Hvis du ber noen som kjenner Elisabeth Nonås Fylkesnes godt om å beskrive den unge megleren ved Aktiv-kontoret på Stord, dukker ordene strukturert, løsningsorientert og effektiv raskt opp. Kanskje ikke så rart da, at hun forsøkte å delegere dette portrettintervjuet til sjefen sin første gang vi tok kontakt.

– Jeg er faktisk litt flau for det ennå! For jeg gjør aldri sånn. Men akkurat den dagen, midt i sommerferien, hadde det ringt sammenhengende og så tenkte jeg at akkurat denne henvendelsen kan Synnøve få håndtere. Det irriterer meg litt – det er jo ikke sånn jeg er, eller vil være.

Hun virker en anelse bekymret der vi sitter, på en benk på en brygge nedenfor hagen ved Høgskolen på Vestlandet, nærmere bestemt i idylliske Breivikjo, 10 minutter fra kontoret i Leirvik sentrum.

Sannheten er at Elisabeth ikke har noe å bekymre seg for. Gjennom litt research og samtaler i forkant av intervjuet har det vært komplett umulig å få noen til å si noe negativt. Og litt senere, etter å ha lagt beslag på mer enn tre timer av en dag som ganske sikkert var full fra før, er det eneste vi har på blokken noen halvhjertede notater om at hun kanskje har litt vanskelig for å si «nei».

Realiteten er jo selvfølgelig at denne antydningen til svakhet, ikke er en brist i det hele tatt. For hvis du skal ha håp om å rekke over det Elisabeth har gjort de siste årene, eller gjør i løpet av en dag, og ikke minst dekke et geografisk område og et marked så stort som Sunnhordaland, så er behovet for å si «nei» erstattet av evnen til å få ting gjort.

– Det er jo mest en livsstil det her da, reflekterer hun, og peker utover fjorden der fergen til Tysnes er på vei til eller fra. – Den tar jeg ofte. Og når jeg kjører i land på den andre siden har jeg minst en halv times kjøring, ofte mer enn det, til jeg er fremme. Da er det ingen vei utenom å utnytte tiden effektivt, både under overfarten og i bilene etterpå. Så jeg bruker en digital sjekkliste som jeg har tilgang på fra mobil, iPad og PC med informasjon som jeg enkelt drar over fra CRM-systemet. Når jeg har noen ledige minutter, vanligvis bak rattet, finner jeg den frem og klikker på mobilnummeret til kunden. På den måten får jeg gjort unna mye som ikke krever en PC eller et skrivebord når jeg allikevel ikke kan gjøre så mye annet enn å prate. Og jeg har samtidig en god oversikt over eiendommer og kunder og prosesser som jeg bruker for å følge dem opp gjennom uken og måneden.

Akkurat det er også en av forskjellene mellom markedet her ute i distriktene og i mer sentrale strøk; fordi salg ofte tar litt lenger tid, blir vi jo faktisk ganske godt kjent med endel av kundene våre. Paradoksalt nok har koronatiden, der alle må skrive seg på visningslister, gjort denne prosessen enda mer oversiktlig. Ikke bare slipper jeg lange kjøreturer og tomme visninger, jeg vet mye mer om hvem som er i markedet, hva de er på jakt etter og hva jeg kan forslå at de ser på av boliger i området. Jeg synes nesten det har blitt enklere å gjøre en god jobb slik forholdene er nå – selv om jeg naturlig nok også gleder meg til at verden blir mer normal en gang i fremtiden.

– Vi er jo egentlig like mye psykologer som selgere i endel sammenhenger. Å kjøpe eller selge bolig er noe mange opplever som ganske dramatisk og det henger ofte sammen med en form for livsstilsendring. Når det som ligger bak noen ganger er skilsmisser og dødsfall eller vanskelige arveoppgjør så skjønner du fort at menneskene du møter er sårbare. I sånne situasjoner er det ekstra motiverende å være den som kan hjelpe – og kanskje eliminere noe av angsten eller stresset ved å gjøre noe som jeg er flink til, men som de opplever som vanskelig.

– Andre ganger handler det om å forstå hva det er som er viktig for en kjøper – hva triggerpunktene er. Hvis de for eksempel har planer om å pusse opp, er de vanligvis mindre opptatt av detaljer enn de som bare vil flytte rett inn, forklarer Elisabeth. 

– Og den beste attesten jeg kan få etter en sånn prosess er når en kunde kommer innom kontoret og forteller at de trives i sitt nye hjem – og inviterer meg over på en kaffe når jeg har tid.

Vokst opp på jobb

Denne trangen til å hjelpe og å finne løsninger, er ikke noe som har oppstått over natten. Den ovenfor nevnte research’en avslører nemlig at Fylkesnes-familien i lengre tid har blandet seg opp i en rekke saker og ting i lokalsamfunnet på Stord.

Mamma Fylkesnes, til daglig intensivsykepleier, er så sentral i korpsmiljøet at kommunen har dekorert henne med en ildsjelpris. Pappa Fylkesnes etablerte og drev Fylkesnes Bil i flere tiår – noe som ifølge et intervju i lokalavisen var mer et døgnkontinuerlig kall enn en vanlig jobb – og brukte lite energi på å skille mellom arbeid og privatliv. Etter salget av bilvirksomheten for noen år siden har han drevet som investor, han har vært med å etablere og drive Aktiv-kontoret og han er en av flere som har hentet hjem og drifter veteranskipet MS Sunnhordaland – et fartøy som har en lang historie på Stord og som mange innbyggere har et forhold til.

Er det ett av barna som har løpt i foreldrenes fotspor, er det Elisabeth. Sannheten er at hun begynte å tråkke etter faren allerede i barnehagealder – noe han åpenbart visste å benytte seg av. 

– Vi hadde jo ikke barnevakt når mamma jobbet i helgene, så da ble jeg med pappa i bilbutikken isteden. Fra jeg var noen år gammel lærte jeg å spørre kunder som kom innom for å snakke om bil og hva de skulle bruke den til, om det ville ha kaffe. Senere jobbet jeg i resepsjonen om somrene – og hvis det trengs noen til å klargjøre en bil før et salg, så er jeg kvinnen for den jobben også.

– Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg kommer fra en «jobbefamilie» – og på mange måter har jeg vel egentlig bare videreført den tradisjonen. Ikke fordi det er så viktig å være opptatt hele tiden, men fordi det er så mye morsomt jeg kan drive med. Først og fremst jobb, selvfølgelig, jeg elsker å megle og føler virkelig at jeg har funnet «mitt» firma i Aktiv. Så spiller jeg volleyball noen kvelder i uken, er med i brassband med øving og konserter – og sitter i styret for begge. Da blir det raskt til at jeg drar hjemmefra i åtte-tiden om morgenen og kommer tilbake etter ti om kvelden. På en god dag har jeg også spist middag.

Alle dager er åpenbart ikke like gode for etter sommerferien har Elisabeth dratt rundt på et lager med pizzasnurrer som hun bakte da hun hadde fri. 

– Det er veldig praktisk – og de er gode også. smiler hun. 

Når det butter er det like før det løsner

Det er lett å få inntrykk av at alt er enkelt, og at utdannelse og karrier frem til nå nærmest har gått av seg selv. Og sånn er det kanskje når du snakker med personer som bruker mer tid på å finne løsninger enn dvele ved problemet. Men historien er selvfølgelig litt mer nyansert – og består av en rekke bevisste valg og mye hardt arbeid.

– Etter videregående brukte jeg ett år på musikken og gikk på folkehøyskole på Hamar. Etter musikkåret flyttet jeg til Bergen og gikk tre år på eiendomsmeglerutdanningen på Høyskolen BI. Så søkte jeg på jobber, og den første muligheten som dukket opp var i Eiendomsmegler Vest, i oppgjørsavdelingen. Kanskje ikke førstevalget til en nyutdannet megler, men jeg husker at jeg tenkte at jeg like gjerne kunne ta med meg den erfaringen, først som sist. Og fordi oppgjørsmedarbeidere har litt mer ordnet arbeidstid enn en megler, brukte jeg også det året til å studere videre på økonomi og administrasjon.

– Da Aktiv i Bergen søkte etter meglerfullmektiger hadde jeg erfaring nok til å få jobben. Fortsatt ingen dans på roser, jeg ringte mye på gamle lister og gjorde mange, mange verdivurderinger i løpet av den tiden, men alt jeg gjorde ga mer erfaring. Og kanskje enda viktigere; å begynne i Aktiv var litt som å komme hjem eller finne en ny familie. Det er fine folk i alle kjedene i bransjen, men den holdningen og fellesskapsfølelsen jeg fant i Aktiv, hadde jeg ikke opplevd før. Det er for eksempel alltid mulig å ringe hvem som helst hvor som helst i landet, for å be om råd. Jeg har utnyttet en av toppmeglerne i Oslo, som alltid ringer tilbake og aldri sparer på tiden når jeg spør om noe. Og det er aldri snakk om å føre timer eller sende faktura, heller ikke når vi bistår hverandre med salg på tvers av landet. Resultatet er at jeg har gått litt i surr i hvor mange øl jeg skylder ham – men det er det verdt.

Dette er kanskje også noe av grunnen til at det ikke var vanskelig å si «ja» da Elisabeth fikk tilbud om å etablere Aktiv-kontoret på Stord, i området der hun hadde vokst opp.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det kan være en fordel i noen situasjoner, at folk kjenner navnet mitt. Men den kunnskapen kommer jo også med et sett forventninger – som jeg helst bør levere på. Og helt uavhengig av hva du heter og hvem du kjenner; å etablere et nytt kontor i et marked der det allerede finnes flinke aktører som kundene stoler på, er aldri lett. Jeg har hatt perioder da alt føltes trått og den ene visningen etter den andre gikk uten at noe ble solgt. Men så er det plutselig noe som faller på plass, en fornøyd kunde anbefaler deg til en annen og så er du i gang. I tillegg bestemte vi oss på et tidspunkt for at vi ønsket å starte med prosjektmegling, noe som har gitt oss enda ett ben å stå på – og akkurat nå føles det veldig som om vi er i siget. Det er gøy når tallene er gode og objektene vi megler blir solgt før det går alt for lang tid.

Det heter seg at tiden går fort når man har det gøy. Realiteten er jo imidlertid at det ikke er lenge siden Elisabeth var ferdig med eiendomsmeglerutdannelsen og søkte på jobber. Har hun noen råd, basert på de årene med erfaring som hun har opparbeidet seg, som hun kunne ha gitt til den litt yngre, og nyutdannede utgaven av seg selv?

– Ikke tro at du skal være ferdig utlært etter tre år på skolen. Prøv å være ydmyk og lærevillig, bruk fullmektigtiden godt og vær aldri redd for å spørre om råd. I hvert fall ikke i Aktiv. Og hvis du har mulighet til å megle i et område du kjenner, så er ikke det noen ulempe. For meg har det vært verdifullt å kunne jobbe i et lokalsamfunn som jeg har et forhold til – samtidig som årene ute har lært meg å ikke ta sjøen og fjellet og den fantastiske naturen her på Stord som en selvfølge, avslutter megler ved Aktiv Sunnhordaland, Elisabeth Nonås Fylkesnes fornøyd.