MJØNDALEN Drammensveien 221

Tomt
828.5m²

Beskrivelse av tomt
Opparbeidet hagetomt med plen og beplantning. Robotgressklipper medfølger.

Beliggenhet
Eiendommen har en landlig beliggenhet i et område med landbruksarealer og spredt boligbebyggelse. I nærheten finnes Ytterkollen Grendehus, Ytterkollen ball-løkke, Sølfastøya og Pukerudlinna. Bussholdeplass rett ved, togstasjon på Gulskogen og i Mjøndalen. Eiendommen ligger midt mellom Mjøndalen sentrum og Gulskogen, ca. 3,5 km/7 minutter med bil begge veier for et stort utvalg av forretninger, barnehager, skoler og øvrig servicetilbud. Informasjon om Ytterkollen velforening og Ytterkollen grendehus finner du her: www.ytterkollen.no.

Adkomst
Se kartskisse i annonsen på FINN.no. Det vil bli skiltet til annonserte fellesvisninger.

Barnehage/skole/fritid
Barnehager Gulskogen barnehage - 5 min med bil Teknabarnehagen Tellus - 5 min med bil Rødgata barnehage - 5 min med bil Skoler Rødskog skole (1-7 kl.) - 6 min med bil Mjøndalen skole (1-7 kl.) - 7 min med bil Gulskogen skole (1-10 kl.) - 8 min med bil Veiavangen ungdomsskole (8-10 kl.) - 9 min med bil Akademiet ungdomsskole Drammen (8-10 kl.) - 9 min med bil Sport og trening Ytterkollen ballbane - 17 min gange Ballspill, fotball 1.5 km Gulskogen idrettspark - 5 min med bil Ballspill, fotball, sandvolleyball 3.6 km Sporty24 Mjøndalen - 7 min med bil Family Sports Club Mjøndalen - 8 min med bil Se vedlagt nabolagsprofil for mer informasjon.

Byggemåte
ENEBOLIG

Utvendig:

Taktekking: Taket er tekket med stål/aluminiumplater. Besiktiget fra bakkenivå.

Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Takrenner og nedløp er av metall.

Takkonstruksjon/Loft: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon. Undertaket er av rupanel, og det er kaldtloft.

Yttervegger/Veggkonstruksjon: Ytterveggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår og liggende bordkledning.

Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Vinduene er malte med 2-lags glass. E.

Kjellervinduer: Kjellervinduene er malte vinduer med 1-lags glass.

Innvendig:

Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: Målte høydeforskjell inntil 15mm Retningsavvikene er målt innenfor toleransekravene i henhold til NS 3600, som er: Lokalt <10 mm og totalt <15 mm.

Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: Det er mursteinspipe med nytt røykrør og vedovn.

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): Gulvet har belegg, og veggene er innvendig utforede på deler av grunnmur. Hulltaking er foretatt.

Tomteforhold:

Byggegrunn: Byggegrunnen er ukjent.

Grunnmur og fundamenter: Grunnmuren er av betong.

Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering: Avløpsledningene er av støpejernsrør før 1990 og er tilknyttet offentlig avløp via private stikkledninger. Vannledningen er av plast (PEL eller PE) og er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger.

TG2
Nedløp, beslag og skorsteiner over tak
Det er påvist avvik i beslagløsninger.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Taket mangler snøfangere. Det er registrert fuktskjolder ved en takgjennomføring fra loft. Konsekvens: Manglende snøfangere kan medføre risiko for at snø og is raser ned fra taket og treffer personer eller gjenstander nedenfor. Fuktskjolder ved gjennomføring kan indikere tidligere eller mulig pågående svikt i tettingen. Tiltak: Behov for snøfangere bør vurderes og nødvendige snøfangere monteres av fagkyndig/takentreprenør snarlig der det er fare for ferdsel nedenfor. Gjennomføring med fuktsymptomer bør kontrolleres nærmere for eventuell utetthet. TG2 settes fordi taket mangler snøfangere, noe som kan gi økt sikkerhetsrisiko ved snø- og isras.

Takkonstruksjon/Loft
Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen.
Konsekvens/tiltak: Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Avvik rundt gjennomføringer kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre tetting rundt gjennomføringene for å sikre en tett og varig løsning. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Loftet har ikke forsvarlig gangbar tilkomst og er kun undersøkt visuelt fra loftsluke, stående i gardintrapp. Undersøkelsen er derfor begrenset til de delene som var synlige fra luken. Det er registrert misfarging/fuktskjolder i undertaket, tydeligst ved en rør-/kanalgjennomføring. Ingen vesentlige skjevheter eller deformasjoner ble observert i synlige deler av takkonstruksjonen. Det er synlig ventilasjon i gavl, men luftingen av hele takkonstruksjonen kunne ikke kontrolleres. Dokumentasjon på utførelse eller tidligere arbeider foreligger ikke. Konsekvens: Begrenset tilkomst medfører at deler av konstruksjonen, gjennomføringer, ventilasjonsforhold og eventuelle skjulte fukt- eller råteskader ikke kunne kontrolleres. Fuktskjolder kan skyldes tidligere eller pågående lekkasje eller kondens. Tiltak: Det anbefales å etablere sikker tilgang og få loftet undersøkt nærmere av fagkyndig. Misfargede områder bør kontrolleres med fuktmåling og stikktaking, og gjennomføringer samt ventilasjonsforhold bør undersøkes nærmere. TG2 settes fordi loftet ikke er tilgjengelig for full inspeksjon, dokumentasjon på utførelsen mangler, og det er registrert fuktsymptomer samt usikker ventilering.

Yttervegger/Veggkonstruksjon
Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting).
Konsekvens/tiltak: Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Ytterveggene har malt trekledning. Det er registrert lokale råteskader og oppsprekking i nedre del av enkelte kledningsbord, bekreftet ved stikktaking. I et lokalt kontrollpunkt var det mulig å se inn bak kledningen. Luftingen i nedre kant fremstår begrenset, og det er ikke synlig etablert gnagesikring/musetetting. Konsekvens: Mangelfull lufting bak kledningen reduserer uttørkingen og kan bidra til videre fukt- og råteutvikling. Manglende gnagesikring øker risikoen for at mus og andre smågnagere kan komme inn bak kledningen og videre inn i konstruksjonen. Lokale råteskader vil kunne utvikle seg dersom fuktbelastningen fortsetter. Tiltak: Skadde kledningsbord bør skiftes av tømrer innen 1?2 år. Ved utskifting bør luftespalte og avslutning i nedkant kontrolleres og utbedres slik at kledningen får tilfredsstillende ventilering. Det bør samtidig etableres gnagesikring/musetetting. TG2 settes fordi det er påvist punktvise råteskader i trekledningen, begrenset lufting i nedre kant og manglende synlig gnagesikring. Forholdene kan gi forkortet levetid og økt risiko for videre skade.

Vinduer og takvinduer/takluker/overlys
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse.

Kjellervinduer
Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. TG2 settes da kjellervinduer har usikker fremtidig funksjon siden de er eldre enn 35 år.

Terrasser og plattinger på terreng
Det er symptom på eller registrerte skader på overflater.
Konsekvens/tiltak: Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Terrassen er oppført som trekonstruksjon understøttet mot terreng. Terrassebord, trapp og rekkverk fremstår betydelig værslitt. Det er registrert grånet treverk, begroing samt avflassing og oppsprekking i overflatebehandlingen på rekkverket. Tilgjengelige deler av bjelkelag og understøttelse er visuelt kontrollert uten at det er påvist større deformasjoner eller tydelig konstruksjonssvikt. Rekkverkshøyden er målt til ca. 0,85 m. Konsekvens: Manglende vedlikehold og værslitasje øker risikoen for videre nedbrytning og etter hvert råteskader i terrassebord, rekkverk og bærende treverk. For lavt rekkverk gir redusert fallsikkerhet sammenlignet med dagens sikkerhetsnivå. Tiltak: Rekkverket bør bygges om/forhøyes og åpningene sikres av tømrer slik at dagens sikkerhetsnivå ivaretas. Trappens behov for håndløper/sidesikring bør samtidig vurderes. Terrasse, trapp og rekkverk bør vedlikeholdes, og skadde eller svekkede bord bør skiftes. Bærende treverk og understøttelse bør kontrolleres med stikktaking ved vedlikeholdsarbeidet. TG2 settes fordi terrasse, trapp og rekkverk har tydelig vær- og overflateslitasje med oppsprekking og avflassing, som gir behov for vedlikehold og lokal utbedring. Rekkverkets høyde rapporteres i tillegg som eget HMS-avvik etter dagens forskriftsnivå.

Etasje - Bad - Dokumentasjon for våtrom
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader.
Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. Det foreligger ingen dokumentasjon på utførelse av membran/vanntett sjikt, tilslutning mot sluk, gjennomføringer, terskel eller overganger mellom gulv og vegg. Eventuell diffusjonstetting mot kald sone er heller ikke dokumentert. Konsekvens: Uten dokumentasjon kan det ikke verifiseres om membran, sluktilslutning, gjennomføringer og øvrige skjulte detaljer er fagmessig utført og tette. Dette gir økt usikkerhet og risiko for skjulte fuktskader. Tiltak: Dersom dokumentasjon finnes, bør denne innhentes. Ved videre bruk må våtrommets alder og øvrige registrerte avvik tas med i risikovurderingen. Ved rehabilitering bør nytt våtrom dokumenteres med foto, produktdokumentasjon og annen relevant dokumentasjon på utførelsen. TG2 settes fordi utførelsen av vanntett sjikt og relevante skjulte detaljer ikke er dokumentert, og dokumentasjonskravene etter NS 3600:2025 er dermed ikke oppfylt.

Etasje - Bad - Overflater gulv
Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker.
Konsekvens/tiltak: Sprekker i fliser på våtrom kan gi åpninger for fuktinntrengning bak flislaget. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Fliser må skiftes. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å fjerne skadet fugemasse og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også undersøkes om sprekkene skyldes bevegelser eller feil i underlaget, og eventuelle årsaker må utbedres for å hindre videre skade. Gulvet er flislagt med mosaikkfliser. Det er registrert lokale sprekker i enkelte fliser og fuger. Gulvet har tydelige ujevnheter og relativt kraftig fall mot sluk. Lokalt ved sluket er fall målt med digitalt vater til ca. 44 mm/m. Konsekvens: Sprukne fliser og fuger kan skyldes bevegelser eller ujevnheter i underlaget. Fliser og fuger er ikke det vanntette sjiktet, men skadene kan medføre økt vannbelastning på underliggende tettesjikt og kan utvikle seg videre. Det kraftige og ujevne fallet reduserer brukskomforten, men avrenningsfunksjonen mot sluk fremstår ivaretatt. Tiltak: Årsaken til sprekkene bør vurderes i forbindelse med planlagt rehabilitering av våtrommet. Skadde fliser og fuger bør utbedres av fagkyndig. På grunn av våtrommets øvrige alder og usikkerhet rundt tettesjikt anbefales ikke isolert utskifting av fliser som eneste langsiktige tiltak dersom badet skal rehabiliteres. TG2 settes fordi det er påvist lokale sprekker i mosaikkfliser og fuger.

Etasje - Bad - Ventilasjon
Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig.
Konsekvens/tiltak: Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Våtrommet ventileres naturlig via veggventiler. Det er ikke registrert mekanisk avtrekk. Det mangler spalte under døren eller annen tydelig løsning for tilluft/overstrømning til rommet. Konsekvens: Når tilluftsmuligheten er begrenset, kan luftutskiftningen bli utilstrekkelig selv om det finnes veggventiler. Dette kan føre til høyere luftfuktighet etter dusjing, langsommere uttørking av overflater og økt risiko for kondens, misfarging og fuktrelaterte skader over tid. Tiltak: Det anbefales å forbedre ventilasjonen. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft, for eksempel spalte under dør eller annen overstrømningsløsning, og det bør vurderes montering av mekanisk avtrekk til det fri. Arbeidet bør utføres av fagkyndig. TG2 settes fordi våtrommet kun har naturlig ventilasjon og mangler tilfredsstillende tilluft/overstrømning. Dette gir begrenset luftutskiftning og økt risiko for fuktbelastning ved normal bruk.

Kjeller - Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader.
Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. Det foreligger ingen dokumentasjon på utførelse av membran/vanntett sjikt, tilslutning mot sluk, gjennomføringer, terskel eller overganger mellom gulv og vegg. Eventuell diffusjonstetting mot kald sone er heller ikke dokumentert. Konsekvens: Uten dokumentasjon kan det ikke verifiseres om membran, sluktilslutning, gjennomføringer og øvrige skjulte detaljer er fagmessig utført og tette. Dette gir økt usikkerhet og risiko for skjulte fuktskader. Tiltak: Dersom dokumentasjon finnes, bør denne innhentes. Ved videre bruk må våtrommets alder og øvrige registrerte avvik tas med i risikovurderingen. Ved rehabilitering bør nytt våtrom dokumenteres med foto, produktdokumentasjon og annen relevant dokumentasjon på utførelsen. TG2 settes fordi utførelsen av vanntett sjikt og relevante skjulte detaljer ikke er dokumentert, og dokumentasjonskravene etter NS 3600:2025 er dermed ikke oppfylt.

Kjeller - Vaskerom - Overflater, vegger og himling
Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen.
Konsekvens/tiltak: Bom (hulrom) under fliser indikerer at de ikke er godt nok festet, noe som øker risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Dette kan også gi åpninger for fuktinntrengning og på sikt føre til skader i underliggende konstruksjon. Riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å utbedre skadde fuger ved å fjerne løse eller sprukne fugemasser og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også kontrolleres om det foreligger underliggende årsaker, som bevegelser eller svikt i underlaget, og eventuelt utbedre disse. Det er registrert bom/hul lyd under enkelte veggfliser samt riss og sprekker i fuger. Konsekvens: Bom under fliser kan tyde på redusert vedheft mellom flis og underlag. Riss og sprekker i fuger kan skyldes bevegelser i underlaget og kan føre til økt vannbelastning bak flislaget i våtsonen. Dersom utviklingen fortsetter, kan fliser løsne og skader i underlaget eller tettesjiktet oppstå eller forverres. Tiltak: Årsaken til bom og sprekkdannelser bør undersøkes nærmere av fagkyndig i forbindelse med planlagt rehabilitering av våtrommet. Løse eller skadde fliser og fuger bør utbedres, og underlaget bør kontrolleres samtidig. TG2 settes fordi det er påvist bom under veggfliser og riss/sprekker i fuger, som viser svekkelser i overflaten og gir risiko for videre skadeutvikling.

Kjeller - Vaskerom - Overflater gulv
Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under).
Konsekvens/tiltak: Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. Gulvet er flislagt med eldre keramiske fliser. Fall er stikkprøvemålt med digitalt vater til ca. 6?10 mm/m i kontrollerte områder. Gulvet har begrenset fall mot sluk over deler av rommet, uten registrert motfall. Det er også registrert bom/hul lyd under enkelte fliser, som indikerer redusert vedheft mellom flis og underlag. Konsekvens: Begrenset fall kan medføre at lekkasjevann fra deler av rommet ikke ledes sikkert til sluk. Bom under fliser kan over tid føre til videre løsning, oppsprekking eller skade på flislaget, særlig ved belastning eller bevegelser i underlaget. Tiltak: Fallforhold og flisoverflater bør utbedres i forbindelse med planlagt rehabilitering av vaskerommet. Fliser med bom bør tas opp ved rehabilitering, og underlaget bør kontrolleres før nytt gulv etableres med tilfredsstillende fall og sikker avrenning til sluk. TG2 settes fordi gulvet har begrensede fallforhold og det er påvist bom under enkelte fliser. Forholdene gir redusert funksjon og økt risiko for videre skadeutvikling.

Kjeller - Vaskerom - Ventilasjon
Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig.
Konsekvens/tiltak: Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Våtrommet ventileres naturlig via veggventil. Det er ikke registrert mekanisk avtrekk. Det mangler spalte under døren eller annen tydelig løsning for tilluft/overstrømning til rommet. Konsekvens: Når tilluftsmuligheten er begrenset, kan luftutskiftningen bli utilstrekkelig selv om det finnes veggventiler. Dette kan føre til høyere luftfuktighet etter dusjing, langsommere uttørking av overflater og økt risiko for kondens, misfarging og fuktrelaterte skader over tid. Tiltak: Det anbefales å forbedre ventilasjonen. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft, for eksempel spalte under dør eller annen overstrømningsløsning, og det bør vurderes montering av mekanisk avtrekk til det fri. Arbeidet bør utføres av fagkyndig. TG2 settes fordi våtrommet kun har naturlig ventilasjon og mangler tilfredsstillende tilluft/overstrømning. Dette gir begrenset luftutskiftning og økt risiko for fuktbelastning ved normal bruk.

Innvendige vannledninger
Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Synlige vannrør består i hovedsak av kobberrør som vurderes å være fra byggeåret, ca. 1960. Konsekvens: Eldre kobberrør har begrenset gjenværende levetid og økt risiko for lekkasje som følge av materialtretthet, korrosjon og aldring i skjøter og koblinger. Fravær av lekkasje på befaringstidspunktet utelukker ikke framtidig svikt. Tiltak: Røranlegget bør følges opp jevnlig, og utskifting av eldre kobberrør bør påregnes i forbindelse med framtidig rehabilitering. Ved tegn til lekkasje, korrosjon eller svekkede skjøter bør rørlegger kontaktes snarlig. TG2 settes fordi kobberrørene vurderes å være vesentlig eldre enn 33 år og dermed har passert en betydelig del av forventet brukstid, selv om det ikke er registrert aktiv lekkasje eller annen funksjonssvikt.

Innvendige avløpsrør
Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Synlige avløpsledninger i kjeller består hovedsakelig av støpejernsrør som vurderes å være fra byggeåret, ca. 1960. Det er registrert aldersrelatert overflatekorrosjon og slitasje på enkelte rør og skjøter. Konsekvens: Støpejernsrørene har betydelig alder og dermed økt risiko for innvendig korrosjon, redusert godstykkelse, avleiringer og framtidig lekkasje eller redusert avrenning. Tilstanden på innsiden av rørene kan ikke vurderes ved vanlig visuell kontroll. Tiltak: Avløpsanlegget bør følges opp jevnlig. Det anbefales å påregne utskifting eller rehabilitering av de eldre støpejernsrørene i forbindelse med framtidig oppgradering. Ved symptomer som lukt, treg avrenning, lekkasje eller gjentatte tilstoppinger bør anlegget undersøkes av rørlegger, eventuelt med kamerakontroll. TG2 settes fordi støpejernsrørene vurderes å være vesentlig eldre enn 33 år og har passert en betydelig del av forventet brukstid, selv om det ikke er registrert aktiv lekkasje eller tydelig funksjonssvikt ved befaringen.

Varmtvannsbereder/tank
Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Konsekvens: Høy alder medfører økt sannsynlighet for svekkelse av tank, ventiler og tilkoblinger. Dette gir økt risiko for lekkasje eller plutselig funksjonssvikt, selv om berederen fremstår uten synlige skader ved befaringen. Tiltak: Utskifting av berederen bør påregnes innen kortere tid som følge av alder. Bereder og tilkoblinger bør kontrolleres av rørlegger, og utskifting anbefales før det oppstår lekkasje eller funksjonssvikt. TG2 settes fordi varmtvannsberederen er eldre enn 20 år og dermed har økt risiko for framtidig funksjonssvikt og lekkasje, selv om det ikke ble påvist aktive skader ved befaringen.

Grunnmur og fundamenter
Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren.
Konsekvens/tiltak: Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det er registrert enkelte riss og mindre sprekkdannelser i grunnmuren. Utvendig ses en hovedsakelig vertikal sprekk, og innvendig ses en mindre sprekk som delvis følger horisontal fuge i muren. Det er ikke registrert større åpninger, omfattende deformasjoner, utsiging av masser eller karakteristiske skråriss som tydelig indikerer setningsskade. Konsekvens: Riss og sprekker kan skyldes normale bevegelser, svinn eller mindre bevegelser i konstruksjonen. Sprekkene kan over tid utvikle seg og kan også gi økt mulighet for fuktinntrengning dersom de står åpne mot terreng. Det er ikke observert forhold som tilsier alvorlig bæresvikt på befaringstidspunktet. Tiltak: Sprekkene bør følges over tid for å kontrollere om bredde eller omfang endrer seg. Utvendige åpne sprekker bør tettes/repareres med egnet metode av fagkyndig. Ved påvist utvikling, økende sprekkbredde eller nye skråriss bør grunnmur og fundamentering undersøkes nærmere av bygningskyndig/ingeniør. TG2 settes fordi det er påvist sprekkdannelser i grunnmuren som representerer et avvik, men uten synlige tegn til større setningsskade, omfattende deformasjon eller konstruksjonssvikt.

Terrengforhold
Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren.
Konsekvens/tiltak: Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Eiendommen ligger i henhold til kommuneplanen innenfor hensynssone for flomfare fra sidevassdrag. Ved befaring var terrenget tilgjengelig og det ble ikke observert stående vann. Terrenget rundt bygningen fremstår i hovedsak relativt flatt. Enkelte partier med grus og belegningsstein ligger tett inntil grunnmuren og har begrenset synlig fall bort fra bygningen. Konsekvens: Mangelfullt eller begrenset fall bort fra grunnmur kan medføre at overflatevann blir stående eller ledes mot fundament og kjellervegger. Dette øker fuktbelastningen på konstruksjoner mot terreng. Risikoen vurderes som ytterligere relevant fordi eiendommen ligger i hensynssone for flomfare. Tiltak: Terreng og faste dekker nær grunnmuren bør justeres slik at overflatevann ledes sikkert bort fra bygningen. Overvannshåndtering og avledning fra nedløp bør samtidig kontrolleres. På grunn av registrert flomfare anbefales det å følge kommunale føringer for området og være særlig oppmerksom på vannbelastning ved kraftig nedbør og høy vannføring. TG2 settes fordi eiendommen ligger i dokumentert hensynssone for flomfare, samtidig som enkelte terrengpartier nær grunnmuren har begrenset fall bort fra bygningen. Forholdene gir økt risiko for vann- og fuktbelastning mot konstruksjoner under terreng.

Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering
Det er fravær av stakekum/stakepunkt på stikkledning. Det er ikke påvist utvendig stengeventil (stoppekran). Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Fravær av stakekum eller stakepunkt på stikkledning kan gjøre det vanskelig å utføre rensing og vedlikehold av avløpssystemet. Dette kan føre til økt risiko for tilstopping, tilbakeslag og eventuelle vannskader. Manglende utvendig stoppekran kan gjøre det vanskelig å stenge vannet raskt ved lekkasje, med økt risiko for vannskader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Utvendige vann- og avløpsledninger ligger hovedsakelig skjult og kunne ikke inspiseres direkte. Det foreligger ikke dokumentasjon på alder, materiale eller eventuell utskifting. Det er ikke registrert opplysninger om gjentatte avløpsproblemer, redusert vanntrykk, lekkasje eller annen funksjonssvikt ved befaring. Konsekvens: Eldre eller ukjente stikkledninger kan ha redusert restlevetid, og skader kan utvikle seg uten synlige symptomer. Eventuell svikt kan føre til lekkasje, tilbakeslag, redusert kapasitet eller behov for utskifting. Tiltak: Alder og materiale på utvendige vann- og avløpsledninger bør avklares gjennom tilgjengelig dokumentasjon eller opplysninger fra kommunen/eier. Dersom ledningene er fra byggeår og har passert normal forventet levetid, bør tilstanden følges opp og eventuell kamerakontroll av avløpsledning vurderes. Utvendig stoppekran og stakepunkt bør lokaliseres og merkes dersom dette ikke allerede er kjent. TG2 settes da ledningenes alder og utførelse antas å være eldre og ha begrenset gjenværende levetid, selv om det ikke er registrert aktiv funksjonssvikt ved befaring.

TG3
Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)
Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp. Det er påvist konstruksjon med skaderisiko (avvik fra faglig god utførelse/oppbygging).
Konsekvens/tiltak: Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og utbedre forholdet, samt reparere eller fornye skadede overflater. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Tegn på svertesopp eller muggsopp i rom under terreng indikerer fuktproblemer. Dette kan føre til dårlig inneklima, helseplager og videre nedbrytning av materialer. Konstruksjoner med skaderisiko i rom under terreng har økt sannsynlighet for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon eller ombygging til en mer robust løsning. I rom under terreng er det registrert omfattende fuktskjolder, misfarging og avskalling/nedbrytning av overflatebehandling langs nedre del av flere vegger. Det ses mørk/prikket vekst som vurderes som symptomer på svertesopp/muggsopp. Ved hulltaking i innforet vegg ble konstruksjonen undersøkt med Protimeter MMS2. Det ble målt 23,5 vekt-% trefukt i treverk. Klimamåling i hulrommet viste 21,2 °C og 76,7 % relativ luftfuktighet, med beregnet duggpunkt 17,0 °C. Det ble ikke visuelt konstatert råteskade i selve målepunktet. Konsekvens: Fuktbelastningen er på et nivå som gir høy risiko for videre muggsoppvekst, råte og nedbrytning av trebaserte materialer. Synlige fuktskader viser at forholdet ikke bare er en teoretisk risiko. Fukt og mikrobiell vekst kan også påvirke inneklimaet. Årsaken kan være mangelfull drenering/fuktsikring, kapillært fuktopptak, kondens eller en kombinasjon av disse, men dette er ikke endelig avklart. Tiltak: Fuktårsaken og skadeomfanget bør undersøkes snarlig av fagkyndig med kompetanse på fukt og bygningsfysikk. Innforede konstruksjoner bør åpnes i nødvendig omfang for å kartlegge eventuell skjult skade. Drenering, utvendig fuktsikring og terrengforhold må vurderes sammen med innvendige funn. Fuktskadede og eventuelt mikrobiologisk angrepne materialer må fjernes/utbedres etter at fuktkilden er håndtert. Rommet bør ikke innredes eller overflatebehandles før konstruksjonene er dokumentert tørre. TG3 settes fordi det er konstatert omfattende fuktpåvirkning og overflateskader i rom under terreng, samtidig som hulltaking viser høyt fuktnivå i trekonstruksjonen. Dette samsvarer med NS 3600-kriteriene for TG3 ved konstatert fuktskade og skade knyttet til muggsoppvekst.

Etasje - Bad - Generell
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Konsekvens/tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet har overflater som kan være oppgradert i nyere tid, men det foreligger ingen dokumentasjon på når eller i hvilket omfang arbeidene er utført. Sluket fremstår som eldre, og det er ikke dokumentert at sluk, membran eller øvrig vanntett sjikt er skiftet. Det kan derfor ikke legges til grunn at våtrommet er fullrehabilitert. Konsekvens: Dersom kun overflatene er fornyet, mens sluk og tettesjikt er eldre, vil våtrommet fortsatt ha den tekniske risikoen og begrensede restlevetiden til den underliggende opprinnelige konstruksjonen. Tiltak: Det anbefales å planlegge full oppgradering av våtrommet med nytt sluk, dokumentert vanntett sjikt og løsninger tilpasset normal bruk. Eventuell dokumentasjon på tidligere full rehabilitering vil kunne endre vurderingen. TG3 settes fordi våtrommets alder og omfang av eventuell rehabilitering ikke er dokumentert, samtidig som sluket fremstår som eldre og det ikke er dokumentert at sluk, membran og øvrig vanntett sjikt er fornyet. Overflatene kan være oppgradert i senere tid, men dette dokumenterer ikke at den skjulte våtromsoppbyggingen er rehabilitert. Det legges derfor til grunn at sentrale deler av tettesjiktet kan være fra eldre utførelse, med vesentlig redusert forventet restlevetid og økt risiko for lekkasje og fuktskade.

Etasje - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk
Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone,. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjonen. Det anbefales å utbedre gjennomføringene med korrekt tetting. Årsaken til avviket bør avklares, og arbeidet bør utføres i henhold til gjeldende våtromsnorm. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Våtrommet har et eldre soilsluk. Vanntett sjikt/membran er ikke synlig eller dokumentert, og det foreligger ikke opplysninger som dokumenterer at sluk og tettesjikt er fornyet ved eventuell senere overflateoppussing. Tilslutningen mellom vanntett sjikt og sluk kan derfor ikke verifiseres. Det er flere rørgjennomføringer gjennom gulvet i våtsone. Rundt disse er det synlig fugemasse/overflatetetting, men det er ikke synlig eller dokumentert mansjett eller annen sikker tilslutning til vanntett sjikt. Det er ikke registrert sikre tegn på aktiv lekkasje ved sluk eller gjennomføringer. Høydeforskjellen fra topp slukrist til topp ved dørterskel er målt til ca. 80 mm. Konsekvens: Når sluk, tettesjikt og overgangene rundt gjennomføringer har ukjent alder og utførelse, kan tilfredsstillende tettefunksjon ikke dokumenteres. Eldre sluk og tettesjikt har redusert forventet restlevetid, og mangelfullt dokumenterte gjennomføringer gir økt risiko for at vann kan trenge inn i gulv- og veggkonstruksjoner. Eventuelle lekkasjer kan utvikle skjulte fuktskader før de blir synlige. Tiltak: Det bør planlegges full rehabilitering av våtrommet med nytt sluk, nytt dokumentert vanntett sjikt og fagmessige tilslutninger ved sluk, rørgjennomføringer og øvrige overganger. Arbeidene bør utføres av kvalifisert våtromsentreprenør. Inntil rehabilitering bør våtrommet brukes med aktsomhet og følges opp for tegn til lekkasje eller fuktskade. TG3 settes fordi våtrommet har en eldre våtromsløsning med soilsluk og ukjent/udokumentert vanntett sjikt, samtidig som tilslutning mot sluk og rørgjennomføringer ikke kan verifiseres som fagmessig utført. Dette gir usikker fremtidig tettefunksjon og økt risiko for skjulte fuktskader. Høydeforskjellen ved terskel er tilfredsstillende og trekker ikke vurderingen opp.

Kjeller - Vaskerom - Generell
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Konsekvens/tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Vaskerommet i kjeller fremstår med eldre gulv- og veggoverflater, eldre sluk og synlige rørføringer. Det foreligger ikke dokumentasjon eller opplysninger som viser at våtrommet er fullrehabilitert i nyere tid. Det legges derfor til grunn at sentrale deler av våtromsoppbyggingen er fra eldre utførelse. Konsekvens: Eldre våtromsløsninger har begrenset forventet restlevetid, og tettefunksjonen for sluk, membran/tettesjikt og overganger kan ikke dokumenteres. Risikoen for lekkasje og skjulte fuktskader øker med alder. Tiltak: Det bør planlegges full rehabilitering av vaskerommet med nytt sluk, nytt dokumentert vanntett sjikt og fagmessige løsninger ved rørgjennomføringer, overganger og avrenning. TG3 settes fordi rommet fremstår som etablert før år 2000 og det ikke foreligger dokumentasjon på nyere full rehabilitering. Eldre våtromsløsning gir usikker fremtidig tettefunksjon og behov for full oppgradering.

Kjeller - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk
Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone,. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I fohold til krav i forskrift på befaringstidspunktet).
Konsekvens/tiltak: Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjonen. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Vaskerommet fremstår som et eldre våtrom uten dokumentasjon på nyere full rehabilitering. Sluket er av eldre type og er utført uten klemring. Det er heller ikke synlige tegn til slukmansjett eller annen sikker membrantilslutning mot sluket. Vanntett sjikt for øvrig er ikke dokumentert. Det er i tillegg flere gjennomføringer i gulv/konstruksjon hvor tilfredsstillende tetting ikke er synlig eller dokumentert. Høydeforskjellen fra topp slukrist til gulv ved terskel er målt til ca. 15 mm. Konsekvens: Manglende klemring og fravær av synlig/dokumentert membrantilslutning ved sluket gir økt risiko for at vann kan trenge ned langs sluket og inn i gulvkonstruksjonen. Sammen med eldre våtromsoppbygging og lav høydeforskjell ved terskel gir dette usikker tettefunksjon og økt risiko for skjulte fuktskader. Tiltak: Det bør planlegges full rehabilitering av vaskerommet. Sluket bør skiftes, og det bør etableres nytt dokumentert vanntett sjikt med fagmessig tilslutning til sluk og gjennomføringer. Samtidig bør fallforhold og høydeforskjell ved terskel utbedres. Arbeidet bør utføres av kvalifisert våtromsentreprenør. TG3 settes fordi våtrommet har eldre våtromsløsning, sluk uten klemring og uten synlig slukmansjett eller annen sikker membrantilslutning. Tettefunksjonen kan derfor ikke anses som tilfredsstillende eller ha påregnelig restlevetid. I tillegg er høydeforskjellen ved terskel kun ca. 15 mm.

Fuktsikring og drenering
Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag).
Konsekvens/tiltak: Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Omfattende fuktinntrengning og fuktskader kan føre til betydelig nedbrytning av konstruksjonen, med risiko for mugg, råte, redusert bæreevne og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. Det er registrert omfattende fuktrelaterte skader på innvendige grunnmursflater i kjeller, med avflassing av overflatebehandling/puss, misfarging og utfellinger. Skadene er mest fremtredende i nedre del av veggene mot terreng. Utvendig fuktsikring og dreneringsløsning er ikke dokumentert, og oppbyggingen under terreng er ikke tilgjengelig for direkte kontroll. Det er tidligere målt ca. 23,5 vekt-% fukt i bunnsvill i innforet vegg samt 76,7 % RH i pilothull. Konsekvens: Funnene viser at kjellerkonstruksjonen er utsatt for betydelig fuktbelastning. Ved fortsatt fukttilførsel kan overflater og konstruksjoner få ytterligere nedbrytning, og organiske materialer kan utvikle mugg- og råteskader. Skadebildet indikerer at eksisterende drenering og/eller fuktsikring ikke har tilfredsstillende funksjon. Tiltak: Årsaken til fuktinntrengningen bør avklares av fagkyndig. Det anbefales nærmere undersøkelse av utvendig drenering, grunnmursbeskyttelse, terreng- og overvannshåndtering. På bakgrunn av skadeomfanget må det påregnes tiltak på drenering/fuktsikring, herunder eventuell oppgraving og etablering av ny utvendig fuktsikring og drenering. Fuktskadede innvendige overflater og eventuelle organiske materialer bør først utbedres etter at utvendig fukttilførsel er redusert. TG3 settes fordi det er registrert omfattende fuktrelaterte skader og symptomer på funksjonssvikt i fuktsikring/drenering, med avflassing, utfellinger og dokumentert forhøyet fuktnivå i kjellerkonstruksjonen. Dette samsvarer med TG3-kriteriene i NS 3600:2025 for påvist skade/funksjonssvikt og omfattende fuktinntrengning eller avflassing/utfelling.

TGIU
Kjeller - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom
Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk umulig da det er betongvegger. Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart.
Konsekvens/tiltak: Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade).

Helse, miljø og sikkerhet
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Avvik:. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE.
Konsekvens/tiltak: Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Omfattende fuktpåvirkning og tydelige symptomer på muggsopp i et innvendig rom kan påvirke inneklima og helse. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Eiendommen ligger ifølge kommuneplanen i hensynssone for flomfare fra sidevassdrag. Det foreligger dermed en dokumentert flomrisiko for området, selv om det ikke nødvendigvis er observert stående vann eller akutte terrengrelaterte forhold ved befaringen. Konsekvens: Plassering i hensynssone for flom innebærer at eiendommen kan være utsatt for oversvømmelse eller økt vannbelastning ved kraftig nedbør, snøsmelting eller høy vannføring i nærliggende vassdrag. Dette kan øke belastningen på terreng, drenering og konstruksjoner mot grunn, og kan ved ugunstige forhold føre til fuktinntrengning og skader. Tiltak: Opplysningen om flomfare bør tas med videre ved planlegging av vedlikehold og tiltak på eiendommen. Eier bør følge kommunale/NVE-relaterte anbefalinger for området og sørge for at terreng, overvannshåndtering og drenering leder vann bort fra bygningen. Ved planlagte terrengarbeider eller større tiltak bør lokal flomrisiko vurderes nærmere.

Sammendrag selgers egenerklæring
Eiendommen selges for et dødsbo, og arvingene har liten eller ingen kjennskap til eiendommens kvaliteter og feil/mangler. Det oppfordres derfor til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand av teknisk fagkyndig. I den forbindelse har selger utarbeidet en egenerklæring, men det er ingen avkrysninger i erklæringen.

Innhold
1. etasje: Vindfang, gang, 2 soverom, bad/wc, kjøkken, stue med utgang til terrasse. Boligen er opprinnelig tegnet med 3 soverom, men arealet er tillagt stuen. Kjeller: Gang, lagerrom, vaskerom, 3 boder/kjellerrom. Dobbel garasje og uthus.

Standard
Opprinnelig Ikea kjøkkeninnredning med kjøkkenfornyeren fronter i senere år. Komfyr og oppvaskmaskin medfølger. Bad/wc med flislagt gulv og brystning med panel over. Sort høyglans baderomsinnredning og dusjarmatur på vegg. Vesentlig panelte vegger og laminat på gulv.

Innbo og løsøre
Bransjens liste over løsøre og tilbehør legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen følger vedlagt salgsoppgaven. Det er full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg. Hvis hvitevarer og/eller annet teknisk utstyr medfølger, gis det ingen garantier i forhold til tilstand, funksjonalitet og levetid på disse.

Hvitevarer
Kun hvitevarer som er spesifikt angitt i salgsoppgaven, følger med. Dette gjelder uavhengig av om hvitevaren(e) eventuelt kan anses som integrerte.

Moderninseringer og påkostninger
Arbeid utført i boligen: 2019: * Rehabilitering av pipe

TV/Internett/bredbånd
Tidligere eier har brukt Riks-tv og ikke hatt internett, men det er fiber fra Viken fiber i grøften utenfor.

Parkering
Parkering i dobbel garasje og i gårdsplass.

Diverse
Areal i salgsoppgaven er hentet fra tilstandsrapporten. Boligens areal oppgis i BRA (bruksareal), som deles i underkategoriene BRA-i (arealet innenfor boenheten), BRA-e (arealet utenfor boenheten(e) og som tilhører denne, slik som for eksempel boder hvor adkomsten er utenfor boenheten), og BRA-b (arealet av innglasset balkong, veranda eller altan når denne er tilknyttet boenheten). TBA er arealet av terrasser, åpne balkonger og åpen altan tilknyttet boenheten.

Prisantydning inkl. omkostninger
3 490 000 (Prisantydning) ---------------------------------------------------- Omkostninger 87 250 (Dokumentavgift) 300 (Panteattest kjøper) 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt)) 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt)) ---------------------------------------------------- 88 640 (Omkostninger totalt) 105 540 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet) 108 340 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere) ---------------------------------------------------- 3 578 640 (Totalpris. inkl. omkostninger) 3 595 540 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)) 3 598 340 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)) ---------------------------------------------------- Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

Oppvarming
Peisovn og varmepumpe i stue. Stråleovn på bad og i vaskerom, panelovn i et kjellerrom.

Info strømforbruk
Siste års forbruk er 7 200 kWh. Boligen hadde eltilsyn siste gang i 2020.

Energiklasse
F

Info energiklasse
Alle som skal selge eller leie ut eiendom må som hovedregel energimerke boligen og fremskaffe en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal på mindre enn 50 m². Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og eier er selv ansvarlig for at opplysningene er riktige. For ytterligere informasjon se www.enova.no/nb/energimerking/energimerk-din-bolig. 

Info kommunale avgifter
Vann og avløp: Priser for 2026. Fastledd kr 2 868,- pluss kr 93,47 x forbruk i kbm. Boligen har installert vannmåler, og avgiften vil derfor variere med forbruket. Det beregnes ikke forskudd på terminene, men faktureres på grunnlag av faktisk forbruk/avlesning etterskuddsvis tre ganger i året. Renovasjon: Kr 6 764,- for Storfamilie renovasjon. Man kan bytte til Standard kr 5 201,- om ønskelig på www.rfd.no.

Formuesverdi primær
792045

Formuesverdi primær år
2024

Formuesverdi sekundær
3168178

Formuesverdi sekundær år
2024

Info formuesverdi
Stortinget har vedtatt en ny modell for beregning av formuesverdi for bolig. Den nye utregningsmodellen beregner boligverdier basert på grunnkretser i stedet for kommuner, og skal benyttes fra og med inntektsåret 2026. Dette kan medføre at markedsverdien settes høyere eller lavere enn tidligere, og innebærer at både selger og megler kan benytte tall som ikke nødvendigvis er oppdaterte på tidspunktet for utarbeidelse av salgsoppgaven. Det tas derfor forbehold om at formuesverdien kan bli endret og eventuelt øke ved endelig fastsettelse i skatteåret.   For primærbolig utgjør formuesverdien 25 prosent av beregnet markedsverdi opptil 14 millioner, og deretter 70 prosent av den delen som overstiger dette beløpet.   For sekundærbolig utgjør formuesverdien 100 prosent av beregnet markedsverdi. Ytterligere informasjon finnes på skatteetaten.no. Kjøper bærer risikoen for eventuell skatteøkning.

Tinglyste heftelser og rettigheter
På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: Heftelser i eiendomsrett: Ingen heftelser er registrert. Rettighet: Det er tinglyst veirett inn fra hovedveien.

Ferdigattest/brukstillatelse
Det foreligger godkjent søknad for oppføring av boligen, datert 21.09.1960. Ferdigattest for bolig ble ikke utstedt i gamle Nedre Eiker kommune før ca 1970. Kommunen kan ikke finne tegninger eller søknad vedr. garasjer/uthus. Det gjøres oppmerksom at det ikke lenger utstedes ferdigattest på tiltak det er søkt om før 1998 jf. plan- og bygningsloven §21-10. Kommunen vil ikke kreve ferdigattest for disse tiltakene og vil avvise eventuelle søknader. Bestemmelsen innebærer ikke at tiltak med manglende søknad blir lovlige, men at man ikke trenger å avslutte gamle byggesaker. Normalt sett kreves ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak som gjøres etter plan - og bygningsloven. Kjøper overtar eiendommen slik den fremstår på visning med risiko og ansvaret for eventuelle pålegg fra kommunen og kostnader forbundet med dette. Det kan være krav i lov, forskrift og planverk som ikke er eller kan oppfylles, i så fall vil kommunen kunne kreve at eiendommen settes tilbake til opprinnelig godkjent stand. Det foreligger ferdigattest for rehabilitering av pipe, datert 08.11.2019.

Vei, vann og avløp
Adkomstvei: Eiendommen har adkomst via privat vei med tinglyst veirett. Tilknytning vann: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Tilknytning avløp: Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger.

Regulerings- og arealplanner
Området er uregulert. Følger Kommuneplanens arealdel for Drammen kommune 2025-2037, ikrafttredelse 18.06.2025. Hele eiendommen på 828.45 kvm er i kommuneplanen avsatt til boligbebyggelse. Eiendommen er også berørt av flomfare i kommuneplanen. Det er igangsatt planleggingsarbeid for en ny arealdel til kommuneplanen, 'Kommuneplanens arealdel for Drammen kommune 2027-2039' (PLANID 3301 20250013), som berører eiendommen. Eiendommen ligger innenfor hensynssone H320_3 for overvannshåndtering, som vist i kommuneplanen. Berørte datasett: Radonutsatt område, Flomfaresoner, Støysoner Se vedlagte Områdeanalyse.

Adgang til utleie
Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Legalpant
Kommunen har legalpant i eiendommen for forfalte krav på eiendomsskatt og kommunale avgifter/gebyrer.

Lovanvendelse
Eiendommen skal overleveres til kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig, før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett, kan som hovedregel ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper burde blitt kjent med ved undersøkelse av eiendommen, eller som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Hvis noe trenger avklaring, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en fagkyndig før det legges inn bud.    Kjøper har krav på at eiendommen er i henhold til avtalen. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, kan eiendommen ha en mangel dersom den ikke er slik kjøper må kunne forvente ut ifra blant annet boligens alder, type og synlige tilstand. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som ikke er rettet i tide på en tydelig måte, og man må gå ut fra at opplysningen har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje, og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som gjør utbedringer nødvendig. Normal slitasje og skader som trenger utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente, og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan også ha en mangel hvis opplyst areal avviker fra faktisk størrelse. Avviket må være minst 2 prosent, og minst 1 kvadratmeter. Det er likevel ikke en mangel dersom selger godtgjør at kjøperen ikke la vekt på opplysningen, jf. avhendingsloven § 3-3 (2). Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning, må kjøper selv dekke tap/kostnader opp til et beløp på kr 10 000 (egenandel). Egenandel kommer først på tale når det er konstatert mangel ved eiendommen.    Hvis kjøper ikke er forbruker, selges eiendommen "som den er", og selgers ansvar er da begrenset, jf. avhl. § 3-9, første ledd 2. pkt. Avhl. § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt et innendørs arealavvik karakteriseres som en mangel vurderes etter avhl. § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Budgivning
Budgivning i forbrukerforhold  Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden og kan ikke videreformidle bud med en kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter klokken 11:30 anbefaler vi akseptfrist på minimum 30 minutter. Bud bør legges inn i god tid før konkurrerende buds akseptfrist utløper. For øvrig henvises til forbrukerinformasjon om budgivning i salgsoppgaven. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Alle bud vil bli gjort kjent for kjøper og selger i handelen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournal i anonymisert form. Budgivning utenfor forbrukerforhold  Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Det anbefales at hvert bud har en akseptfrist som muliggjør en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi anbefaler minimum 30 minutter akseptfrist. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis. Etter aksept av bud, vil eiendommens salgssum bli meddelt de som ev. måtte etterspørre denne. Eiendommens salgssum vil bli offentlig tilgjengelig ved overføring av hjemmel.

Omk. Kjøper beskrivelse
3 490 000 (Prisantydning) ---------------------------------------------------- Omkostninger 87 250 (Dokumentavgift) 300 (Panteattest kjøper) 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt)) 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt)) ---------------------------------------------------- 88 640 (Omkostninger totalt) 105 540 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet) 108 340 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere) ---------------------------------------------------- 3 578 640 (Totalpris. inkl. omkostninger) 3 595 540 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)) 3 598 340 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)) ---------------------------------------------------- Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

Omk. kjøper beløp
88640

Betalingsbetingelser
Med mindre annet er avtalt forutsettes det at kjøpesum inkludert omkostninger er innbetalt og disponibelt på meglerforetakets klientkonto innen overtakelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes av skjøtet tinglyses på ny eier, med mindre det er tatt andre forbehold i budgivningen. 

Hvitvaskingsreglene
Megler har plikt til å gjennomføre kundetiltak. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager er misligholdet vesentlig. Dette gir selger rett til å heve og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning.

Personopplysningsloven
Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven.

Boligselgerforsikring
Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til MNOK 14. I den forbindelse har selger utarbeidet en egenerklæring, men det er ingen avkrysninger i erklæringen. Det gjøres spesielt oppmerksom på at boligen selges for et dødsbo. Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd den eiendom som legges ut for salg. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand av teknisk sakkyndig.

Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring Pluss har samme dekning som boligkjøperforsikring, med tillegg av fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at boligkjøperforsikring kun kan tegnes av forbruker. Meglerforetaket mottar kr 4 900/5 100/5 800 i kostnadsgodtgjørelse, avhengig av boligtype, samt et tillegg på kr 1 000 ved salg av Boligkjøperforsikring Pluss.

Dødsbo
Det gjøres spesielt oppmerksom på at boligen selges for et dødsbo. Arvingene (selgerne) har ikke bebodd eiendommen og har ingen kunnskap vedrørende eiendommen og eiendommens beskaffenhet utover det som her fremgår av salgsoppgaven. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand fra teknisk sakkyndig.

Meglers vederlag
Det er avtalt fastpris stor kr 39 900,- for gjennomføring av salgsoppdraget. I tillegg er det avtalt at oppdragsgiver skal dekke markedspakke kr 17 900,-, tilretteleggingsgebyr kr 14 900,- oppgjørshonorar kr 7 950,- og visninger kr 2 900, -.  Meglerforetaket har krav på å få dekket avtalte utlegg i henhold til oppdragsavtale totalt kr 3 740,-. Utleggene omfatter innhenting av offentlige opplysninger. Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har megler krav på å få dekket vederlag stort kr 2 500,- per time for utført arbeid, oppad begrenset til kr 25 000,-, samt øvrige avtalte vederlag og utlegg. Alle beløp er inkl. mva.