DRAMMEN 1. Strøm terrasse 2

Tomt
1018.8m²

Beskrivelse av tomt
Tomten er opparbeidet med plen, beplantning og frukttrær; gruset gårdsplass. Tomten er ikke oppmålt i nyere tid, og arealet er beregnet. Ved oppmåling med moderne måleverktøy kan arealet avvike noe.

Beliggenhet
Eiendommen ligger i et etablert boligområde på Danvik. For barnefamilier er det flere skoler og barnehager i nærområdet. Kort vei til sentrum med alle servicetilbud. Offentlig transport er lett tilgjengelig. Busstopp i Konnerudgata. Drammen jernbanestasjon ligger 14 min gange og 1.1 km fra eiendommen. Sandefjord lufthavn Torp ligger 51 min kjøring unna, og Oslo Gardermoen ligger 1 t 10 min kjøring unna.

Adkomst
Eiendommen har enklest adkomst via Marienlystgata, Danvikgata og Scheitlies gate. Se kartskisse i annonsen på FINN.no. Det vil bli skiltet til annonserte fellesvisninger.

Barnehage/skole/fritid
Barnehager Lassebakken barnehage - 4 min gange Danvik barnehage - 9 min gange Strømsø barnehage - 14 min gange Skoler Danvik skole (Barneskole) - 5 min gange Norlights Montessoriskole Drammen (Barneskole) - 8 min gange Gulskogen skole (Grunnskole) - 19 min gange Akademiet ungdomsskole Drammen (Ungdomsskole) - 8 min gange Marienlyst ungdomsskole (Ungdomsskole) - 10 min gange Drammen videregående skole (Videregående skole) - 10 min gange Akademiet videregående skole Drammen (Videregående skole) - 7 min gange Sport og trening Danvik skole, gymsal - 5 min gange Aktivitetshall 0.5 km Smithestrømsveien ballplass - 6 min gange Ballspill 0.5 km Adrenalin Drammen - 8 min gange Bølgen Tr.senter - Drammensbadet - 10 min gange Se vedlagt nabolagsprofil for mer informasjon.

Byggemåte
BOLIGBYGG MED FLERE BOENHETER Utvendig: Taktekking: Taket er i følge eier tekket med teglstein og besiktiget fra bakkenivå. Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Takrenner og nedløp er av metall. Takkonstruksjon/Loft: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon. Undertaket er av rupanel, og det er kaldtloft. Yttervegger/Veggkonstruksjon: Ytterveggene er av tømmerkonstruksjon med stående bordkledning. Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Det er vinduer fra forskjellige tidsperioder i bygget. Vinduene er malte og har for et meste 2-lags glass og noen er koblede glass. Mottatt dokumentasjon viser at vinduer i hybeldel ble skiftet i 2000, flere vinduer mot Konnerudgata i 2002, verandavinduer i 1. og 2. etasje i 2003 og ytterligere støydempende vinduer mot Konnerudgata i 2004. Innvendig: Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: Etasjeskillet er av trebjelkelag. Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: Det er pipe i teglstein og vedovner. Pipe/skorstein er opplyst rehabilitert med nytt innvendig stålrør. Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): Gulv og vegger er av betong/mur. Hulltaking er ikke foretatt fordi rommet har en konstruksjon som gjør hulltaking unødvendig. Tomteforhold: Byggegrunn: Byggegrunnen er ukjent. Det foreligger ikke dokumentasjon som fastslår grunnforholdene under bygningen. Eiendommen ligger i registrert aktsomhetsområde for kvikkleire. Grunnmur og fundamenter: Grunnmuren er av naturstein og betong. Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering: Mottatt VA-dokumentasjon opplyser at utvendig vannstikkledning ble fornyet i 1989. Materialtype er ikke angitt. Avløpsledningen fra kjeller mot kommunal ledning hadde tidligere avvik som medførte kommunalt pålegg, og ble rehabilitert av Olimb Rørfornying i 2022. Arbeidet er dokumentert med faktura, garanti og skisse. Rørfornyingen omfatter innvendig foring i eksisterende ledning, DN100, ca. 9,5 m. Det er dokumentert stakeluke på ledningen. TG2 Taktekking Det er påvist sprekker, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Konsekvens/tiltak: Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Mottatt dokumentasjon opplyser at hovedtaket ble omfattende rehabilitert i 1997 med fjerning av eldre tekking og undertak, etablering av nytt rupanel, D-papp, sløyfer, lekter, takstein og gradrenner. Sidebygningen skal ha fått tilsvarende arbeider i 1998, og tilbygget fikk nytt tak i 1999. Taktekking og undertak er dermed i hovedsak fra slutten av 1990-tallet. Ved befaring er det registrert aldersrelatert slitasje på takstein og enkelte utsatte detaljer. Taket ble kontrollert fra tilgjengelige og sikre posisjoner. Det er ikke montert snøfangere. Stigetrinn til pipe er etablert. Konsekvens: Med økende alder reduseres forventet restlevetid for takstein, undertak og tilhørende detaljer. Svikt oppstår ofte først ved overganger, gradrenner, beslag og gjennomføringer, og lekkasjer kan gi følgeskader i takkonstruksjonen. Tiltak: Lokale svakheter i beslag, overganger og øvrige detaljer bør utbedres av taktekker/tømrer innen 1?2 år der dette er registrert. Taket bør kontrolleres jevnlig, særlig etter vinter og kraftig nedbør. Ved tegn til lekkasje bør undertak og tilstøtende konstruksjoner undersøkes nærmere. TG begrunnelse: TG2 settes fordi taktekkingen og undertaket har betydelig alder og dermed redusert forventet restlevetid, kombinert med aldersrelaterte avvik i enkelte detaljpunkter. Nedløp, beslag og skorsteiner over tak Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Konsekvens/tiltak: Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Ved inngangen til boenhet H0101 og takoverbygg på inngangsdør til H0102 mangler taknedløp. For øvrige nedløp er det mottatt fotodokumentasjon i boligpermen som viser tilkobling til kummer og etablerte avrenningsgrøfter med fall bort fra bygningen. Konsekvens: Manglende nedløp kan medføre ukontrollert avrenning fra takrennen og økt lokal fuktbelastning mot fasade og grunnmur ved inngangspartiet. For øvrige nedløp er bortledning av takvann dokumentert. Tiltak: Manglende nedløp bør reetableres og tilkobles egnet bortledningsløsning slik at takvann føres kontrollert bort fra bygningen. TG2 settes fordi ett nedløp mangler ved to av inngangspartiene og dette gir mangelfull lokal bortledning av takvann. Øvrige nedløp har dokumentert bortledning via kummer og avrenningsgrøfter. Takkonstruksjon/Loft Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Konsekvens/tiltak: Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Takkonstruksjonen er inspisert visuelt fra loftsluke, stående i gardintrapp, da loftet ikke har sikker/gangbar tilkomst. Det er dermed kun de delene av konstruksjonen som var synlige fra lukeområdet som er vurdert. I tilgjengelig synsfelt ble det ikke registrert sikre tegn til omfattende råteskader, aktive lekkasjer eller vesentlige nedbøyninger i takkonstruksjonen. Mottatt dokumentasjon opplyser at deler av takkonstruksjonen ble utbedret i forbindelse med takarbeider på slutten av 1990-tallet, blant annet ved oppretting og lokal utskifting av sperrer. Ventilering, undertak, tilslutninger og øvrige skjulte deler kunne ikke kontrolleres fullt ut. Konsekvens: Den begrensede tilkomsten innebærer at lokale fukt-, råte- eller konstruksjonsskader utenfor synsfeltet ikke kan utelukkes. Alder og tidligere utførte utbedringer tilsier også at konstruksjonen bør følges opp over tid. Tiltak: Takkonstruksjonen bør kontrolleres nærmere dersom det etableres sikker tilkomst, eller dersom det oppstår tegn til lekkasje, kondens, lukt eller andre fuktrelaterte forhold. Ved fremtidige takarbeider anbefales samtidig kontroll av undertak, sperrer, lufting og gjennomføringer. TG begrunnelse: TG2 settes fordi takkonstruksjonen har betydelig alder, det foreligger opplysninger om tidligere utbedringer, og kontrollen var begrenset til visuell inspeksjon fra loftsluke. Yttervegger/Veggkonstruksjon Det er påvist punktvise skader på yttervegg. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Konsekvens/tiltak: Punktvise skader kan gi lokal svekkelse og risiko for fuktinntrenging og videre skadeutvikling. Det anbefales å utbedre skadene lokalt og kontrollere at det ikke foreligger underliggende årsaker. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Opprinnelig hovedbygning er ifølge eier oppført med eldre trekonstruksjon. Mottatt dokumentasjon opplyser at utvendig kledning på fire vegger ble fjernet og erstattet i 2001?2002, samtidig med 5 cm tilleggsisolering, papp/vindsperre, nye impregnerte vannbord og nytt listverk. De resterende veggene skal ha fått tilsvarende ny ytterkledning i 2005. Verandavegger ble ombygget og tilleggsisolert i 2003. Ved befaring er det registrert værslitasje og avflassing på enkelte vannbord, omramminger og andre tredetaljer. Enkelte steder er det liten eller uklar luftespalte i nedkant av kledningen. Det er ikke ved den visuelle kontrollen påvist sikre tegn til omfattende råte i selve veggkonstruksjonen. Konsekvens: Slitte overflater og svake detaljløsninger kan over tid gi økt fuktopptak og redusert levetid for treverket. Begrenset lufting bak kledningen reduserer muligheten for uttørking dersom fukt trenger inn. Skjulte deler av veggkonstruksjonen er ikke kontrollert. Tiltak : Lokal utbedring og vedlikehold av vannbord, omramminger og utsatte tredetaljer anbefales utført av tømrer/maler innen 1?2 år. Lufting og eventuell musesikring i nedkant av kledning bør samtidig kontrolleres og forbedres der dette er mangelfullt. TG begrunnelse: TG2settes fordi det er registrert værslitasje og lokale konstruksjonsdetaljer med redusert beskyttelse og mulig begrenset lufting, selv om kledningen er dokumentert fornyet i perioden 2001?2005. Vinduer og takvinduer/takluker/overlys Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Konsekvens/tiltak: Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Mottatt dokumentasjon viser at vinduer i hybeldel ble skiftet i 2000, flere vinduer mot Konnerudgata i 2002, verandavinduer i 1. og 2. etasje i 2003 og ytterligere støydempende vinduer mot Konnerudgata i 2004. Ved befaring er det likevel registrert flere eldre trevinduer med avflassing og værslitte karmer/rammer. Enkelte vinduer gikk noe tregt ved åpning og lukking, mens de fleste kontrollerte vinduene fungerte tilfredsstillende. Det er ikke ut fra tilgjengelig informasjon påvist et betydelig antall punkterte glass. Konsekvens: Værslitt overflatebehandling og begynnende nedbrytning av treverk kan gi økt fuktopptak, redusert tetthet og kortere restlevetid. Treg funksjon kan utvikle seg til vanskelig betjening dersom beslag og rammer ikke justeres og vedlikeholdes. Tiltak: Værutsatte vinduer med tydelig avflassing bør vedlikeholdes og eventuelt repareres av tømrer/maler innen 1?2 år. Tregtgående vinduer bør justeres og beslag smøres ved løpende vedlikehold. Vinduer med ukjent alder bør følges opp individuelt, særlig med hensyn til isolerglass og tetthet. TG begrunnelse: TG2 settes fordi enkelte vinduer har tydelig værslitasje og redusert overflatebeskyttelse, samt noe redusert funksjon, selv om flere vinduer er dokumentert utskiftet i perioden 2000?2004. Ytterdører Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Konsekvens/tiltak: Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Ytterdørene er av ulik alder og utførelse. Det ble ikke observert råte eller større skader i dørblad eller karmer. Ved funksjonsprøving var låsemekanismen på døren til boenhet H0102 treg og vanskelig å låse opp. De øvrige kontrollerte dørene fremstod uten vesentlig funksjonssvikt. Det er ellers registrert noe værslitasje på enkelte dører og karmer. Konsekvens: Treg eller mangelfull låsemekanisme kan gi redusert brukervennlighet og i verste fall funksjonssvikt dersom låsen utvikler seg videre. Værslitasje kan over tid gi økt fuktopptak og behov for vedlikehold. Tiltak: Låsekasse, sylinder og beslag på døren til H0102 bør kontrolleres, justeres og eventuelt skiftes av låsesmed eller egnet fagperson innen 1?2 år, tidligere dersom funksjonen forverres. Øvrige ytterdører bør vedlikeholdes etter behov med kontroll av overflatebehandling, tetningslister, hengsler og beslag. TG2: TG2 settes fordi det er påvist funksjonsavvik på låsemekanismen til ytterdøren for H0102, samtidig som enkelte dører har alders- og værslitasje. Overflater - gulv Det er påvist riss/sprekker i overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Konsekvens/tiltak: Riss og sprekker kan skyldes bevegelser eller slitasje, med risiko for videre utvikling og underliggende skader. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Gulvoverflatene består hovedsakelig av laminat og gulvbelegg. Mottatt dokumentasjon viser at enkelte gulvoverflater er fornyet i ulike perioder, blant annet gulvarbeider i 2011 og ved innvendige arbeider i 2018. Ved befaring er det registrert lokale åpninger i skjøter mellom gulvbord/laminat, enkelte hakk og merker samt slitasje på eldre gulvbelegg. Enkelte overganger mellom rom har også åpne eller mindre pene avslutninger. Det er ikke ved den visuelle kontrollen påvist sopp-/muggsoppvekst eller sikre tegn til fuktskadet bakenforliggende konstruksjon. Konsekvens: Åpne skjøter og lokale skader reduserer overflatenes estetiske og bruksmessige kvalitet. Dersom skjøter utvikler seg videre, kan gulvmaterialet få økt bevegelse og ytterligere slitasje. Registrerte skjevheter i etasjeskillene kan også bidra til bevegelser i enkelte gulvoverflater. Tiltak: Lokale skader og åpne skjøter bør utbedres ved normalt vedlikehold eller ved senere oppgradering av gulvene. Områder med videre utvikling av åpninger eller deformasjoner bør følges opp. TG + begrunnelse: TG2 settes da det er registrert tydelige åpne skjøter, slitasje og lokale skader utover ordinær kosmetisk bruksslitasje. Overflater - vegger og himlinger Det er påvist riss/sprekker i overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Konsekvens/tiltak: Riss og sprekker kan skyldes bevegelser eller slitasje, med risiko for videre utvikling og underliggende skader. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Vegger og himlinger har malte plateflater, panel og enkelte eldre dekor-/platehimlinger. Flere overflater er ifølge mottatt dokumentasjon oppgradert ved innvendige arbeider, blant annet i 2018. Ved befaring er det registrert lokale riss og sprekker i vegg- og himlingsflater, særlig ved plateskjøter, hjørner og overgang mellom ulike konstruksjonsdeler. Enkelte steder er det synlige skjøter, ujevnheter og mindre deformasjoner i overflatene. Det er ikke påvist sikre tegn til aktiv fuktskade, svelling som følge av fukt eller sopp-/muggsoppvekst. Konsekvens: Riss og åpne skjøter er i hovedsak et overflateavvik, men kan komme tilbake etter kosmetisk utbedring dersom det forekommer bevegelser i underlaget. Registrerte skjevheter i bygningen kan være en medvirkende årsak, uten at dette er dokumentert. Tiltak: Lokale riss og skjøter kan sparkles, fuges og overflatebehandles ved normalt vedlikehold. Områdene bør observeres. Dersom riss øker i bredde eller omfang, bør bakenforliggende konstruksjon vurderes nærmere. TG begrunnelse: TG2 settes på grunn av registrerte riss, sprekker, åpne skjøter og lokale overflatedeformasjoner. 1 Etasje H0101 - Bad - Dokumentasjon for våtrom Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser utførelse av våtrommets vanntette sjikt i form av ferdigattest der dette er relevant, BVN-/tilsvarende dokumentasjon, dokumentert vanntest eller foto av skjulte detaljer ved sluk, gjennomføringer, terskel og overgang gulv/vegg. Det foreligger heller ikke dokumentasjon på diffusjonstetting ved gjennomføringer mot kald sone. Konsekvens: Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om hvordan skjulte tettesjikt og diffusjonssperre er utført, og om løsningene tilfredsstiller kravene som gjaldt ved utførelsen. Tiltak: Dokumentasjon bør fremskaffes dersom den finnes hos eier, tidligere utførende eller i byggesaksarkiv. Hvis slik dokumentasjon ikke finnes, må våtrommet vurderes ut fra alder, synlige forhold og øvrige undersøkelser. TG2: TG2 settes fordi utførelsen av vanntett sjikt og diffusjonstetting ikke er dokumentert i samsvar med kravene i NS 3600. 1 Etasje H0101 - Bad - Overflater, vegger og himling Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Det er tegn på fuktskader i skjøter på våtromsplater. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Tegn på fuktskader nederst på våtromsplater gir risiko for at fukt kan ha trengt inn bak eller i konstruksjonen. Dette kan føre til videre utvikling av mugg og råte, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Tegn på fuktskader i skjøter på våtromsplater gir risiko for at fukt kan ha trengt inn bak eller i konstruksjonen. Dette kan føre til videre utvikling av mugg og råte, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Vegger er kledd med eldre våtromsplater fra ca. 1999. Det er registrert åpne/alderspåvirkede skjøter og enkelte utsatte platekanter, spesielt i nedre del og ved enkelte vertikale skjøter. Det ses lokal misfarging, men ingen sikre tegn til råte, aktiv fuktskade eller muggsopp. Himlingen har platekledning uten tydelige fuktskader. Konsekvens: Åpne og aldrende skjøter kan redusere veggenes evne til å motstå vannbelastning. Ved videre bruk kan vann trenge inn bak platene og gi fuktskader i skjulte konstruksjoner. Tiltak: Skjøter, nedkanter og avslutninger bør vurderes nærmere og utbedres av fagkyndig. På grunn av våtrommets alder bør oppgradering av veggoverflatene sees i sammenheng med øvrig rehabilitering av våtrommet. TG2 settes på grunn av høy alder, åpne/alderspåvirkede skjøter og utsatte platekanter som gir økt risiko for vanninntrengning, uten at det er konstatert aktiv fuktskade. 1 Etasje H0101 - Bad - Sanitærutstyr og innredning Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Konsekvens/tiltak: Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. ervant, toalett og dusjkabinett fremstår med aldersrelatert slitasje, men uten synlige sprekker, lekkasjer eller vesentlig funksjonssvikt. Baderomsinnredningen har lokale skader og avskalling i overflatebelegget, slik at trebasert platemateriale er eksponert. Konsekvens: Skadet overflate på innredningen reduserer motstanden mot fukt og kan over tid føre til svelling og ytterligere nedbrytning dersom området utsettes for vann. Tiltak: Skadet innredning bør repareres eller skiftes ved behov. Eksponerte platekanter bør beskyttes mot fukt inntil utskifting. TG2 settes fordi baderomsinnredningen har synlige skader utover normal slitasje, med eksponert fuktømfintlig platemateriale. 1 Etasje H0101 - Bad - Ventilasjon Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Konsekvens/tiltak: Et avtrekkssystem som ikke fungerer tilfredsstillende kan føre til utilstrekkelig fjerning av fukt og forurenset luft. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, dårlig inneklima og fuktskader. Det anbefales å kontrollere og utbedre avtrekkssystemet slik at det oppnår tilstrekkelig kapasitet og funksjon. Dette kan innebære rensing, justering eller utskifting av vifte og kanaler. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Våtrommet har ventil i vegg og avtrekksventil i himling. Avtrekksventilener i følge tilknyttet nyere ventilasjonsanlegg. Ved befaringen var ventilasjonsanleggene avslått og ventiler/spjeld stengt. Avtrekk og tilluft kunne derfor ikke funksjonsprøves eller verifiseres. Konsekvens: Manglende eller utilstrekkelig ventilasjon kan gi økt fuktbelastning i rommet og over tid øke risikoen for kondens og fuktrelaterte skader. Tiltak: Ventilasjonsanlegget bør settes i normal drift, ventiler åpnes og funksjon på avtrekk og tilluft kontrolleres. Ved manglende funksjon bør anlegget undersøkes og justeres av ventilasjonskyndig. TG2 settes fordi tilfredsstillende ventilasjon ikke kunne verifiseres ved befaringen, og fordi ventilene var stengt og anlegget ikke var i drift. Det er ikke påvist at selve ventilasjonsanlegget er defekt. 1 Etasje H0102 - Bad - Dokumentasjon for våtrom Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt, membran eller øvrig våtromsoppbygging for bad H0201. Etableringsår er ukjent, og utførelsen kan derfor ikke dokumenteres opp mot kravene som gjaldt ved etableringstidspunktet. Konsekvens/avvik: Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om hvordan vanntett sjikt, overganger, gjennomføringer og eventuell diffusjonssperre mot kald sone er utført. Dette reduserer sikkerheten i vurderingen av våtrommets forventede tettefunksjon og restlevetid. Tiltak: Dersom dokumentasjon finnes, bør denne fremskaffes og knyttes til våtrommet. Ved senere oppgradering bør komplett dokumentasjon på oppbygging og vanntett sjikt sikres. TG2 settes fordi dokumentasjon på vanntett sjikt og våtromsoppbygging mangler, noe som gir vesentlig usikkerhet om utførelse og tettefunksjon. 1 Etasje H0102 - Bad - Overflater gulv Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Konsekvens/tiltak: Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Fall er kontrollert med digitalt vater og målt til ca. 4 mm/m i retning sluk. Det er dermed positivt fall, men fallforholdet er svakere enn dagens referansenivå for våtrom. Det er ikke registrert motfall eller sikre tegn til fukt-, råte- eller soppskader i gulvoverflaten. Det er heller ikke observert vesentlige rifter eller åpne skader i vinylbelegget. Konsekvens: Begrenset fall gir redusert sikkerhet for rask avrenning ved vannsøl eller lekkasje. Ved større vannmengder kan vann bli liggende lenger på gulvet og belaste skjøter, overganger og terskelområde mer enn ved tilfredsstillende fall. Tiltak: Fallforholdet bør tas med ved planlegging av fremtidig oppgradering av våtrommet. Det anbefales ikke nødvendigvis et isolert inngrep i eksisterende vinylgulv dersom belegget ellers er tett og rommet fungerer, men fall bør etableres i samsvar med gjeldende anbefalinger ved rehabilitering. TG2 settes fordi det er målt kun ca. 4 mm/m fall mot sluk, som er svakere enn dagens referansenivå. 1 Etasje H0102 - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon. Konsekvens/tiltak: Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens krav kan innebære redusert tetthet og økt risiko for fuktinntrengning. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Våtrommet har eldre og delvis udokumenterte løsninger for tettesjikt. Det er våtromsvinyl på gulv og vanntett overflate i dusjsonen, men øvrige våtsoner, blant annet ved servant/innredning, fremstår ikke med tilsvarende dokumentert vanntett løsning. Det er ikke påvist aktiv lekkasje eller fuktskade ved befaringen, men løsningens alder og manglende dokumentasjon gir økt usikkerhet og risiko. Konsekvens: Manglende dokumentasjon gjør det usikkert hvordan tettesjikt, overganger, skjøter og tilslutninger er utført. I områder som utsettes for vannsøl kan mangelfull eller svekket tetting over tid medføre fuktinntrengning og skade i bakenforliggende konstruksjoner. Risikoen øker også som følge av at våtrommet har eldre løsninger og begrenset dokumentert utførelse etter dagens forventninger. Tiltak: Dokumentasjon på utførelse av våtrommet, herunder tettesjikt/membran, overgang mot sluk og løsninger i våtsoner, bør etterspørres fra eier. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke kan fremlegges, anbefales videre oppfølging ved framtidig rehabilitering og oppgradering til dokumentert våtromsløsning utført av kvalifisert fagforetak. TG2 settes fordi våtrommet har eldre og delvis udokumenterte vanntette løsninger, og enkelte våtsoner fremstår ikke med samme dokumenterte beskyttelse som dusjsonen. Det er ikke påvist aktiv skade, men alder, manglende dokumentasjon og usikkerhet rundt tettefunksjonen gir økt risiko for framtidige fuktskader. 1 Etasje H0102 - Bad - Ventilasjon Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Konsekvens/tiltak: Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. 2 Etasje H0201 - Bad - Dokumentasjon for våtrom Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Våtrommet fremstår visuelt som oppusset/modernisert, men det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser tidspunkt for utførelsen eller hvordan vanntett sjikt, tilslutninger, gjennomføringer og øvrig våtromsoppbygging er utført. Det foreligger heller ikke dokumentasjon som gjør det mulig å kontrollere eventuell diffusjonssperre mot kald sone der dette er relevant. Konsekvens: Manglende dokumentasjon medfører at utførelsesmåte, materialvalg og fagmessig utførelse av skjulte fuktsikrende sjikt ikke kan verifiseres. Dette gir økt usikkerhet om våtrommets forventede tettefunksjon og restlevetid, selv om synlige overflater kan fremstå uten vesentlige skader. Tiltak: Dokumentasjon på rehabiliteringen bør etterspørres fra eier, herunder årstall, utførende foretak, dokumentasjon på membran/tettesjikt, sluktilslutning, rørgjennomføringer og eventuell diffusjonssperre mot kald sone. Dersom dokumentasjon ikke kan fremskaffes, må videre vurdering baseres på synlige forhold og våtrommets øvrige registrerte avvik. TG2 settes fordi dokumentasjon på våtrommets tettesjikt og skjulte oppbygging mangler. Dette gir vesentlig usikkerhet om utførelse og fuktsikkerhet, selv om det ikke er påvist skade ved den visuelle kontrollen. 2 Etasje H0201 - Bad - Ventilasjon Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kontrollere og utbedre avtrekkssystemet slik at det oppnår tilstrekkelig kapasitet og funksjon. Dette kan innebære rensing, justering eller utskifting av vifte og kanaler. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Våtrommet har veggventil samt ventil til mekanisk ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegget var avslått ved befaringen, og ventilen til anlegget var stengt. Avtrekksfunksjon og eventuell forsert ventilasjon lot seg derfor ikke funksjonsteste. Konsekvens: Manglende eller utilstrekkelig ventilasjon kan føre til høy luftfuktighet og kondensbelastning, og over tid øke risikoen for fuktrelaterte skader på overflater og konstruksjoner. Tiltak: Ventilasjonsanlegget bør settes i normal drift og avtrekksfunksjon i våtrommet kontrolleres av fagkyndig. Ventiler skal holdes åpne og luftmengder bør kontrolleres dersom det er tvil om kapasiteten. TG2 ? begrunnelse: TG2 settes fordi den mekaniske ventilasjonen ikke var i drift ved befaringen og våtrommets avtrekksfunksjon derfor ikke kunne dokumenteres som tilfredsstillende. Innvendige vannledninger Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvens/tiltak: Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det er synlige eldre kobberrør i kjeller samt kobberrør på bad med korrosjon/irring. Rørene på badet vurderes å kunne være fra oppføringen av tilbygget, og deler av røropplegget vurderes derfor å være eldre enn 33 år. Det er også nyere rørstrekk og utskiftede deler. Det er registrert flere synlige innvendige vannledninger med varierende og stedvis lite fagmessig preg. Enkelte rørstrekk ligger løst eller har begrenset innfesting, og flere føringer er lagt åpent langs gulv og vegger. Tilkoblinger og rørføringer fremstår enkelte steder som provisoriske eller uoversiktlige. Konsekvens: Eldre kobberrør og synlig korrosjon gir økt risiko for lekkasje og redusert gjenværende levetid, selv om anlegget fungerer ved befaring. Mangelfull innfesting og utsatte rørføringer kan medføre bevegelse i rør og koblinger, økt risiko for mekanisk skade og senere lekkasje. Åpne og uoversiktlige løsninger kan også gjøre kontroll og vedlikehold vanskeligere. Tiltak: Eldre og korroderte kobberrør bør vurderes av rørlegger, og utskifting bør påregnes etter behov eller i forbindelse med fremtidig rehabilitering. Innvendige vannledninger bør gjennomgås av kvalifisert rørlegger. Løse og utsatte strekk bør festes og sikres, og tilkoblinger og gjennomføringer bør kontrolleres med hensyn til fagmessig utførelse og lekkasjerisiko TG2 settes fordi deler av kobberanlegget vurderes å ha høy alder og enkelte rør har synlig korrosjon, som gir økt risiko for fremtidig lekkasje. Det er registrert flere rørføringer med mangelfull innfesting og lite ryddig utførelse, noe som øker risikoen for mekanisk skade og lekkasje, selv om aktiv lekkasje ikke er påvist. Innvendige avløpsrør Avløpsanlegget består av eldre støpejerns-/metallrør kombinert med nyere svarte og grå plastrør. Det er flere overganger mellom gammelt og nytt røropplegg. Eldre støpejernsdeler i kjeller har betydelig overflaterus. Konsekvens/tiltak: Konsekvens: Eldre støpejernsrør med korrosjon har økt risiko for innvendig avleiring, redusert kapasitet og fremtidig lekkasje. Nyere plastledninger reduserer risikoen på de utskiftede strekningene. Tilstanden på skjulte og eldre deler av anlegget kan ikke fastslås fullt ut ved visuell kontroll. Tiltak: Eldre korroderte støpejernsdeler bør vurderes av rørlegger og utskifting bør påregnes ved tegn til lekkasje, redusert kapasitet eller i forbindelse med annen rehabilitering. Stakepunkter bør holdes tilgjengelige og anlegget følges opp ved normal drift. TG2 settes fordi deler av avløpsanlegget har høy alder og eldre støpejernsrør har tydelig korrosjon, selv om det ikke er registrert aktiv lekkasje eller funksjonssvikt ved befaringen. Ventilasjon Det er påvist mangelfull ventilasjon fra balansert ventilasjonsanlegg på ett eller flere rom i boligen. Konsekvens/tiltak: Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Boligen har tre balanserte ventilasjonsanlegg, opplyst etablert i forbindelse med støydempende tiltak. Ved befaringen var alle ventilasjonsanleggene satt ut av drift, og flere tillufts-/avtrekksventiler var stengt. Anleggenes funksjon, luftmengder og eventuell forsert drift kunne derfor ikke verifiseres. Filtertilstand og anleggenes alder er ikke dokumentert kontrollert. Konsekvens: Når ventilasjonsanlegg og ventiler ikke er i bruk, reduseres luftutskiftingen i boligen. Dette kan føre til høyere luftfuktighet, kondens, lukt og dårligere inneklima, og kan over tid øke risikoen for fuktrelaterte skader. Tiltak: Ventilasjonsanleggene bør settes i drift og kontrolleres snarlig. Ventilasjonsfirma bør kontrollere funksjon, luftmengder, innregulering, filtertilstand og årsaken til at anleggene er satt ut av drift. Eventuelle stengte ventiler bør åpnes og systemet innreguleres i samsvar med prosjektert bruk. TG2 settes fordi boligens balanserte ventilasjonsanlegg ikke var i drift ved befaringen og ventiler var stengt. Normal ventilasjonsfunksjon kunne dermed ikke dokumenteres, og forholdet gir økt risiko for utilstrekkelig luftutskifting og redusert inneklima. Varmtvannsbereder i H0101 Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvens/tiltak: Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Varmtvannsbereder av eldre type er montert høyt på vegg på plassbygget treunderlag. Bereder og tilhørende rør-/ventilopplegg fremstår med betydelig alder. Det ble ved visuell kontroll ikke registrert tydelige tegn til lekkasje ved tilgjengelige rørkoblinger eller synlig skade på selve tanken. Understøttelsen fremstår uten synlig deformasjon eller svikt. Produksjonsår er ikke dokumentert, men berederen vurderes ut fra utførelse og utseende å være eldre enn 20 år. Konsekvens: Høy alder medfører økt risiko for lekkasje og teknisk svikt, og forventet gjenværende brukstid må anses som begrenset. Svikt i bereder eller tilkoblinger kan medføre vannskade. Tiltak: Det anbefales å planlegge utskifting av berederen. Ved utskifting bør rørlegger samtidig kontrollere sikkerhetsventil, rørtilkoblinger, understøttelse og avrenningsløsning. TG2 settes fordi berederen fremstår som eldre enn 20 år og dermed har økt usikkerhet knyttet til gjenværende levetid og fremtidig funksjon. Varmtvannsbereder i H0201 Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Varmtvannsbereder av typen Høiax Express 140 er montert i skap på soverom. Berederen fremstår som relativt nyere, og det ble ikke registrert synlige lekkasjer eller skader på selve tanken eller tilgjengelige rørkoblinger. Berederen er elektrisk tilkoblet med støpsel og har oppgitt effekt på ca. 2 kW. Rommet har ikke gulvsluk. Avløp fra sikkerhetsventil/overløp er utført med fleksibel grønn slange, tilsvarende hageslange, som er ført videre til avløpsopplegget ved kjøkkenbenken. Konsekvens: Plassering i rom uten gulvsluk medfører økt konsekvens ved lekkasje fra tank eller rørkoblinger. Den registrerte avrenningsløsningen fremstår som provisorisk og lite robust, og det er usikkerhet knyttet til om vann fra sikkerhetsventil vil bli sikkert og varig ledet til egnet avløp. Løsningen gir heller ingen sikring mot lekkasje fra selve berederen eller øvrige koblinger. Tiltak: Det anbefales at autorisert rørlegger kontrollerer og etablerer en varig og fagmessig løsning for avrenning fra sikkerhetsventilen. Det bør samtidig vurderes lekkasjesikring av berederen, for eksempel egnet oppsamlings-/avrenningsløsning eller annen automatisk lekkasjesikring tilpasset plasseringen i rom uten sluk. TG2 settes fordi berederen er plassert i rom uten gulvsluk, og avrenningen fra sikkerhetsventilen er utført med en fleksibel hageslange til kjøkkenavløp. Løsningen gir økt risiko for vannskade ved svikt eller lekkasje, selv om det ikke ble registrert aktiv lekkasje ved befaringen. Terrengforhold Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Konsekvens/tiltak: Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Eiendommen er i kommunalt plangrunnlag registrert innenfor hensynssone H310_2 ? aktsomhet kvikkleire og H320_3 ? overvann, plan-ID 20210007. Det er også registrert at eiendommen ligger i aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Ved visuell kontroll fremstår terrenget flere steder relativt flatt og med begrenset fall bort fra grunnmuren. Det ble ikke opplyst eller observert stående vann på befaringstidspunktet. Konsekvens: Mangelfull terrengavrenning kan føre til økt vannbelastning mot grunnmur og bidra til fuktinntrengning i kjeller. Aktsomhets- og hensynssonene viser at området kan være utsatt for overvann og grunnforhold som krever særskilt vurdering ved terrenginngrep eller større byggearbeider, men dokumenterer ikke alene en konkret skade eller skredfare på eiendommen. Tiltak: Terrenget bør justeres slik at overflatevann ledes bort fra bygningen. Ved større terrengarbeider, fundamentarbeider eller andre inngrep i grunnen bør forhold knyttet til kvikkleire og overvann avklares mot gjeldende plangrunnlag og eventuelt vurderes av geoteknisk fagkyndig. TG2: TG2 settes på grunn av mangelfullt fall bort fra grunnmuren og registrerte hensynssoner for overvann/kvikkleire, som samlet gir økt risiko og behov for oppfølging. TG3 Etasjeskiller og bærende konstruksjoner Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Konsekvens/tiltak: Merkbare nedbøyninger eller skjevheter kan tyde på svekkelser eller belastninger i konstruksjonen. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan det føre til økte deformasjoner, sprekkdannelser eller redusert funksjon og stabilitet. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det er målt høydeforskjell på ca. 40 mm i stue/kjøkken i H0101. I H0102 er det målt ca. 45 mm på kjøkken og ca. 20 mm i stue. I H0201 er det målt ca. 40 mm på kjøkken og opptil ca. 60 mm i gang. Mottatt dokumentasjon viser at bygningen har gjennomgått flere om- og tilbygninger, blant annet i 1999, 2000, 2013 og 2018. Det er derfor ikke grunnlag for å fastslå om skjevhetene skyldes opprinnelige deformasjoner, senere ombygginger, setninger eller kombinasjon av flere forhold. Konsekvens: Høydeforskjellene er vesentlige og kan påvirke gulvfunksjon, møblering, dører og øvrige bygningsdeler. Målingene gir også usikkerhet rundt bakenforliggende årsak og om deformasjonene er stabile. Tiltak: Bygningskyndig/tømrer eller konstruksjonsingeniør bør foreta nærmere vurdering av etasjeskiller og bæresystem innen 1?2 år. Dersom det foreligger tegn til videre bevegelse, nye riss eller økende skjevheter bør kontrollen fremskyndes. Ved behov bør nivelleringsmålinger gjentas for å dokumentere eventuell utvikling. TG begrunnelse: TG3 settes på grunn av målte høydeforskjeller på opptil ca. 60 mm. TG3 beskriver størrelsen på det registrerte avviket; årsaken er ikke fastslått. Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist symptom på setninger (skråriss). Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp. Det er påvist konstruksjon med skaderisiko (avvik fra faglig god utførelse/oppbygging). Konsekvens/tiltak: Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Skråriss som følge av setninger kan indikere bevegelser i fundament eller konstruksjon. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i noen tilfeller svekket stabilitet. Det anbefales å undersøke årsak og omfang av setningene nærmere. Forholdet bør følges opp over tid, og ved tegn til utvikling bør nødvendige tiltak iverksettes, eventuelt etter vurdering av kvalifisert fagperson. Tegn på svertesopp eller muggsopp i rom under terreng indikerer fuktproblemer. Dette kan føre til dårlig inneklima, helseplager og videre nedbrytning av materialer. Konstruksjoner med skaderisiko i rom under terreng har økt sannsynlighet for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon eller ombygging til en mer robust løsning. Kjelleren har eldre mur-/betongkonstruksjoner mot terreng. Det er visuelt registrert omfattende fuktindikasjoner på vegger og gulv, blant annet mørke/fuktige partier, salt-/mineralutslag, misfarging og avskalling av puss. Murflatene har flere riss og sprekker, og enkelte områder har betydelig nedbrutt overflate. Det ses også mørk misfarging som kan være symptom på mikrobiell vekst. Dette er ikke verifisert ved prøvetaking. Treverk og isolasjonsmateriale forekommer lokalt i fuktutsatte områder. Det er ikke utført destruktive undersøkelser eller dokumentert fuktmåling i materialene. Konsekvens: Forholdene viser at konstruksjonene er utsatt for vedvarende eller periodisk fuktbelastning. Dette kan gi fortsatt nedbrytning av mur og puss, korrosjon, luktproblemer og skader på treverk og andre organiske materialer. Ved eventuell mikrobiell vekst kan kjelleren også påvirke inneklimaet i boligen. Sprekkene bør ses i sammenheng med bygningens alder og øvrige registrerte skjevheter, men det foreligger ikke grunnlag for å fastslå årsaken kun ut fra visuell kontroll. Tiltak: Fagkyndig innen fukt/bygningskonstruksjon bør snarlig kartlegge fuktkildene og omfanget. Drenering, terrengfall, utvendig fuktsikring og eventuell vanninntrenging gjennom grunnmur bør inngå i vurderingen. Materialer som ligger mot fuktig mur/gulv bør fjernes eller holdes adskilt, og eventuell mikrobiell vekst bør undersøkes nærmere før kjelleren eventuelt innredes eller lukkes inne. TG3: TG3 settes fordi det er påvist omfattende fuktpåvirkning, avskalling/nedbrytning av mur- og pussflater samt flere riss og sprekker. Forholdene gir høy risiko for videre materialskader og mulig påvirkning på inneklima dersom årsaken ikke utbedres. 1 Etasje H0101 - Bad - Generell Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak: Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet er opplyst å være fra 1999 og har eldre baderomspanel og våtromsvinyl. Det foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt. Ved sluket er vinylbelegget ført ned i sluket uten synlig klemring. Konsekvens: Høy alder på tettesjiktet, kombinert med mangelfull sluktilslutning, gir redusert sikkerhet for fortsatt tett funksjon og økt risiko for fuktskade ved normal bruk. Tiltak: Våtrommet bør planlegges oppgradert med nytt sluk og komplett nytt vanntett sjikt, utført av fagkyndig våtromsentreprenør. TG3 settes fordi våtrommet har eldre tettesjikt med vesentlig overskredet forventet brukstid, samtidig som det er registrert utførelsesavvik ved sluktilslutningen. Forholdene gir betydelig redusert sikkerhet mot vanninntrengning og tilsier at våtrommet bør oppgraderes for å tåle normal bruk over tid. 1 Etasje H0101 - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvens/tiltak: Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Våtrommet har eldre våtromsvinyl med sveiseskjøter og plastsluk. Ved sluket er vinylbelegget synlig ført ned i sluket uten klemring. Tilslutningen mellom gulvbelegg og sluk fremstår dermed ikke som en tilfredsstillende mekanisk klemt løsning. Våtrommet er fra ca. 1999. Høydeforskjell fra topp sluk til topp membran ved terskel er målt til ca. 30 mm. Konsekvens: Manglende klemring gir økt risiko for at vann kan trenge inn mellom gulvbelegg og sluk, med fare for fuktskade i underliggende konstruksjoner. Høy alder på tettesjiktet øker risikoen ytterligere. Tiltak: Sluktilslutningen bør vurderes av fagkyndig våtromsentreprenør. På grunn av alder og utførelsesavvik bør rehabilitering av gulvets tettesjikt og sluk påregnes. TG3 settes fordi det er synlig utførelsesavvik ved sluk, der vinylbelegget er ført ned i sluket uten klemring, kombinert med høy alder på våtrommets tettesjikt. 2 Etasje H0201 - Bad - Overflater, vegger og himling Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Konsekvens/tiltak: Fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Overflater må utbedres eller skiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Tegn på fuktskader nederst på våtromsplater gir risiko for at fukt kan ha trengt inn bak eller i konstruksjonen. Dette kan føre til videre utvikling av mugg og råte, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Vegger og himling er utført med malte plater og stedvis panelplater. Det er ikke synlig eller fremlagt dokumentasjon på at disse inngår i et godkjent våtromssystem. Dusjkabinettet er bygget inn i en nisje hvor veggene er utført med panel-/platekledning og himlingen med annen plate. Utførelsen av nisjen, skjøter og avslutninger fremstår lite fagmessig. Ved dusjområdet er det registrert avskalling/oppsvelling og overflateskader på malt plate-/treverk. Det er også registrert misfarging/skjoldpreg i himlingen over/ved dusjområdet. Råte eller muggsopp er ikke konstateret. Konsekvens: Materialer og overganger som ikke er dokumentert beregnet som vanntett våtromssystem kan være sårbare for gjentatt fuktbelastning. De registrerte overflateskadene viser at deler av konstruksjonen allerede har vært utsatt for fukt. Det foreligger derfor risiko for videre nedbrytning og skjulte fuktskader dersom belastningen fortsetter. Tiltak: Fuktutsatte områder ved dusjnisjen bør undersøkes nærmere av fagkyndig, med fuktmåling der dette er praktisk mulig. Dusjkabinettet og tilslutninger bør kontrolleres for lekkasje/sprutbelastning. Vegg- og himlingsoppbyggingen i våtsonen bør bygges om til en dokumentert våtromsløsning med egnede materialer, tettesjikt og fagmessige overganger. TG3 settes fordi overflatene i og ved våtsonen ikke fremstår som et dokumentert våtromssystem, utførelsen av dusjnisjen er lite fagmessig, og det er registrert synlige tegn på fuktpåvirkning og materialnedbrytning. Dette gir vesentlig risiko for videre fuktskade ved normal bruk. 2 Etasje H0201 - Bad - Overflater gulv Det påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist omfattende skader på gulvoverflater. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Konsekvens/tiltak: Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Overflater må utbedres eller skiftes. Overflater må utbedres eller skiftes. Gulvet er belagt med våtromsvinyl. Fall ved dusjkabinettet er målt med digitalt vater til ca. 7 mm/m. Ved toalettet er det registrert motfall inn mot hjørnet. Vinylbelegget er ført opp langs veggene, men flere avslutninger og gjennomføringer fremstår lite fagmessig utført. Det ses blant annet mangelfulle/åpne tilpasninger rundt rørgjennomføringer og usikre avslutninger i hjørner. Overgangen mellom gulvet og den innbygde dusjnisjen fremstår også som en svak og lite oversiktlig detalj. Det er ikke konstatert omfattende råte- eller fuktskader ved den visuelle kontrollen. Konsekvens: Motfall medfører at vann ved lekkasje eller søl ikke nødvendigvis ledes til sluk. Mangelfulle avslutninger og gjennomføringer i vinylbelegget reduserer sikkerheten for at gulvet fungerer som et sammenhengende vanntett sjikt. Dette gir økt risiko for vanninntrenging i underliggende konstruksjoner og følgeskader ved normal bruk eller lekkasje. Tiltak: Utførelsen ved rørgjennomføringer, hjørner og overgang mot dusjnisjen bør vurderes nærmere av fagkyndig våtromsentreprenør. Områdene bør holdes under observasjon og unødig vannbelastning begrenses inntil løsningens tetthet er avklart. Gulvet bør utbedres/bygges om med dokumentert, fagmessig våtromsløsning hvor tilfredsstillende fall til sluk og vanntette avslutninger ved alle gjennomføringer og overganger etableres. TG3 settes fordi det er registrert motfall på deler av gulvet og flere vesentlige utførelsesavvik i vinylbeleggets gjennomføringer og avslutninger. Forholdene gir redusert sikkerhet for gulvets tettefunksjon og betydelig risiko for fuktskade ved lekkasje eller normal vannbelastning. 2 Etasje H0201 - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk Sluk er ikke tilgjengelig for inspeksjon eller renhold. Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer eller andre overganger, osv. Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone,. Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Konsekvens/tiltak: Regelverket krever at sluket skal være tilgjengelig for rengjøring og vedlikehold. Hvis sluket er utilgjengelig, kan det bli tett av hår, fett eller andre partikler, noe som kan føre til oversvømmelse på våtrommet med påfølgende fuktskader i tilliggende rom/konstruksjoner. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Utettheter rundt rørgjennomføringer eller overganger kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer over tid. Utettheter på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak. Det er viktig å utbedre utettheter ved å sikre korrekt tetting rundt gjennomføringer og overganger, for eksempel med godkjente mansjetter og membranløsninger. Årsaken til utettheten bør avklares, og arbeidet bør utføres i henhold til gjeldende våtromsnorm. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjonen. Det anbefales å utbedre gjennomføringene med korrekt tetting. Årsaken til avviket bør avklares, og arbeidet bør utføres i henhold til gjeldende våtromsnorm. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. åtrommet har synlig vanntett sjikt på gulvet i form av våtromsvinyl med sveiseskjøter og plastsluk. Høydeforskjellen fra topp sluk til synlig topp membran ved terskel er målt til ca. 70 mm. Sluket er plassert under innredning og har flere avløpstilkoblinger inn mot slukområdet, noe som begrenser muligheten for kontroll og rengjøring. Det er registrert flere lite fagmessige avslutninger rundt rørgjennomføringer i vinylbelegget, uten synlige dokumenterte mansjetter eller annen sikker tetteløsning. Tilslutningen mellom vinyl og sluk er ikke tilstrekkelig tilgjengelig til at klemring/tetteløsning kan verifiseres fullt ut. På veggene er det hovedsakelig malte plater og panel-/huntonittplater, og det er ikke påvist et sammenhengende eller dokumentert våtromssystem. Utførelsen i og omkring dusjnisjen fremstår også lite fagmessig. Dokumentasjon på oppbygging, produkter, utførelse og alder på tettesjiktene er ikke fremlagt og bør etterspørres. Konsekvens: Mangelfulle gjennomføringer og avslutninger, usikker tilslutning ved sluk samt manglende påvist vanntett sjikt på veggene medfører betydelig usikkerhet om våtrommets samlede tettefunksjon. Vann kan trenge inn i bakenforliggende konstruksjoner ved lekkasje, søl eller annen vannbelastning og medføre fukt-, råte- eller muggsoppskader. Det er ikke konstatert slike skjulte skader ved denne kontrollen. Tiltak: Våtrommets tettesjikt, sluktilslutning og samtlige rørgjennomføringer bør undersøkes av fagkyndig våtromsentreprenør. Unødig vannbelastning av gulv og vegger utenfor dusjkabinettet bør begrenses inntil forholdene er avklart. Det må påregnes fagmessig utbedring eller oppbygging av våtrommet med dokumentert sammenhengende vanntett sjikt, forskriftsmessige gjennomføringer og kontrollert tilslutning til sluk. Dokumentasjon på eventuell utførelse, produkter og etableringsår må etterspørres før endelig omfang av tiltak fastsettes. TG3 settes fordi det er registrert flere vesentlige utførelsesavvik i gulvets tettesjikt og gjennomføringer, samtidig som vanntett sjikt på veggene ikke er påvist eller dokumentert. Den samlede utførelsen gir vesentlig redusert sikkerhet for våtrommets tettefunksjon og betydelig risiko for fuktskader ved normal vannbelastning eller lekkasje. NS 3600 krever blant annet kontroll av gjennomføringer, mansjetter/tetteløsninger og tegn på feil eller manglende vanntetting. 1 Etasje H0102 - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Konsekvens/tiltak: Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Utilfredsstillende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Toalettrommet har ikke mekanisk avtrekk. Lufting skjer kun via ventil/åpning mot tilstøtende nisje med vaskemaskin og tørketrommel. Konsekvens: Manglende mekanisk avtrekk medfører at rommet ikke har tilfredsstillende ventilasjon for borttransport av lukt og fukt. Dette gir økt risiko for dårlig inneklima og fuktrelaterte følgeskader over tid. Tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende mekanisk avtrekk fra toalettrommet. Arbeidet bør utføres eller prosjekteres av ventilasjonskyndig fagperson. Tilluft/overstrømning må samtidig ivaretas. TG3 settes fordi toalettrommet mangler mekanisk avtrekk, som etter NS 3600 vurderes som et vesentlig funksjonsavvik ved ventilasjonen. Eksisterende ventil mot naborom erstatter ikke eget mekanisk avtrekk fra toalettrommet. 1 Etasje inngang og tgrappegang til 2 etg - H0201 - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Konsekvens/tiltak: Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det må å etablere ventilasjon fra toalettrommet i henhold til gjeldende forskriftskrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å etablere ventilasjon/tilluftsløsning for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Toalettrommet har ikke mekanisk avtrekk eller annen fast avtrekksventilasjon. Det er åpningsbart vindu som gir mulighet for periodisk lufting. Konsekvens: Ventilasjonen er avhengig av manuell lufting gjennom vindu. Dette gir ikke sikker og kontinuerlig borttransport av lukt og fukt, og kan over tid medføre redusert inneklima og økt risiko for fuktrelaterte forhold. Tiltak: Det anbefales å etablere tilfredsstillende mekanisk avtrekk fra toalettrommet. Løsningen bør prosjekteres/utføres av ventilasjonskyndig fagperson, med samtidig vurdering av nødvendig tilluft/overstrømning. TG3 settes fordi toalettrommet mangler mekanisk avtrekk. Åpningsbart vindu gir mulighet for lufting, men erstatter ikke en fast mekanisk avtrekksløsning. Fuktsikring og drenering Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Konsekvens/tiltak: Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Skade eller funksjonssvikt i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging i konstruksjonen, med risiko for fuktskader, mugg, råte og redusert levetid. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Omfattende fuktinntrengning og fuktskader kan føre til betydelig nedbrytning av konstruksjonen, med risiko for mugg, råte, redusert bæreevne og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. Det er registrert omfattende fuktpreg på grunnmurer i kjeller, med misfarging, avflassing og utfellinger/saltpreg flere steder. Enkelte områder fremstår tydelig fuktbelastet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på alder eller utførelse av utvendig fuktsikring og drenering. Det er ikke opplyst om instrumentmåling av fuktnivå i mur/gulv, og forhøyet fuktinnhold er derfor ikke dokumentert ved måling. Konsekvens: Observasjonene viser at grunnmurene tilføres fukt over tid. Vedvarende fuktbelastning kan føre til videre nedbrytning av puss og murverk, dårligere inneklima og skade på organiske materialer som står i kontakt med eller nær fuktige konstruksjoner. Tiltak: Områder med tydelig fuktpåvirkning og organiske materialer i direkte kontakt med fuktige murflater bør kontrolleres og fjernes der det er nødvendig. Drenering og utvendig fuktsikring bør undersøkes av fagkyndig og påregnes oppgradert/fornyet. I forbindelse med tiltak bør terrengfall, overvannshåndtering og grunnmurens utvendige tilstand vurderes samlet. TG3 ? begrunnelse: TG3 settes fordi det er registrert omfattende og tydelige symptomer på langvarig fuktbelastning med avflassing og utfellinger på kjellervegger, samtidig som funksjonen til utvendig fuktsikring/drenering ikke er dokumentert. Grunnmur og fundamenter Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er påvist setningsskader/ store riss/ sprekker i grunnmuren. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Det er påvist store skader og fuktskader på overflater. Konsekvens/tiltak: Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Setningsskader og store sprekker kan føre til svekket bæreevne, økt fuktinntrenging og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. Store skader og fuktskader kan føre til omfattende nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. Det er viktig å avdekke årsak til fukt, utbedre forholdet og reparere eller skifte ut skadet materiale. Grunnmur av eldre mur-/betongkonstruksjon har flere markerte riss og sprekker både utvendig og innvendig. Enkelte sprekker har skrått og uregelmessig forløp. Det er i tillegg omfattende avskalling og nedbrutt puss, lokale åpne partier i muren samt tydelige misfarginger og fuktrelatert påvirkning. Det er tidligere registrert betydelige skjevheter i etasjeskillerne, men det er ikke dokumentert om sprekkene er aktive eller om det foregår fortsatt setning. Konsekvens: Sprekkdannelsene kan være symptomer på tidligere eller pågående bevegelser i fundament/grunnmur. Fuktpåvirkning og nedbrutte overflater kan føre til videre forvitring av mur og fuger. Omfanget av eventuell konstruktiv svekkelse kan ikke fastslås ved visuell kontroll alene. Tiltak: Grunnmur og fundamentering bør undersøkes nærmere av fagkyndig med kompetanse på mur-/fundamentkonstruksjoner. Sprekkbredder og sprekkforløp bør registreres og eventuelt overvåkes over tid. Løse og nedbrutte partier bør utbedres etter at årsak til fukt og bevegelser er avklart. Dersom det registreres aktive bevegelser eller konstruktiv svekkelse, må nødvendige stabiliserende tiltak prosjekteres. TG3: Settes på grunn av omfattende sprekkdannelser kombinert med betydelig fukt- og overflateskade på grunnmuren. Det er symptomer som kan være relatert til setninger, men aktiv eller konstruktivt alvorlig setningsskade er ikke dokumentert. TGIU 1 Etasje H0102 - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom Badets vegger er yttervegger eller vegger mot naboseksjon. Den eneste veggen inn mot tilstøtende rom i boenheten er den opprinnelige veggen, som ifølge eier er av tømmerkonstruksjon, og er dermed ikke egnet for hulltaking. Ved fuktsøk innvendig på badet er det ikke registrert symptomer på fukt. Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvens/tiltak: Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Avvik:. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Avvik:. Det er synlig defekter på kabler eller disse er ikke tilstrekkelig festet. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Avvik:. Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Konsekvens/tiltak: Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. Defekter eller manglende feste for kabler øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Det finnes ingen fullstendig oversikt over arbeider på det elektriske anlegget. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Løse elektriske uttak/tilkoblingspunkter og ledninger kan innebære risiko for berøring, mekanisk skade og i verste fall elektrisk støt eller varmgang. Jeg ville derfor registrert dette som HMS-avvik og anbefalt snarlig elektrofaglig kontroll. Det anbefales å kontrollere og utbedre brannvarslingsanlegget slik at det fungerer som forutsatt og oppfyller gjeldende krav. Eventuelle defekte eller manglende komponenter bør skiftes ut. Mangler ved håndslokkeutstyr kan føre til at brann ikke kan håndteres effektivt i en tidlig fase. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Ytterligere undersøkelser anbefales. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Ytterligere undersøkelser anbefales. Konsekvensen er at det kan være økt risiko for kvikkleireskred i området, noe som kan påvirke sikkerheten og stabiliteten til eiendommen, samt medføre behov for nærmere geotekniske undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold.

Sammendrag selgers egenerklæring
Boligen ble kjøpt i 1995. Selger har bodd i boligen de siste 12 månedene. 2. Vet du om det er gjort arbeid på bad eller våtrom, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Nore Bygg, 2013 Beskrivelse: Oppgradert bad i gang i 1. etg. Nye vann- og avløpsledn. Se ringperm Vet du om tettesjikt, membran eller sluk ble fornyet eller oppgradert? Ja Spesifiser hva som er gjort med henholdsvis membran, tettesjikt og sluk Kontakt Nore Bygg 3. Vet du om det finnes dokumentasjon på hvordan bad/våtrom er bygget opp? Ja 5. Vet du om det er utført arbeid på tak, yttervegg, vindu, dører eller annen fasade, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Nore Bygg, 1997 Beskrivelse: Nytt tak. Se ringperm 6. Vet du om det er, eller har vært, feil eller skader på vinduene, som for eksempel kondens, fuktskader eller vanninntrengning? Eller er noen av vinduene i boligen punktert? Ja Beskrivelse: Ett vindu i 2. etasje har sprekk Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 10. Vet du om det er, eller har vært, fukt, råte eller vanninntrengning i underetasje, kjeller eller krypkjeller? Ja Beskrivelse: Hver vår, i forb m snøsmelting, er det litt fukt i gulvet. Det tørker opp i løpet av sommeren. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 14. Vet du om det er, eller har vært, feil på vann- eller avløpsanlegg? Ja Firmanavn: Olimb, 2022 Beskrivelse: Etter pålegg fra Drammen kommune måtte kloakkledning fra huset og ut til komm. ledning rehabiliteres. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja Se ringperm 15. Vet du om det er gjort arbeid på vann og avløp, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: BRA-Rør, 1989 Beskrivelse: Nytt utv. ledningnett for vann. Se ringperm 19. Vet du om det er, eller har vært, feil eller skader knyttet til ildsted eller pipe? Ja Firmanavn: Arne Skarra, 2023 Beskrivelse: Nytt innv. pipeløp Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja Nytt innvendig pipeløp i østre pipe. Se ringperm. 20. Vet du om det er gjort arbeid på ildsted eller pipe, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Nore Bygg, 2004 Beskrivelse: Nye piper over tak 23. Vet du om det er gjort arbeid på det elektriske anlegget, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Ing. Pettersen, 2003 Beskrivelse: Nye sikringsskap. Se ringperm 26. Vet du om boligen eller eiendommen har blitt endret eller bygget ut etter opprinnelig byggeår, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Beskrivelse: Nytt tilbygg. Se Ringperm Er tiltaket godkjent av kommunen? Ja Byggetillatelse foreligger. Se ringperm 27. Vet du om kjelleren eller loftet er innredet etter opprinnelig byggeår, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Beskrivelse: 1967: Del av loft ble gjort om til enkelt soverom Er tiltaket godkjent av kommunen? Nei, ikke som jeg kjenner til 30. Har eiendommen utleiedel, for eksempel en leilighet, hybel eller lignende? Ja Beskrivelse: Hele huset har vært brukt til utleige Er utleiedelen godkjent for utleie av kommunen? Nei, ikke som jeg kjenner til 31. Består boligen av flere, selvstendige boenheter? Ja Beskrivelse: Er alle boenhetene godkjent av kommunen? Ja Ja, går ut fra det 32. Vet du om det er gjort radonmåling på eiendommen, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Beskrivelse: 2019. Middelverdi 50/51 37. Har boligen garasje eller øvrige tilleggsbygninger? Ja Beskrivelse: Vet du om det feil eller skader ved garasje eller øvrige tilleggsbygninger? Ja Stor slitasje på vippeport på garasjen Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 40. Er det bestilt Norgespris på strøm? Ja Beskrivelse: Norgespris er en statlig ordning som gir husholdninger tilbud om strøm til fast pris på 50 øre pr. kilowattime (prisen gjelder frem til 31. Desember 2026). Ordningen gjelder både boliger og fritidsboliger. Når en bolig med Norgespris bytter eier, vil ny eier fortsatt være bundet til Norgespris ut bindingstiden. Les mer på Regjeringens nettsider. Kommentar fra selger: Andel i Øvre Strøm Eiendomsselskap som har ca 250 da øst for Haukåsløypa. Antall andelshavere ca 50. Meglers anmerkning: Ringpermen selger henviser til vil være tilgjengelig på visning, og vil følge eiendommen. Det anbefales å scanne dokumentene og legge dem i boligens boligmappe på www.boligmappa.no.

Innhold
1. etasje H0101: Vindfang, stue med åpen kjøkkenløsning, bad/wc, rom. Rommet betegnet "rom" tilfredsstiller ikke dagens krav til soverom. 1. etasje H0102: Veranda, stue/spisestue, kjøkken, bod, wc, bad, 2 soverom. 1. etasje inngang og trappegang til 2 etasje - H0201: Trapperom, wc. 2. etasje H0201: Trapperom, gang, bad, kjøkken, stue, rom, rom (betegnet som Hybel i tilstandsrapport), 2 soverom. Rommene betegnet som "rom" tilfredsstiller ikke dagens krav til soverom. Strømforsyningen til rommet betegnet som hybel i tilstandsrapporten er også koblet til strømforsyningen som går på måleren til den minste leiligheten i 1. etasje, H0101, selv om den ikke tilhører denne. Kjeller: Kjellerrom med adkomst utenfra. Det er en skjult trapp fra soverom i H0201 som kun er enkelt lukket med en plate i soverom i H0102.

Standard
Kjøkken 1. etasje H0101: Kjøkkeninnredningen har glatte fronter og benkeplate i laminat. Det er komfyr og oppvaskkum av stål. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tilbygget ble ombygget fra skjul og påbygget i 1999. Kjøkken 1. etasje H0102: Kjøkkeninnredningen har glatte og profilerte fronter. Det er oppvaskkum av stål. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkken 2. etasje H0201: Kjøkkeninnredningen har profilerte fronter og benkeplate i laminat. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad 1. etasje H0101: Badet er fra 1999. Veggene har våtroms-/baderomsplater, og himlingen har malt innvendig tak. Gulvet har vinylbelegg med gulvvarme. Badet har servant, toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Varmtvannsbereder er satt på en hylle oppe på veggen. Bad 1. etasje H0102: Hvit profilert baderomsinnredning og dusjkabinett. Varmtvannsbereder, opplegg for vaskemaskin i egen nisje. Vegger i dusjsonen er utført med våtromsplater, mens øvrige vegger og himling har trepanel. Gulvet har vinylbelegg med gulvvarme. Wc 1. etasje H0102: Wc har malte veggplater/panel og gulvbelegg. Rommet har kun wc. Det er ikke mekanisk avtrekk, og lufting skjer via ventil/åpning mot tilstøtende nisje for vaskemaskin. Bad 2. etasje H0201: Badet har innredning med nedfelt servant, wc og dusjkabinett. Veggene har malte plater og stedvis panelplater, og himlingen er malt. Gulvet har vinylbelegg. Wc ved inngang og trappegang til 2. etasje H0201: Rommet inneholder servant og wc, men ingen utluftingsmulighet utover vindu. Wc har panelplater på vegg og belegg på gulv. Ingen hvitevarer nevnt i tilstandsrapporten medfølger utover komfyr i H0101. Innvendige overflater: Gulv: laminat og gulvbelegg Vegger: panelplater, malte plater og panel Himling: malte plater og enkelte eldre dekor-/platehimlinger Tekniske installasjoner beskrevet av takstmannen: - Vannledninger: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. Det er synlige eldre kobberrør i kjeller samt kobberrør på bad med korrosjon/irring. Det er også nyere rørstrekk og utskiftede deler. Flere rørføringer er lagt åpent langs gulv og vegger. - Avløpsrør: Innvendige avløpsledninger består av både eldre støpejern og nyere plastrør. Flere deler er oppgradert over tid, og det er etablert tilgjengelige stakepunkter. - Ventilasjon: Boligen har tre balanserte ventilasjonsanlegg, opplyst etablert i forbindelse med støydempende tiltak. Ved takstmannens befaring var anleggene satt ut av drift, og flere tillufts- og avtrekksventiler var stengt. - Varmtvannstank H0102: Høiax Titanium Standard varmtvannsbereder på ca. 120 liter. - Varmtvannstank H0101: Varmtvannsbereder av eldre type er montert høyt på vegg på plassbygget treunderlag. - Varmtvannstank H0201: Varmtvannsbereder av typen Høiax Express 140 er montert i skap på soverom. Berederen er elektrisk tilkoblet med støpsel og har oppgitt effekt på ca. 2 kW. Avløp fra sikkerhetsventil/overløp er ført med fleksibel grønn slange til avløpsopplegget ved kjøkkenbenken. - Varmtvannstank i kjeller: OSO Saga S 200 varmtvannsbereder på ca. 194 liter og 2 kW, med produksjonsår 2023. - Elektrisk anlegg: Det er hovedsakelig åpent elektrisk anlegg. Hver boenhet har eget sikringsskap med automatsikringer og jordfeilbeskyttelse. Sikringsskapene er opplyst fornyet i 2003. Det er registrert flere løse eller mangelfullt festede stikk, tilkoblingspunkter og kabelstrekk. - Branntekniske forhold: Det er registrert røykvarslere i boligen samt håndslokkeapparater. Eiendommen selges uten ytterligere rydding eller rengjøring.

Innbo og løsøre
Bransjens liste over løsøre og tilbehør legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen følger vedlagt salgsoppgaven. Det er full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg. Hvis hvitevarer og/eller annet teknisk utstyr medfølger, gis det ingen garantier i forhold til tilstand, funksjonalitet og levetid på disse.

Hvitevarer
Kun komfyr i H0101 følger med. Alle andre hvitevarer nevnt i tilstandsrapport er fjernet etter takstmannens befaring. Kun hvitevarer som er spesifikt angitt i salgsoppgaven, følger med. Dette gjelder uavhengig av om hvitevaren(e) eventuelt kan anses som integrerte.

Moderninseringer og påkostninger
Arbeid utført i boligen hentet fra tilstandsrapport: 2022: * Avløpsledningen fra kjeller mot kommunal ledning hadde tidligere avvik som medførte kommunalt pålegg, og ble rehabilitert av Olimb Rørfornying i 2022. Arbeidet er dokumentert med faktura, garanti og skisse. Rørfornyingen omfatter innvendig foring i eksisterende ledning, DN100, ca. 9,5 m. Det er dokumentert stakeluke på ledningen. 2018: * Mottatt dokumentasjon viser at enkelte gulvoverflater er fornyet i ulike perioder, blant annet ved innvendige arbeider i 2018. Flere overflater er ifølge mottatt dokumentasjon oppgradert ved innvendige arbeider, blant annet i 2018. 2011: * Mottatt dokumentasjon viser at enkelte gulvoverflater er fornyet i ulike perioder, blant annet gulvarbeider i 2011. 2005: * De resterende veggene skal ha fått tilsvarende ny ytterkledning i 2005. 2004: * Mottatt dokumentasjon viser at ytterligere støydempende vinduer mot Konnerudgata ble skiftet i 2004. 2003: * Eier opplyser at sikringsskapene ble fornyet i 2003. * Verandavegger ble ombygget og tilleggsisolert i 2003. * Mottatt dokumentasjon viser at verandavinduer i 1. og 2. etasje ble skiftet i 2003. 2002: * Mottatt dokumentasjon viser at flere vinduer mot Konnerudgata ble skiftet i 2002. 2000: * Mottatt dokumentasjon viser at vinduer i hybeldel ble skiftet i 2000. 1999: * Våtrommet er opplyst å være fra 1999 og har eldre baderomspanel og våtromsvinyl. * Tilbygget fikk nytt tak i 1999. 1997: * Mottatt dokumentasjon opplyser at hovedtaket ble omfattende rehabilitert i 1997 med fjerning av eldre tekking og undertak, etablering av nytt rupanel, D-papp, sløyfer, lekter, takstein og gradrenner. Mottatt dokumentasjon opplyser at deler av takkonstruksjonen ble utbedret i forbindelse med takarbeider på slutten av 1990-tallet, blant annet ved oppretting og lokal utskifting av sperrer. 1989: * Mottatt VA-dokumentasjon opplyser at utvendig vannstikkledning ble fornyet i 1989. * Pipe/skorstein er opplyst rehabilitert med nytt innvendig stålrør. * Badet i H0201 fremstår som nyere oppusset, men det er ikke fremlagt dokumentasjon som bekrefter når våtrommet ble rehabilitert eller hvordan tettesjikt, sluk og øvrige våtromsløsninger er utført. Våtrommet fremstår visuelt som oppusset/modernisert, men det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser tidspunkt for utførelsen eller hvordan vanntett sjikt, tilslutninger, gjennomføringer og øvrig våtromsoppbygging er utført. * Innvendige avløpsledninger består av både eldre støpejern og nyere plastrør. Flere deler er oppgradert over tid, og det er etablert tilgjengelige stakepunkter. Mottatt dokumentasjon viser at deler av avløpsanlegget er fornyet i flere omganger fra 1999 og senere. * Boligen har tre balanserte ventilasjonsanlegg, opplyst etablert i forbindelse med støydempende tiltak. * Mottatt dokumentasjon opplyser at utvendig kledning på fire vegger ble fjernet og erstattet i 2001?2002, samtidig med 5 cm tilleggsisolering, papp/vindsperre, nye impregnerte vannbord og nytt listverk.

TV/Internett/bredbånd
H0101 og H0201 har brukt Telia tidligere.

Parkering
Parkering i egen gårdsplass. Det står en eldre enkeltgarasje i gårdsplassen.

Radonmåling
Radonrapport fra Eurofins datert 22.03.2019 viser middelverdier på hhv 50 og 51 Bq/m3 i H0102 og H0101. Det gjøres oppmerksom på utleiers plikt til å radonmåle utleieenheter. Målt årsmiddelverdi skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Interessenter gjøres oppmerksom på at det som resultat av fremtidige målinger, vil kunne bli nødvendig å treffe radonreduserende tiltak. Slike eventuelle tiltak vil da måtte bekostes og utføres av kjøper. 

Diverse
Areal i salgsoppgaven er hentet fra tilstandsrapporten og er ikke kontrollmålt av megler. Boligens areal oppgis i BRA (bruksareal), som deles i underkategoriene BRA-i (arealet innenfor boenheten), BRA-e (arealet utenfor boenheten(e) og som tilhører denne, slik som for eksempel boder hvor adkomsten er utenfor boenheten), og BRA-b (arealet av innglasset balkong, veranda eller altan når denne er tilknyttet boenheten). TBA er arealet av terrasser, åpne balkonger og åpen altan tilknyttet boenheten. Takstmannen beskriver i rapporten utfordringer med å måle opp eiendommen nøyaktig på grunn av bl.a. utforming. Eiendommen har 1/48 eierskap i Øvre Strøm Eiendomsselskap SA som følger eiendommen. Eiendomsselskapet eier ca 230 dekar med skog sørøst for Haukåsløypa. Selskapets hovedoppgave var opprinnelig å ha rett til vann fra Blekktjern. Nå er hovedoppgaven å forvalte skogen. Pr i dag er det ingen kontingent og ingen styrehonorarer, og selskapet drives på dugnad. Foretaket og Aktiv-kjeden har flere samarbeidspartnere som tilbyr produkter eller tjenester i forbindelse med gjennomføringen av megleroppdraget: - I forbindelse med forberedelse av salget, innhenter vi informasjon om eiendommen hovedsakelig fra vår samarbeidspartner Ambita - Vend Marketplaces, eier av annonseplattformen Finn.no - Overo leverer oppgjørsskjema og overtakelsesprotokoll. Kundene tilbys ulike leverandører for strøm og alarm avhengig av tilbydere i området. Meglerforetaket mottar betaling for tilleggstjenestene. - Banker i Eika-alliansen tilbyr finansielle tjenester - Signicat leverer digitale løsninger for signering av dokumenter - Vitec Megler, leverer salgsstøttesystemet herunder elektronisk løsning for budgivning

Prisantydning inkl. omkostninger
Kr 7 250 000 (Prisantydning) ---------------------------------------------------- Omkostninger Kr 181 250 (Dokumentavgift (2,5 %)) Kr 300 (Panteattest kjøper) Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt)) Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt)) ---------------------------------------------------- Kr 182 640 (Omkostninger totalt) Kr 199 540 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet) Kr 202 340 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere) ---------------------------------------------------- Kr 7 432 640 (Totalpris. inkl. omkostninger) Kr 7 449 540 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)) Kr 7 452 340 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))

Oppvarming
Østre pipeløp ble rehabilitert med stålforing i 2023, og det er montert vedovn i stue i H0102 og H0201. Vestre pipeløp har ingen ildsteder tilknyttet, og må eventuelt rehabiliteres før bruk. Våtrommet i H0101 og badet i H0102 har elektrisk gulvvarme. Det er montert panelovner i enkelte rom.

Info strømforbruk
Det foreligger informasjon om beregnet levert energi i energiattestene for boenhetene. H0101: Berekna levert energi i lokalt klima: 290,57 kWh/m2 pr. år Totalt levert pr. år: 8 717 kWh H0102: Berekna levert energi i lokalt klima: 628,08 kWh/m2 pr. år Totalt levert pr. år: 59 668 kWh H0201: Berekna levert energi i lokalt klima: 717,99 kWh/m2 pr. år Totalt levert pr. år: 68 209 kWh Det er oppgitt at tallene i energiattestene er beregnet levert energi, og at energikarakteren er beregnet ut frå normal bruk ved eit gjennomsnittleg klima. Siste eltilsyn var 2007 for to av leilighetene og 2025 for den tredje. Selger har gjort avtale om Norgespris for strøm. Avtalen er bindende, følger eiendommen (målepunktet) og løper til og med 31.12.2026. Les mer hos NVE - www.nve.no

Energiklasse
G

Info energiklasse
Rød og oransje. Alle som skal selge eller leie ut eiendom må som hovedregel energimerke boligen og fremskaffe en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal på mindre enn 50 m². Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og eier er selv ansvarlig for at opplysningene er riktige. For ytterligere informasjon se www.enova.no/nb/energimerking/energimerk-din-bolig. Førsteside av energiattestene ligger vedlagt salgsoppgaven. For full energiattest, vennligst kontakt megler. Alle som skal selge eller leie ut eiendom må som hovedregel energimerke boligen og fremskaffe en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal på mindre enn 50 m². Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og eier er selv ansvarlig for at opplysningene er riktige. For ytterligere informasjon se www.enova.no/nb/energimerking/energimerk-din-bolig. Dersom eier har energimerket boligen vil komplett energiattest fås ved henvendelse til megler.

Info kommunale avgifter
Vann og avløp: Priser for 2026. Eiendommen har kun montert en felles vannmåler, men betaler for 3 fastledd i hht antall leiligheter. Fastledd kr 8 604,- pluss kr 93,47 x forbruk i kbm. Boligen har installert 1 felles vannmåler, og avgiften vil derfor variere med forbruket. Det beregnes ikke forskudd på terminene, men faktureres på grunnlag av faktisk forbruk/avlesning etterskuddsvis tre ganger i året. Renovasjon: kr 8 323,- i 2026 for Samarbeid renovasjon. Feiing: fra kr 608,- pr gang pr pipeløp i 2026. Siste tilsyn av Drammensregionens brannvesen IKS/Feierseksjonen ble avholdt 12.09.2024, og det ble ikke avdekket avvik. Siste feiing ble utført 06.04.2022. Kun ett pipeløp er i drift.

Formuesverdi primær
1518253

Formuesverdi primær år
2024

Formuesverdi sekundær
6073011

Formuesverdi sekundær år
2024

Info formuesverdi
Stortinget har vedtatt en ny modell for beregning av formuesverdi for bolig. Den nye utregningsmodellen beregner boligverdier basert på grunnkretser i stedet for kommuner, og skal benyttes fra og med inntektsåret 2026. Dette kan medføre at markedsverdien settes høyere eller lavere enn tidligere, og innebærer at både selger og megler kan benytte tall som ikke nødvendigvis er oppdaterte på tidspunktet for utarbeidelse av salgsoppgaven. Det tas derfor forbehold om at formuesverdien kan bli endret og eventuelt øke ved endelig fastsettelse i skatteåret.   For primærbolig utgjør formuesverdien 25 prosent av beregnet markedsverdi opptil 14 millioner, og deretter 70 prosent av den delen som overstiger dette beløpet.  For sekundærbolig utgjør formuesverdien 100 prosent av beregnet markedsverdi. Ytterligere informasjon finnes på skatteetaten.no. Kjøper bærer risikoen for eventuell skatteøkning.

Tinglyste heftelser og rettigheter
På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 3301/17/38: Heftelser i eiendomsrett: 20.12.1899 - Dokumentnr: 900044 - Rettigheter iflg. skjøte Bestemmelse om bebyggelse Bestemmelse om gjerde Forklaring: Bestemmelse om at det ikke må oppføres arbeiderbolig eller fabrikk som utbreder stank. Gjerdehold påhviler eieren så lenge selger er nabo. 28.08.1972 - Dokumentnr: 5059 - Bestemmelse om vannledn. Med flere bestemmelser Gjelder denne registerenheten med flere Forklaring: Erklæringen gjelder felles vannledninger for flere eiendommer, herunder gnr. 17 bnr. 38, 39, 40, 41 og 48. Eierne forplikter seg til felles vedlikehold etter reglene til Drammen vann- og kloakkvesen. Hver huseier bekoster selv reparasjon av ledning som kun går til egen bolig, mens ansvar for felles ledninger og felles stoppekran er solidarisk mellom de berørte eiendommene. Vannverket er gitt rett til å stenge og forsegle stoppekraner når det anses nødvendig, og erklæringen kan ikke avlyses uten samtykke fra Drammen vann- og kloakkvesen. 21.07.1989 - Dokumentnr: 7255 - Erklæring/avtale Vedr. vannledning m.v.. Kan ikke opp/avleses uten samt. fra Drammen ingeniørvesen. Gjelder denne registerenheten med flere Forklaring: Erklæringen gjelder felles vannledning for flere eiendommer, herunder gnr. 17 bnr. 38, 39, 40, 41 og 48. Eierne er forpliktet til å vedlikeholde anlegget i fellesskap etter reglene til Drammen ingeniørvesen. Hver huseier eier ledningen som kun går til egen bolig fra utvendig stoppekran, mens ordningen regulerer det felles ansvaret for den felles vannledningen. Erklæringen kan ikke sies opp eller avlyses uten samtykke fra Drammen ingeniørvesen. Eiendommens rettigheter: Servitutter: 1899/900041-1/90 20.12.1899 RETTIGHETER IFLG. SKJØTE Rettighet hefter i: KNR: 3301 GNR: 17 BNR: 12 Bestemmelse om vannledning GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Forklaring: Fra bnr. 12 (avgivende eiendom): Rett til vann til et våningshus mot å betale vannavgift som for Drammen by og etter nærmere regler. Dokumentene følger vedlagt.

Ferdigattest/brukstillatelse
Kommunen melder at det ikke er utstedt verken brukstillatelse eller ferdigattest på noe tidspunkt. Det var først i 1924 at det ble krav om offentlig tillatelse før en bolig kunne tas i bruk, det kan derfor mangle ferdigattest for eldre hus enn dette. Det er innført bestemmelser i plan- og bygningsloven som sier at ferdigattest ikke vil bli gitt for oppførte bygg som er søkt før 1. januar 1998. Det kan dermed ikke søkes om ferdigattest for slike bygg. Dette betyr ikke at ulovlig oppførte bygg blir lovlige, men bare at byggesaken ikke lenger skal avsluttes med ferdigattest. Det foreligger tegninger i flere omganger for eiendommen, og alle følger vedlagt salgsoppgaven. Det er registrert avvik mellom dagens planløsning/bruk og fremlagte godkjente byggemeldte tegninger. Dette gjelder særlig soverom i H0201 som fremstår utvidet/endrede arealer, samt rom på loft som omtales som «hybel», hvor dagens bruk og utforming ikke fremgår tilsvarende av godkjent tegningsgrunnlag. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som bekrefter at disse endringene er byggemeldt eller godkjent av kommunen. Lovligheten av tiltakene er derfor ikke dokumentert. Kjøper påtar seg risikoen både for fremtidig bruk og eventuelle pålegg relatert til dette, herunder risikoen for om bruken ikke lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette.      

Vei, vann og avløp
Adkomstvei: Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Tilknytning vann: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Tilknytning avløp: Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Private stikkledninger-/veier som vedlikeholdes for eiers regning frem til påkoblingspunkt. Se også vedlagte tinglyste erklæringer tgl. 28.08.1972 og 21.07.1989 vedr. felles vedlikeholdsansvar av ledninger.

Regulerings- og arealplanner
Grenser til reguleringsplan Områderegulering for Kreftings Gate 19 og Grønland 13, 15, 17, 21 og 23 mfl. (plan-ID 20200006), som er en områderegulering for transformasjon av Drammen Godsterminal og tilliggende arealer til et urbant bolig- og sentrumsområde med boligformål, sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting, kombinert bebyggelse og anleggsformål, samferdselsanlegg og grønnstruktur vedtatt 13.5.2025. Se vedlagte utsnitt av reguleringsplanen. Eiendommen er grensende til og kjørevei (SKV11) med fortau (SF4) samt planlagt sykkelvei med fortau i nedlagt jernbanetrasé (GAA12). Følger kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Drammen kommune 2025-2037, ikrafttredelse 18.6.2025. 1018.84 m² er i kommuneplanen avsatt til Boligbebyggelse - Nåværende. Eiendommen er også omfattet av Bevaring kulturmiljø 1018.84 m², miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur 1018.84 m², Ras- og skredfare 1018.84 m² og Flomfare 476.46 m². Det er igangsatt planleggingsarbeid som berører eiendommen for Detaljregulering av transportsystem for avløpsvann med sykkelvei og turvei fra Sundland til Danserud (plan-ID 20250004) og Kommuneplanens arealdel for Drammen kommune 2027-2039 (plan-ID 20250013). For plan-ID 20250004 er status kunngjøring oppstart av plan 03.07.25 og varsel om utvidelse av planområdet 05.03.26. Eiendommen er i kommuneplanen omfattet av hensynssonene Bevaring kulturmiljø for 1018.84 m², Ras- og skredfare for 1018.84 m² og Flomfare for 476.46 m². Berørte datasett: Kulturminner - SEFRAK-bygninger, Kvikkleire, Radonutsatt område, Støysoner Se vedlagte områdeanalyse samt rubrikk for SEFRAK-registrering.

Adgang til utleie
Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Verneklasse/sefrak
Det gjøres oppmerksom på at eiendommen er SEFRAK-registrert. SEFRAK-registeret er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Kommunen har opplyst at bygget har høy vernestatus klasse B, noe som kan medføre større restriksjoner i forhold til om-/påbygging og generell utnyttelse av eiendommen. Eiendommen ligger i tillegg i et område med kulturmiljø av høy verneverdi, noe som betyr at området som helhet (gateløp, tomtestrukturer, bygninger og særpreg) har en stor historisk eller identitetsmessig verdi for kommunen. Det fungerer som en formell beskjed i kommunens arealplaner om at dette er en særskilt viktig del av byens historie som må tas vare på for ettertiden.

Legalpant
Kommunen har legalpant i eiendommen for forfalte krav på eiendomsskatt og kommunale avgifter/gebyrer.

Lovanvendelse
Eiendommen skal overleveres til kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig, før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett, kan som hovedregel ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper burde blitt kjent med ved undersøkelse av eiendommen, eller som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Hvis noe trenger avklaring, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en fagkyndig før det legges inn bud.    Kjøper har krav på at eiendommen er i henhold til avtalen. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, kan eiendommen ha en mangel dersom den ikke er slik kjøper må kunne forvente ut ifra blant annet boligens alder, type og synlige tilstand. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som ikke er rettet i tide på en tydelig måte, og man må gå ut fra at opplysningen har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje, og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som gjør utbedringer nødvendig. Normal slitasje og skader som trenger utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente, og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan også ha en mangel hvis opplyst areal avviker fra faktisk størrelse. Avviket må være minst 2 prosent, og minst 1 kvadratmeter. Det er likevel ikke en mangel dersom selger godtgjør at kjøperen ikke la vekt på opplysningen, jf. avhendingsloven § 3-3 (2).   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning, må kjøper selv dekke tap/kostnader opp til et beløp på kr 10 000 (egenandel). Egenandel kommer først på tale når det er konstatert mangel ved eiendommen.    Hvis kjøper ikke er forbruker, selges eiendommen "som den er", og selgers ansvar er da begrenset, jf. avhl. § 3-9, første ledd 2. pkt. Avhl. § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt et innendørs arealavvik karakteriseres som en mangel vurderes etter avhl. § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Budgivning
Budgivning i forbrukerforhold  Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden og kan ikke videreformidle bud med en kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter klokken 11:30 anbefaler vi akseptfrist på minimum 30 minutter. Bud bør legges inn i god tid før konkurrerende buds akseptfrist utløper. For øvrig henvises til forbrukerinformasjon om budgivning i salgsoppgaven. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Alle bud vil bli gjort kjent for kjøper og selger i handelen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournal i anonymisert form. Budgivning utenfor forbrukerforhold  Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Det anbefales at hvert bud har en akseptfrist som muliggjør en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi anbefaler minimum 30 minutter akseptfrist. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis. Etter aksept av bud, vil eiendommens salgssum bli meddelt de som ev. måtte etterspørre denne. Eiendommens salgssum vil bli offentlig tilgjengelig ved overføring av hjemmel.

Omk. Kjøper beskrivelse
Kr 7 250 000 (Prisantydning) ---------------------------------------------------- Omkostninger Kr 181 250 (Dokumentavgift (2,5 %)) Kr 300 (Panteattest kjøper) Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt)) Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt)) ---------------------------------------------------- Kr 182 640 (Omkostninger totalt) Kr 199 540 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet) Kr 202 340 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere) ---------------------------------------------------- Kr 7 432 640 (Totalpris. inkl. omkostninger) Kr 7 449 540 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)) Kr 7 452 340 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))

Omk. kjøper beløp
182640

Betalingsbetingelser
Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes av skjøtet tinglyses på ny eier, med mindre det er tatt andre forbehold i budgivningen. 

Hvitvaskingsreglene
Megler har plikt til å gjennomføre kundetiltak. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager er misligholdet vesentlig. Dette gir selger rett til å heve og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning.

Personopplysningsloven
Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven.

Boligselgerforsikring
Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til MNOK 14. I den forbindelse har selger utarbeidet en egenerklæring som kjøper bør gjøre seg kjent med før budgivning.

Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring Pluss har samme dekning som boligkjøperforsikring, med tillegg av fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at boligkjøperforsikring kun kan tegnes av forbruker. Meglerforetaket mottar kr 4 900/5 100/5 800 i kostnadsgodtgjørelse, avhengig av boligtype, samt et tillegg på kr 1 000 ved salg av Boligkjøperforsikring Pluss.

Meglers vederlag
Det er avtalt provisjonsbasert vederlag tilsvarende 0,8% av kjøpesum for gjennomføring av salgsoppdraget. I tillegg er det avtalt at oppdragsgiver skal dekke markedspakke kr 17 900,-, tilretteleggingsgebyr kr 14 900,-, oppgjørshonorar kr 7 950,- og visninger/overtagelse kr 2 900,-/stk. Minimumsprovisjonen er avtalt til kr 44 900,-.  Meglerforetaket har krav på å få dekket avtalte utlegg i henhold til oppdragsavtale totalt kr 3 640,-. Utleggene omfatter innhenting av offentlige opplysninger. Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har megler krav på å få dekket vederlag stort kr 2 500,- per time for utført arbeid, oppad begrenset til kr 25 000,-, samt øvrige avtalte vederlag og utlegg.  Alle beløp er inkl. mva.