aktiv-eiendomsmegling
24.05.2022

Slik påvirker de nye EU-reglene deg som eier eller skal kjøpe bolig

EUs kommende bygningsdirektiv vil føre til at bygg i energiklasse F og G må oppgraderes innen 2033. Det betyr at mange norske boligeiere snart må begynne å ta grep.

  

Dette ble varslet allerede før nyttår, i Regjeringspartiene- og SVs budsjettavtale. Der ble det sagt: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 [...]».

Nå setter de nye EU-reglene fart på prosessen, og regjeringens konkrete plan skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.

– Jeg ser på det som en stor fordel at boliger energieffektiviseres. Vi vet at mange norske boliger har alt for høyt energiforbruk, og det koster boligeierne, samfunnet og klimaet dyrt. Det må vi ta innover oss.

Øyvind Sægrov

Eiendomsmegler MNEF ved Aktiv Sørumsand

Hvorfor innføres reglene?

Som medlem av EØS- og Parisavtalen har Norge visse klimaforpliktelser å forholde seg til for å begrense klimagassutslippene. Grunnen til at EU nå retter søkelyset mot bygninger er at disse står for 40 prosent av energiforbruket i Europa – og utgjør en stor belastning for miljøet.

Av Norges årlige strømforbruk på 140 TWh, står bygninger alene for 80 TWh. For å kunne inrette oss etter de nye EU-reglene, vil Norge derfor trenge en energieffektivisering av bygg på 10 TWh. 

– Klarer man å se langtidseffekten her tror jeg også markedet vil oppleve de nye reglene som positive, sier Sægrov.

For i tillegg til å være et godt og globalt klimatiltak, vil mer energieffektive boliger gi norske boligeiere flere fordeler. 

– Når boligen blir mer energieffektiv, blir også strømkostnadene redusert og inneklimaet bedre, påpeker han.


Her er hovedpunktene i det nye bygningsenergidirektivet:

  •  De 15 % dårligste bygningene skal renoveres for energieffektivisering innen 2030, de nest dårligste bygningene skal renoveres innen 2033.
  • Energimerkingen skal endres. A skal være nullutslippsbygg, og G skal være de 15 prosent dårligste. Dette skal samkjøres i hele Europa.
  • Nye bygg skal være nullutslippsbygg fra 2030.
  • Alle bygninger skal være nullutslippsbygninger innen 2050.
  • Landene skal ha en egen plan for renovering og oppgradering av bygningsmassen.
  • Landene skal forplikte seg til å ha gode tilskudds- og støtteordninger for å nå målene.

 Kilde: Huseierne


Overgangen til mer bærekraftige bygg startet allerede i 2020 da det ble innført oljefyringsforbud for norske boliger. Gjennom de nye EU-reglene bringes nå arbeidet videre ved at boligeiere med energiklasse F og G blir nødt til å energieffektivisere boligene sine.  

Ifølge Huseierne vil de nye reglene kunne kreve at eierne av mer enn 200.000 norske boliger tar sparegrep fremover. Løsningen blir særlig å etterisolere, samt skifte dører og vinduer. 

Få tips til hvordan du kan gjøre boligen mer energieffektiv lenger ned i saken.

– Som boligeier kan man kanskje bli litt skremt av disse reglene, men på sikt må dette gjøres noe med. Og når vi mest sannsynlig får støtte fra staten til dette, bør vi tenke på det som en positiv endring. Det er bedre å ta tak i dette nå i dag, enn at det blir tvunget frem uten noe form for kompensasjon, mener eiendomsmegleren.

Også med tanke på fremtidig salg er det positivt å ta grep allerede nå. 

– Jeg er sikker på at alle boligselgere som kan skilte med at de gjør tiltak eller har bygd energieffektivt, vil få betalt for investeringen som er gjort. Mitt råd er derfor å gjøre det du kan med boligen etter din økonomi, samt å søke etter midler som forhåpentligvis blir tilgjengelig, tipser han. 

Dette er viktig for deg som skal kjøpe bolig

Det kommende bygningsdirektivet vil også kunne påvirke deg som er på boligjakt. Det er viktig å huske på at boliger i energiklasse F og G  oppgraderes i årene fremover. 

Ser du på et slikt objekt kan det derfor være greit å kalkulere med penger til oppgraderingstiltak som etterisolering samt skifte av vinduer og dører, i beregningen. 

– Etter at endringene i avhendingsloven trådte i kraft er også de nye tilstandsrapportene mer omfattende. Disse gir både selger og kjøper en bedre beskrivelse av boligen. I tillegg kan megler innhente forslag til konkrete tiltak i forkant av salg, slik at kjøperne selv kan bestemme hva de vil gjøre og planlegge dette før kjøpet gjennomføres, forteller Sægrov. Han legger til:

– Boliger med energimerke B eller bedre kan også få billigere boliglån, noe våre samarbeidsbanker i stor grad vektlegger både overfor kunder som kjøper og kunder som bygger.


Slik kan du gjøre boligen mer energieffektiv

Om vi skal rangere gode tiltak for energieffektivisering av bygningskroppen etter hva som er enklest og rimeligst, ser det slik ut:

1.     Etterisolere kaldloft: Har du et kaldloft, kan du ganske enkelt etterisolere dette til god effekt. Varmen stiger, og ved å etterisolere et kaldloft, vil du kunne holde på varmen som forsøker å smyge seg ut av huset. 

2.     Bytte vinduer: Det har vært en rivende utvikling innen vindusproduksjon de siste 30 årene, og nye lavenergi- og trelagsvinduer kan redusere varmetapet betydelig. Det koster ca. 10–20 000 kroner per «normale» vindu inkludert installasjon.

3.     Full fasaderenovering med utlektning for økt isolasjonstykkelse, ny vindsperre og ny isolasjon, er med god margin det største og beste tiltaket du kan utføre.

– Jo flere av disse du kombinerer, desto bedre. Om du utfører alle tre vil dette ha stor effekt på energieffektiviteten til boligen, særlig om det er snakk om et eldre bygg, sier Andreas Jebsen, daglig leder i Byggstart. 

Lønnsomt å gjøre flere arbeider samtidig

Store oppgraderinger som etterisolering kan være svært kostbart alene. Må det uansett gjøres er det derfor lurt å slå flere fluer i en smekk når man først setter i gang. 

– Man kommer ikke unna at energioppgradering av eldre bygg koster, men gjøres flere inngrep samtidig blir det fort mer lønnsomt. Skal man for eksempel bytte kledning bør man også etterisolere og bytte vinduer. Etterisolering er dyrt som enkelttiltak, men om det kombineres med annet arbeid, blir summen raskt mindre, forklarer Jebsen. 

Etterisolering koster i snitt 2.500 kroner per kvadratmeter ifølge Byggstarts prisdatabase. Dette inkluderer bytte av kledning som er nødvendig for utvendig etterisolering. Prisen for etterisolering i seg selv er slettes ikke så stor.

Bruk fagfolk

Arbeid med isolering, særlig på kaldloft, må utføres riktig for å sikre god ventilasjon og for å unngå fuktdannelse. Skal du i gang med å oppgradere boligen er derfor lurt å bruke kvalifiserte fagfolk.

Våre meglere gir deg også oversikt over din boligsituasjon, uansett om du eier, selger eller kjøper. Ta kontakt for råd og tips til energieffektivisering av din bolig eller salgsobjekt i dag.