i mangel av sådan - skape et hobbyrom. En tre-roms er også fleksibel. Du kan leie ut et rom hvis din økonomi plutselig blir forverret. Typisk nok blir du boende mye lenger i en tre-roms enn en ett-roms. 

Geografisk valg er her viktig. Skal du kjøpe på bygda, eller i småbyer, bør det være med et langsiktig perspektiv. Jo mindre stedet er, desto mer illikvid er kjøpet ditt. 

Selvfølgelig stiller alt seg så annerledes når du stifter familie. Da tvinges du til å tenke langsiktig. Barn ønsker å bo i samme hjem til russetida er over. Akkurat hvor du ønsker å lage ditt rede er selvfølgelig en ren subjektiv avgjørelse. Men jeg har et par tips.

  • Unngå trafikkstøy! Du merker ikke veiens sus det første året. Jøss, motorveien høres jo ut som en elv, sier du muntert når du flytter inn. Men det er ikke like artig etter at du har lyttet i fire-fem år døgnet rundt. Da orker du ikke mer, og flytter. Og jo mer hjemmekoselig, komplisert og unik familieboligen din er, desto tyngre er den å selge.
  • Kjøp en bolig med nok plass. Når du kjøper en familiebolig, vil du nesten garantert undervurdere hvor mye skap og bodplass du trenger. Det har vi alle gjort.
  • Kjøp en bolig med god logistikk. Alle familier havner i tidsklemma. Kort vei til det meste er en av de viktigste egenskapene en bolig har.
  • Ikke lån til pipa. Ok, lettere sagt enn gjort. Men bor du slik at du er avhengig av at det alltid går bra for deg og bedriften din, er du sårbar for økonomiske tilbakeslag.

Dagen etter at det siste barnet har flyttet ut, trenger du neppe en like stor bolig som du sitter og ser TV i. Du kan innbille deg at du blir værende i familieheimen til evig tid, men det er trolig kun et spørsmål om tid før du bør finne deg en lettstelt leilighet hvor du kan nyte livet. 

Nå har du virkelig god tid. Bruk gjerne noen år og reis litt før du bestemmer deg hvor du vil leve ut dine siste dager. Trolig vil du eie noe hvor det er litt blanding av folk; unge, gamle, familier og gangavstand til det meste. Mange som prøver seg med en luksusleilighet i syden, vender hjem etter en tid. Vi nordmenn er særere, og mer hjemmekjære, enn vi tror.

Jan Ludvig Andreassen @makroblogger, sjeføkonom i Eika


Flere relevante artikler:

Meglerens tips

Kjøpetips