– Megler i uken, bonde i helgen

Han bor på institusjon, er over gjennomsnittet interessert i arkitektur og gamle møbler og driver gård med ektemannen i Sverige.

Litt overraskende da, at han ikke har et mer avslappet forhold til flokkdyr.

– Sauene har rømt!

Det skulle ha vært en ryddig start på et portrettintervju med varme kanelboller og kaffe fra trakteren. Så tar hele opplegget en dramatisk vending i det journalist og fotograf har kjørt ut av landet ved Kornsjø og strekker på bena ved grensekafeen som også er kiosk, vaffelbod, loppemarked, nærbutikk og jernvarehandel.

Lars-Håkon Nohr, partner og daglig leder av Aktiv Halden, nå også ufrivillig sauebonde, skulle egentlig ha møtt oss på grensen for å vise veien den siste kilometeren. I stedet roper han veianvisninger inn i mobilen og legger på for å ringe sin mann, Lars Olav, han som er den egentlige bonden i forholdet.

Spol fem minutter frem og vi har parkert på tunet. Lars-Håkon har hentet en bøtte og fylt den med pellets – en sauedelikatesse, skal det vise seg – etter instruksjon fra Lars Olav.

Nede ved jernbanesporet står en svensk kjeledress fra Svenska Järnvägar og rapporterer om «fårsmitning» i mobilen. Litt lenger unna rusler saueflokken, som åpenbart synes gresset er grønnere på den andre siden.

Enda fem minutter senere og sauene er trygt repatriert med resten av flokken i fjøset der de vanligvis holder til. Lars-Håkon har røde roser i kinnene og nærmer seg makspuls og legger ikke skjul på at «gjeter» aldri har stått høyt på listen over drømmejobber.

– Jeg er så utrolig mye bedre på sånne utfordringer i jobbsammenheng, der jeg har en avklart rolle og tydelige oppgaver. Da går det greit å bli skubbet litt ut av komfortsonen. Hjemme er det annerledes. Det har hendt mer enn en gang at folk som kjenner meg fra jobben og treffer meg privat, opplever at de møter to versjoner av samme person. Og hjemme-varianten er nok mer bekvem med å betrakte sauesanking på avstand – eller i hvert fall delta sammen med en som vet hva han gjør, smiler Lars-Håkon.

Herskapelig på Högen

I briefen fra Aktiv før intervjuet sto det at Lars-Håkon er en fin fyr, at han er interessert i kunst og at han har et småbruk. Det viser seg ganske kjapt at det bare er det første som stemmer. For «kunst» i dette tilfellet er nok arkitektur og gamle møbler, mens «småbruk» uten problemer kan erstattes med et lite gods. Eller i hvert fall «gård». Högen gård.

– Högen er realiseringen av en drøm som Lars Olav og jeg hadde i mange år; å kjøpe en gård der vi kunne ha dyr, dyrke grønnsaker, roe ned i helgene og ha venner på besøk året rundt. Vi begynte for lenge siden å samle møbler og inventar, mens vi gikk på visninger og fulgte med på hva som dukket opp i markedet. Og for to år siden så vi dette stedet.

– Den opprinnelige familien som bodde her døde ut i 1949 og hele eiendommen har siden blitt forvaltet av en stiftelse – som solgte til oss. Ute i hagen står det en massiv bauta til minne om Hugo Berglund, sistemann ut, som vi ikke tør å fjerne. Ned mot veien er det spor av skyttergraver fra veldig langt tilbake og gravd inn i bakken der hovedhuset står, ligger det en bunkers fra krigen. Vi produserer vår egen varme med en sentralfyr som drives av en massiv vedpanne i kjelleren og har flerfoldige frysere fulle av sau, rådyr, elg, gås og villsvin. Hvis alt skjærer seg og butikkene er tomme for mat, kan vi og endel andre sannsynligvis holde det gående ganske lenge her ute.

Heltid, deltid og arbeidstid

Lars-Håkon skulle bli jurist. Så leste han en artikkel i Aftenposten om at alt for mange søkte seg inn på juss-studiet – med lite annet enn arbeidsledighet i vente.

– Jeg hadde familie i Halden som drev eget meglerkontor og en svoger som var arkitekt. Da jeg satt sammen med dem på familiehytta på Hvaler på midten av 90-tallet og lette i avisen etter en hybel i Oslo, lurte arkitekten på hvorfor jeg ikke heller ville gjøre noe som hadde med hus å gjøre. Han hadde sett meg tegne hus siden jeg var 8 år gammel og hadde skjønt at jeg var litt over gjennomsnittet interessert i arkitektur. Sammen plantet de idéen om at eiendomsmegler i realiteten var den perfekte kombinasjonen av juss og arkitektur, utdanningen var bare to år og behovet for meglere kom ikke til å bli noe mindre i fremtiden.

– Noen uker senere hadde jeg søkt, kommet inn og funnet et sted å bo. Samme høst startet jeg profesjonsstudiet på BI på Schous plass i Oslo. Alt var linet opp for to år med studier, to år praksis og en periode som megler i Oslo ­– det mest krevende markedet jeg kunne tenke meg. Og så, med erfaringen fra hovedstaden under beltet; tilbake til Østfold og eget kontor.

Men tilfeldighetene ville det annerledes.

– For å gjøre en kort historie lang (Lars-Håkon har på forhånd advart om at han kan være utfordrende å intervjue og ofte drar av gårde i litt andre retninger enn den journalisten staker ut, og han skuffer ikke); noen uker etter at jeg begynte å studere ringte megleren med eget kontor i Halden og lurte på om jeg hadde begynt på juss eller om jeg hadde endt opp på eiendomsmeglerstudiet. Da han hørte hva jeg drev med kunne han fortelle at han hadde jobb til meg – at det beste var om jeg kunne begynne med en gang. Resultatet var enda en endring i planene, deltidsstudium én uke hver måned og tre uker som megler på kontoret hans i Halden. Dermed brukte jeg fire år på å bli ferdig, men hadde unnagjort de to årene med praksis samtidig med at jeg ble autorisert og gikk så og si i null.

Tilfeldigvis – igjen

– De neste årene fortsatte jeg som megler ved det samme kontoret. Samtidig var det liten mulighet for å kunne overta virksomheten; eieren hadde to sønner som også hadde startet som meglere. Men jeg var fortsatt fast bestemt på at jeg ville ha min egen virksomhet i Halden-området og svarte positivt da en svensk kjede tok kontakt og lurte på om jeg var interessert i å være med å starte et kontor som skulle megle eiendommer langs Bohuslänkysten. Jeg sa opp jobben og skulle bare skrive under avtalene – da sjefen i Berg Sparebank i Halden ringte klokken ni en kveld med et tilbud det var umulig å avslå. De hadde besluttet å etablere et meglerkontor i Halden, de ville gjøre det med meg, lokalene vegg i vegg med banken sto klare og jeg fikk med startkapital som reduserte risikoen til nesten null.

Skjebnen, tilfeldigheter eller god forretningssans, uavhengig av hvilke krefter som hadde spilt inn bestemte Lars-Håkon seg for å hive seg rundt igjen. Han etablerte det som i dag er Aktiv Halden og bygget det sakte, men sikkert, opp til en virksomhet med 5 ansatte, sunn økonomi og en synlig posisjon i Østfold-byen. For selv om han påstår at han er modigere på jobb enn hjemme, kan det virke som om han har en generell risikotoleranse som gjør ham minst like egnet til å forvalte den norske oljeformuen, som et meglerkontor i distrikts-Norge. Og han innrømmer glatt at han heller jobber 200 prosent stilling selv og så ansetter, enn å ta sjansen på at en nyansatt klarer å jobbe seg opp en egen portefølje raskt nok til at han eller hun ikke blir en økonomisk belastning.

Dette er selvfølgelig greit å vite for alle nyutdannede meglere hvis du skulle slumpe til å lese dette samtidig med at Aktiv Halden søker etter flere ansatte: sjansen for at du kommer til dekket bord, i tillegg til at du får en fin sjef, er ganske stor.

Empati, teknologi og en dårlig taper

Over kjøkkenbordet på Högen, med utsikt til vannet over enger som fortsatt er grønne og lyden av skogen i bakgrunnen, er det lett å glemme at megleryrket er alt annet enn stillesittende. Hvis du i tillegg bygger opp en virksomhet og en arbeidsplass, blir det raskt mer jobb enn hjemmeliv. Lars-Håkon kjenner seg igjen.

– Jeg tar meg selv i å drømme noen ganger om en jobb der jeg kan gå rundt i skogen alene og merke trær som skal felles, tenne opp bål til lunsj og lage kokekaffe på medbragt kjele. Men så blir det vinter og så virker det ikke fullt så attraktivt allikevel. Og så er det jo selvfølgelig en grunn til at jeg har holdt på med dette såpass lenge nå; jeg synes helt oppriktig at det å være megler er en av de beste jobbene du kan ha.

Empati er et nøkkelord når Lars-Håkon skal beskrive både jobben og Aktiv. 

– Vi megler mange fine hus og mange helt vanlige hus, vi jobber mye – men ikke mer enn andre som har engasjerende jobber som de trives med – og jeg skal ikke gjøre noen hemmelighet av at det motiverer å ha en jobb der innsats også belønnes økonomisk. Det har gitt meg mange muligheter, blant annet Högen. Men helt grunnleggende opplever jeg at denne jobben, kjeden og bransjen handler om mennesker. Verdiene vi skaper skapes når vi kobler kjøpere med selgere – og det finnes ikke et vellykket salg som ikke også inkluderer en fornøyd kjøper, sier Lars-Håkon.

– Den mest verdifulle egenskapen, både når du megler et bestemt objekt og når du jobber for å etablere en langsiktig relasjon som gjør at en kjøper kommer tilbake som en selger, er empati. Evnen til å forstå andres behov, vite hva de trenger for å føle seg trygge i en salgssituasjon – og selvfølgelig hva som skal til for at de velger meg som megler når de har flere å velge mellom. Den siste biten er kanskje spesielt utfordrende for en som meg, med over gjennomsnittet sterkt konkurranseinstinkt; å forstå hvorfor noen kan finne på å be noen andre enn meg om å megle huset de skal selge. Når du legger til at jeg ikke er så god til å ta korreksjon – eller tilbakemelding som det også heter – kan du tenke deg at jeg har vært nødt til å jobbe endel med hvordan jeg håndterer å tape. Min foretrukne strategi er å gjøre en så god jobb, et så godt innsalg, at jeg ikke taper. Men i lengden er ikke det en bærekraftig løsning.

– Så handler selvfølgelig både jobben og bransjen om mye mer, ikke minst har det vært en rivende utvikling siden jeg begynte å megle på slutten av 90-tallet. IT-systemene effektiviserer og støtter det daglige arbeidet, vi forholder oss til regler om åpenhet, korrupsjon og terrorfinansiering som ikke var innarbeidet på samme måte for 15 – 20 år siden. På kjedenivå utveksler vi kunnskap meglere og kontorer imellom og har en løpende dialog, både digitalt og ansikt til ansikt. Og så er selve salget veldig annerledes: grundigere dokumentasjon, mer styling av objektene, særlig i byene, og strukturerte budrunder som ivaretar interessene til både kjøper og selger.

Tirsdag hver uke

Det som skiller hverdagen til Lars-Håkon fra flertallet av andre Aktiv-meglere, er eier- og lederrollen på kontoret i Halden. 

– Det betyr at jeg har en porsjon personalansvar og administrasjon i tillegg til meglerjobben. Men jeg tror det som kjennetegner meglere som også har ansvaret for små og store kontorer, er at de integrerer denne administrasjons- og lederbiten i hverdagens alle andre oppgaver. Jeg flytter for eksempel litt rundt på kontoret for å gjøre det lett å følge opp nyansatte eller å være tilgjengelig for spørsmål. Jeg tar alle visningene mine selv, men sjelden i helgene. Og i Halden har det blitt sånn at alle de andre meglerkontorene også legger sine visninger til uken, med unntak av hytter. Og så bruker jeg litt tid noen søndager på å få unna oppgaver som hoper seg opp og på å forberede uken. Vanskeligere er det egentlig ikke.

Det hjelper sannsynligvis at det meste i Halden ligger i gangavstand, ikke minst 500 kvadratmeter funkisbolig, hjemmet der Lars-Håkon og Lars Olav bor når de er i byen, tegnet av Arne Ødegaard i 1937. – Huset ble tidligere brukt som institusjon – for demente, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil.

Og med et sted som Högen blir det også enklere å roe ned innimellom slagene, lade batteriene, tilbringe tid med venner eller bare gå i skogen alene eller med wheaten-terrieren Ivo. 

– Å gå over engene her ute om morgenen, alene med bikkja, gir både ro og et litt annet perspektiv på livet. Før reiste vi mye mer og trengte av og til en ferie for å komme oss etter ferien. Nå våkner vi av et tranepar som lander nede ved vannet hver morgen i halvfemtiden før vi slumrer mot vekkerklokken litt senere. Du får naturen veldig nært innpå deg og selv om det alltid er noe som skal gjøres her ute, er vi flinke til å minne hverandre på at det er en tirsdag i neste uke også. Det er en god leveregel og ambisjonen min er å bruke den mer, også på jobb. Å slite seg helt ut i kampen for å vinne, er sannsynligvis et tapsprosjekt i lengden. Og som sagt; jeg hater å tape, smiler Lars-Håkon Nohr, eier og daglig leder hos Aktiv Halden.