VÅGÅ Skogbygdsvegen 299

Tomt
504000m²

Beskrivelse av tomt
TUNET: Vågåtun som er intimt og forholdsvis tett mellom alle bygninger. 2 av byggene ligger på tvers av tomtegrense mot nabo. Tunet er godt opparbeidet med gruset gårdsplass og plen med beplantning. Delvis inngjerdet. TOMT: Tomtestørrelse på 503 937,2 m2 er oppgitt iht opplysninger gitt av kommunen/ kommunens matrikkelkart. Tomtestørrelse/-areal er hentet fra matrikkelutskrift (basert på oppmåling i digitalt kart). Det gjøres oppmerksom på at denne type arealangivelse (med tilhørende kart) kan være upresis og at man dermed kan få avvik i både areal og grenser ved en eventuell fremtidig oppmåling. Mangel grunnet avvikende grenser og/eller arealsvikt kan derfor ikke påberopes. Fordeling av tomteareal iht. gårdskart fra NIBIO: Fulldyrka jord: 71.0 daa Innmarksbeite: 54.6 daa Produktiv skog *: 42.9 daa Annet markslag: 330.6 daa Bebygd, samf., vann, bre: 5.1 daa Sum: 504,2 daa * Produktiv skog er skog på fastmark og myr med skogbonitet lav eller bedre. Bruksnavn: Svare søndre. Eiendommen består av to adresser: Skogbygdsvegen 299 Slådalsvegen 677 DRIFT: Eier har ikke driftet gården i forhold til dyrehold slik at dyrket mark er forpaktet bort. Skog er det begrenset med slik at denne drives ikke aktivt utover å ta ut noe ved og evt virke til eget bruk. JORD/ BEITER: Gårdens dyrkede mark ligger ved tunet og og ved setereiendommen på Nordsætri. Dyrka mark drives aktivt av nabo som forpakter dette. Jord er i alle år hold i hevd og framstår som god arrondert og gode driftsforhold. Dyrket mark er tildels svært bratt for mark ved tunet, men ved seter er det flatere mark og enklere driftsforhold. Gården har andel i vanningsanlegg og dette benyttes aktivt og var ved befaring i drift på nedre jorde hvor det benyttes traktor for å få trykkøkning og god spredning av vann. Dyrket mark framstår som godt drevet og det er gode vekstvilkår. Opplyst at det benyttes maskiner ved all drift selv om det er tildels veldig bratte partier. Leietaker driver med gressforproduksjon og betaler iht opplyst årlig kr 20?000,- for leie uten gjeldene kontrakt slik at en evt kjøper selv må forhandle fram avtale eller benytte mark selv. Gården har godt med innmarksbeite slik at det er et godt grunnlag for selvstendig drift med dyrehold. SKOG OG UTMARK: Gårdens skog og utmark er fordelt på 3 teiger, hvor hovedteig ligger ved gårdstunet. Hovedteig er noe langstrakt og har stor høydeforskjell fra ca 420 moh og opp til ca 1050 moh, hvor teig er tildels veldig bratt og har tunge driftsforhold. Det som er definert som driveverdig skog ligger på rundt 7-800 moh og er tildels bratt og uframkommelig. Eier opplyser at dem i sin eiertid ikke har hogd eller tatt ut tømmer utover virke til ved for eget forbruk. Flyfoto fra perioden 1964 til 2015 ser det ut til kun å evt være utført noe plukkhogst. Skog i dette høydelaget har begrenset med tilvekst og normalt er det en forholdsvis høy andel slip. Opplyst at skogen er bestående av furu og gran, men høyt innslag av bjørk. Det er for mye av areal definert som uproduktiv skog bjørkeskog som er godt egnet for uttak til ved. Høyestliggende arealer er fjellområdet uten trevekst. Del av utmark er definert som dyrkbart areal om man har behov for mer jord så kan dette dyrkes opp. SKOGFOND: Opplyst at det ikke er noe innestående på skogfond. Beløp på skogfond følger gården ved overdragelse og skal ikke verdsettes i takstsammenheng, da dette er penger som skal benyttes i forbindelse med skog. JAKT OG FISKE: Opplyst at gårdens utmarksressurser for jakt ligger under Grøna Grunneierlag som forvalter denne ved utleie. Det betales ikke utbytte da inntekter benyttes til vedlikehold av veier i området som gårdene har andeler i. Alle innbyggere i Vågå har muligheter for fiske iht gjeldene retningslinjer. Opplyst at grunneiere kan søke om jakt/jaktkort og at det for tiden er en god viltbestand i området. ALMENNING: Opplyst at gården har andel i Langmorki Almenning hvor andelshavere kan kjøpe materialer til sterkt rabbaterte priser for bruk til vedlikeholdt av bygninger m.m på gården. Det er ingen utbetaling av utbytte. Andel er å anse som positivt for eiere, men begrenset verdi. BEITERETT: Evt beiterett er ikke opplyst utover atgården har beiterett på egen grunn, ved seter og da i almenning. Det er for tiden ikke stort beitepress i utmark. SETER: Gården har seter ca 7 km nord for gården hvor det er selveid grunn. Setertunet er i dag bebygd med seterhus, gammelt fjøs og et uthus. Det er ca 20 daa fulldyrket mark ved tunet og ca 8 daa innmarksbeite hvor jordet holdes i hevd og er aktivt drevet. Det er også en ren utmarksteig vest for setertunet ned mot elven på ca 24 daa hvor en stor andel av denne er dyrkbar jord om man skulle trenge mer jord ved seter. Setertunet har i tidligere tider vært bebygd med flere bygninger og det synes rester etter disse i form av fundamentering. Seterhuset er svært gammelt, men løpende vedlikeholdt i en viss grad. Seter har et meget godt potensiale for gården i forhold til landbruksrettet drift og evt noe utleie om man ønsker det. ANNET: Norske Gardsbruk oppgir at eiendommen har kleberforekomst, men omfang av dette er ikke kjent eller vektlagt som verdi for gården ut fra dagens drift og det som foreligger av opplysninger. Opplysninger gitt av eiere ved befaring.

Beliggenhet
Gårdstunet ligger ca 3 km ovenfor Vågå sentrum (Vågåmo) i et landbruksområde hvor tunet ligge på rett i overkant av 600 moh - med flott sydvendt utsikt og gode solforhold. Området er meget landlig og svært idyllisk. Eiendommen ligger rolig og fint til omgitt av naturskjønne omgivelser. Det er flott utsikt mot Vågåmo sentrum og Vågåvatnet. Eiendommen ligger høyt og fritt mot fantastiske Finndalen og mot Slådalsvegen som fører til Lesja. I Vågå sentrum finner man dagligvare, diverse forretninger, muligheter for shopping, kafé/ spisested, apotek, frisør, blomster og bensinstasjon. For den aktivitetslyste finnes treningssenter, idrettshall og ballbaner ute og inne. Ellers byr området på gode turområder, enten du gjør deg klar til å gå fotturer, sykle, løpe på stier eller ta skiene fatt vinterstid. Ullinsvin, den gamle prestegarden i Vågå, byr deg det beste fra kunst og kultur ? smeltet sammen på en unik historisk arena med kunstgalleri, museum, husflid- og lokalmatutsalg, kafè og historisk hage. Sommeren er hovedsesongen. Ullinsvin ligger fint til på ei høgde i gåavstand fra Vågåmo sentrum med nærhet til to andre kulturhistoriske steder: Vågåkyrkja og Jutulheimen bygdamuseum. Jotunheimen utgjør Norges høyfjellsområde og er preget av alpine landskap med høye, spisse tinder, isblå breer, brusende fosser og vakre daler. Området har et omfattende nett av turisthytter og merkede stier. Setertunet ligger i et Nordsætri område bebygd med setre og der er det dyrket mark. Tunet her ligger opp mot tregrense på ca 870 moh. Setertunet beliggende ca 7 km nord for gården er en svært gammel seter som i tidligere tider har vært bebygd med flere andre bygninger utover dagens bebyggelse med 3 bygg. Bilvei helt opp på tunet, men noe dårlig vei siste delen opp. Setertunet ligger meget flott plassert i terrenget og har god solgang og flott utsikt mot fjellområdene. Fulldyrket mark og innmarksbeite ved seter som er egeneid grunn til gården. Se vedlagte nabolagsprofil i prospektet for ytterligere informasjon om nærområdet.

Adkomst
Se kart. Det vil bli skiltet med Aktiv visningsskilter ved felles visninger.

Bebyggelse
Gården Nigard Svare er en svært gammel plass hvor det antas at våningshuset og det gamle fjøset er fra siste halvdel av 1600 tallet. Setereiendommen på Nordsætri tilhørende gården beliggende ca 7 km nord for tunet er bebygd med 3 bygninger og rester etter gammel bebyggelse som er revet. Gårdstunet som er et typisk Vågåtun er bebygd med 6 bygninger. Sommerfjøs beliggende overfor tunet og løe nederst på jordet. Våningshus opprinnelig fra ca 1650 over 2 plan er oppgradert på 1980-1990 tallet og tilbygd i 1992 en boligdel mot øst med innredet hovedplan og kjeller. Låve trolig fra 1650 tallet tilbygd stall på oversiden trolig fra 1700 tallet og tilbygd fjøs med låvedel mot syd i 1939. Bygningen benyttes til lager, hobby og gildehall av eiere. Frittståene stabbur på tunet er oppført i laftet tømmer og bygd i 1997 av lokale tømrere. Benyttes til lagring. Eldhus oppført i laftet tømmer trolig fra midre del av 1800 tallet er modernisert noe for lenge siden og benyttes til overnatting/gjester. Søre Stuggua er et anneks oppført i laftet tømmer i 1902. Aurbu er en svært gammel tømmerbygning trolig fra 17-1800 tallet stående helt inn til den eldste delen av våningshuset. Opprinnelig benyttet til matbu, men ombygd slik at den i senere tid er benyttet til gjester/overnatting. Gården har gode landbruksrettede ressurser som medfører at det er et godt grunnlag for landbruksrettet drift med dyrehold i noe mindre skala. Gården har også mange gamle hus som er registrert som kulturminner og dette i kombinasjon med turisme vil kunne gi gode inntekter for dem som ville ønske å drive i denne retning med gjester og arrangementer.

Byggemåte
VÅNINGSHUS: Bolig som er svært gammel og da trolig fra 1600 tallet som er tilbygd en nye del mot øst i 1992. Generelt framstår bygningen som vedlikeholdt etter behov og i en generelt god tilstand ut fra byggeår. Taket på den nye delen er tekt med torv fra byggeår 1992. Det er ikke montert takrenner, nedløp eller beslag, kun en enkel liten trerenne mot tunet på den ene siden av inngangspartiet på den gamle delen. Bygninger er fra hovedplan og 2 etg oppført i laftet tømmer. Kjeller under tilbygget er oppført i betong/mur som utvendig er belagt med naturstein på det meste som er over terreng. Den eldste delen er trolig fra 1600 tallet og tilbygg fra 1992. Den eldste delen er det lokalt skiftet ut tømmer etter behov og konstruksjoner her er noe variert i overflater som er naturlig. Takkonstruksjon utført som sperrekonstruksjon som er en lukket konstruksjon som bæres av takåser. Lukket konstruksjon for mellombygget med ukjent oppbygging. Over soverrommene i 2 etg på gammel del er det små loft hvor det er noe flis og bygningsrester som isolasjon. Bygningen har vinduer fra 1980 tallet for den eldste delen og det er koblede vinduer med noe slitasje. Tilbygd del har vinduer med isolerglass som er datert 1991. Hovedadkomsdør i tilbygget fra 1992 med overflater av tre. Inngangsdør i den eldste delen er en spesialbygd gammel dør av tre. Kjellerdør til hovedsoverom av tre fra byggeår 1992. Svalgang i front av tilbygget fra 1992 hvor det er utgang direkte til terreng. Opplyst at boligen er fundamentert på fjell / steinpute over fjell. Drenering og fuktsikring av grunnmur for tilbygd del fra byggeår. Opplyst at det er drenert på oversiden av tunet og gml delen hvor rør er ført ned langs gårdsvei til grøft. Dette ble iht opplyst utført i 2018. Da grunnmur under gml del er en tørrmurt gråsteinsmur så er det ikke gravd helt inn til denne. Grunnmur av betong hvor det er pålagt naturstein for tilbygd del og tørrmurt naturstein som er noe spekket for den eldste delen. Det er på tunet og rundt bygninger noen tørrmurte natursteinsmurer som iht opplyst er oppgradert senere tid og høynet noe. Opplyst at det er lagt noe drenerende masser bak ved tilbakefylling. Eiendommen ligger i skrånede terreng og det er derfor noe begrenset hva man får til av fallforhold på terreng rundt de enkelte bygninger/konstruksjoner. Utfyllende beskrivelse av våningshuset fra landbrukstakst: Grunnmur av tørrmurt naturstein under eldste delen som er noe spekket. Betong grunnmur for tilbygd del. Støpt gulv på grunn i tilbygget fra 1992. Jordkjeller under opprinnelig del fra 1600 tallet. Opplyst at det er utført noe drenering på oversiden av huset i senere tid da det har kommet vann inn i kjeller under den eldste delen. Opprinnelig del fra 1600 tallet er oppført over 2 plan i laftet tømmer hvor det er inngangsparti i bindingsverk/stolpekonstruksjon som er kledd med trepanel. Ikke isolert konstruksjon. Tilbygget er oppført i laftet tømmer fra 1992 og grunnmur av beong for innredet kjeller. Overflater framstår som løpende vedlikeholdt etter behov, men gamle tømmerkonstruksjoner har normalt noe mer slitasje og vedlikeholdsbehov. Bygningens dører og vinduer er av variert alder Den eldste delen er det trolig fra 1980 tallet koblede vinduer og enkel adkomsdør. Gamle innvendige dører. Tilbygd del har dører og vinduer med isolerglass som ble montert nye da denne delen ble oppført og sto ferdig i 1992. Takkonstruksjon av tre med takåser og sperrer som bærende konstruksjon. Taket for den gamle delen er svært gammel skifer, men det ble trolig på 1990 tallet lagt nytt undertak med tekking før de gamle skiferhellene ble lagt tilbake. Tilbygd del har torvtak. Det er ikke montetr takrenner, nedløp eller beslag. LÅVE MED FJØS: Driftsbygning opprinnelig låve med stall og fjøs hvor den eldste delen som i dag benyttes til gildehall og er over 2 plan oppført i laftet tømmer trolig er fra siste halvdel av 1600 tallet. På oversiden er det en stallbyging som er satt inn til den gamle delen og denne er trolig fra 1700 tallet, men benyttes til gildehall. Mot syd ned mot veien er bygningen tilbygd i 1939 en låve med fjøs som er oppført over flere plan. Gjødselkjeller under tilbygd del. Bygningen har ikke vært benyttet til landbruksrettet drift på lang tid og fjøset er noe ombygd slik at det kan benyttes som hobbyrom og boder / lager. Del av bygning benyttes også som garasje. Landbruksmessig noe begrenset verdi, men meget praktisk for gården og har et meget godt grunnlag om man vil drive turistrettet næring om man gjør noen endringer for bedre utnyttelse. STABBUR: Stabburet på tunet er laftet lokalt i 1997 og oppført i gml stil slik at det passert vedlig fint inn på tunet. Det er en liten hems over del av stabbursbygningen. Taket er tekt med torv. Konstruksjonen er pkt fundamentert. Treverk er stedvis tett net til bakken slik at her må man påregne noe justering for å unngå fukt- råteskader. Natursteinsmur som er tørrmurt på baksiden av bygningen for å utjevne terrengforskjeller. Praktisk bygning som benytte til lagring/bod, men har godt potensiale for annet bruk. ELDHUS: Eldhuset er en gammel laftet bygning trolig fra midtre del av 1800 tallet. Oppført på tørrmurt natursteinsmur. Tak tekt med torv. Bygningen ble oppgradert trolig på 1980 tallet og innvendig er vegger kledd med trepanel og det ser ut til at takåser og taket ble renovert den tid. Treverk ligger stedvis ned på terreng og justering er påregnelig. Bygningen har et meget godt potensiale for gården da den er innredet for overnatting. Bakre del av bygningen ligger inne på naboeiendom iht situasjonskart på nett. SØRRE STUGGU: Gammel laftet bygning trolig fra 17-1800 tallet som ble renovert på 1980 tallet. Oppført i laftet tømmer hvor det er et vindfang oppført i bindinsgverk som ikke er isolert. Tak tekt med torv. Innvedig er hoveddelen avdelt slik at det er et soverom og et oppholdsrom med vedovn hvor det er et stålrør som pipe. Treverk ligger stedvis ned på terreng og justering er påregnelig. Bygningen har et meget godt potensiale for gården da den er innredet for overnatting. Bakre del av bygningen ligger inne på naboeiendom iht situasjonskart på nett. AURBU: Aurbu er en gammelt bur for oppbevaring av mat som er oppført i laftet tømmer på tørrmurt natursteinsmur. Bygningen antas å være fra midtre del av 1800 tallet. Oppgradert noe på 1980 tallet og senere benyttet som gjestebu for overnatting. Taket er tekt med torv. Treverk ligger stedvis ned på terreng og justering er påregnelig. Bygningen som er plassert helt inntil gamlebygningen har et meget godt potensiale for gården da den er innredet for overnatting. LØE: Løe beliggende på nedre del av det nedre jordet på gården er en gammel laftet bygning i svært dårlig forfatning. Trolig er bygningen opprinnelig fra midtre del av 1800 tallet. Tak tekt med plater av metall. Omfattende fukt- råteskader og skjevheter. Ingen landbruksmessig verdi, men potensiale om man setter det i stand og evt flytter det til annet sted på gården hvor det evt kan nyttiggjøres på en fornuftig måte. SOMMERFJØS: Sommerfjøset ligger iht opplyst ca 400 m ovenfor tunet og er en gml laftet bygning trolig fra 17-1800 tallet. Taket ble oppgradert for en del år siden og er iht opplyst tekt med plater av metall. Bygningen er ikke besiktiget. Ingen landbruksrettet verdi der den er i dag og det bør vurderes å flytte den slik at den kan benyttes på en fornuftig landbruksmessig måte. SETERHUS: Seterhuset er en svært gammel tømmerbygning som er oppført i laftet tømmer hvor det er utført løpende vedlikehold og oppgraderinger etter behov. Trolig er deler av tømmerkonstruksjonen er fra 1600 tallet. Trolig noe oppgradert på 1980 tallet. Bygningen er oppført på tørrmurt natursteinsmur. Tak tekt med torv. Tilbygd inngangsparti i bindingsverk som ikke er isolert. Innvendig er det 2 rom, et oppholdsrom og et soverom. Murt gråsteinspipe, åpen peis og en eldre vedovn. Bygningen har vedlikeholdsbehov, men et meget godt potensiale i forhold til landbruksrettet drift. FJØS: Fjøset på seteren er oppført i grovt bindingsverk som er kledd med trepanel. Trolig bygd tildlig på 1900 tallet. Fundamentert på naturstein. Innvendig er det tregulv og avdelt med båser for storfe. Tak tekt med plater av metall. Bygningen har vedlikeholdsbehov. Godt potensiale for landbruksrettet drift om man setter det i stand. UTHUS: Uthusbygning på seter trolig fra rundt 1900 er oppført i bindingsverk som er kledd med trepanel. Bygningen er innvendig påbegynt noe ombygd, men arbeider ikke fullført. Fundamentert på naturstein. Tak tekt med plater av metall. Bygningen har vedlikeholdsbehov. Godt potensiale for landbruksrettet bruk for seter om man ønsker mer aktivitet på setre. Sætertunet har et meget godt potensiale for gården om man ønsker aktiv landbruksrettet drift eller turisme med utleie. Iht. tilstandsrapport og verditakst for landbrukeiendom datert 22.05.2025 av Morten Lie. For ytterligere informasjon vises til vedlagte takstrapport. Oppgitte byggeår er iht. vedlagte tilstandsrapport. Det er bruken av rommet på befaringstidspunktet som avgjør hvordan rommet defineres av takstmannen. Dette betyr at rommet både kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for takstmannens beskrivelse. Det vil være kjøpers risiko og ansvar å få kommunens godkjennelse for ønsket bruk av bygninger, etc.

Innhold
Boligen inneholder: 2 etg gml del: Sovesal, 2 soverom, gang og trapperom. Hovedplan gml del: Stue, 2 soverom og vindfang m trapp til 2 etg. Hovedplan ny del: Stue/kjøkken, entre m. trapp til kjeller, mellomgang til gml del, soverom og bad. Kjeller ny del: Trapperom, gang, soverom, garderobe, bad, toalettrom, bod og vaskerom.

Standard
Gården Nigard Svare er en svært gammel gård i Vågå, og bærer preg av flere hundre års historie. Våningshuset og det gamle fjøset antas å være fra siste halvdel av 1600-tallet, men alt tyder på at plassen kanskje er enda eldre. Gårdstunet er et sjeldent bevart eksempel på tradisjonell byggeskikk, med mange gamle laftede bygninger som står tett og intimt i et idyllisk og naturskjønt miljø. Eiendommen består av totalt ca. 504 dekar, hvorav store deler er jordbruksareal, noe skog og flere bygninger. Gården er ikke i aktiv drift i dag, og den dyrkede marka er utleid. Det er likevel et betydelig potensial for både småskala dyrehold og turisme, takket være de mange bygningene som er godt egnet for opphold og aktiviteter. Med sin unike atmosfære og tradisjonsrike omgivelser er dette et ideelt sted for den som ønsker å satse på gårdsturisme, kursvirksomhet, eller annen reiselivsbasert næring. Til gården hører også setereiendommen på Nordsætri, som ligger ca. 7 km nord for hovedtunet. Her finnes tre bygninger samt rester etter eldre bebyggelse som nå er revet. Nordsætri gir en sjelden mulighet til å videreutvikle eiendommens bruk og historie, og er omgitt av vakker fjellnatur. Gården har almenningsrett, som gir rett til rabatterte priser på materialer ? en fordel for fremtidige vedlikeholds- eller restaureringsprosjekter. Nigard Svare ligger i et vakkert og åpent jordbruksområde cirka 3 km ovenfor Vågå sentrum (Vågåmo), på litt over 600 moh. Fra tunet har man en flott sydvendt utsikt med gode solforhold, og panorama mot både Vågåmo og Vågåvatnet. Eiendommen ligger høyt og fritt til, med spektakulær utsikt mot Finndalen og Slådalsvegen som fører videre til Lesja. Med sin rike historie, naturskjønne beliggenhet og mange bruksmuligheter, representerer Nigard Svare en unik mulighet for den som ønsker å forene kulturarv med fremtidige prosjekter. KJØKKEN: Kjøkken med åpen løsning til spisegruppe/bord med stoler. Innredning av malt/folierte plater hvor det er fronter av tre. Ved platetopp er det skiferplate, ellers treplate. Integrerte hvitevarer. Ventilatorhette over platetopp. Ventilator over platetopp som iht opplyst fører avtrekk ut på yttervegg. BAD/ VASKEROM: Bad: Det er iht opplyst bygd nytt bad i 2022 på hovedplan med adkomst fra hovedsoverom. Skyvedør for adkomst inn til badet. Tilluft under skyvedør. Flislagt på gulv og fliser på vegg i dusjsone, ellers tømmervegger. Badet er innredet med dusj hvor det er glassdører og servant på vegg. elektrisk avtrekksvifte på yttervegg. Vegger med tømmer og flislagt hjørne i dusj som er avgrenset med glassdører. Dusjsone er det nedsenket gulv 5mm. Det er fra uk terskel ved dør til sluk et fall på 9mm. Hovedgulvet har noe fall, men noe høyere parti på midtre del av gulvet i forhold til gulv ved terskel som vil kunne medføre at evt lekkasjevann kan trenge inn i konstruksjoner ved dør. Opplyst at arbeider med gulv er utført av faglært murer. Gjenstående arbeider ved rørgjennomføring. Opplyst at det er membran og det er synlig mansjett i sluk. Det er ikke synlig membran ved rørgjennomføringer. Det er ikke utført hulltaking da det bak våtsoner er tømmerkonstruksjoner / yttervegger. Ved måling og søk etter fuikt var det ingen indikasjon på utslag som tilsier at konstruksjonen pr nå har problemer, men det vil kunne bli det der det er mangler ved fuging om ikke tiltak utføres. Bad: Bad i kjeller fra byggeår 1992 for denne delen. Flislagt gulv med varmekabler. Målt fall fra gulv ved terskel til kant slukrist på10mm. Vegger med fliser og trepanel. Badet er innredet med dusjhjørne og servant nedfelt i benkeplate. Elektrisk avtrekksvifte er iht opplyst skiftet i senere tid. Det er ikke utført hulltaking pga konstruksjon i våtsone mot yttervegg og tilstøtende våtrom. Separat toalettrom: Toalettrom i kjeller med flislagt gulv hvor det iht opplyst er varmekabler. Trepanel på vegger. Ventil på yttervegg. Innredet med toalett og servant på vegg. Vaskerom: Vaskerom i kjeller fra 1992 med flislagt gulv og iht opplyst varmekabler. Trepanel på vegger. Sluk under vaskekum er ikke laveste pkt på våtrommet og det er målt 3mm motfall på gulv til sluk. Bereder og vanninntak med trykktank montert i dette rom. Ingen synlig ventilering Det er ikke utført hulltaking da det ikke er fysisk mulig ved våtsone pga yttervegger / tilstøtende rom. INNVENDIGE OVERFLATER: Innvendige overflater av tre fra byggeår og senere endringer / oppgraderinger. Vegger med tømmer og panel. Gulv med heltre, fliser og skifer. Opplyst at det er varmekabler i de gulv som har fliser / skifer. Trepanel i himlinger hvor det stedvis er flat og skrå himlinger. Etasjeskillere og betong av tre av variert alder. Det er for den eldste delen mye skjevheter og noen løse gulvbord. Mot kjeller under gamle delen er det på undersiden benyttet isopor som isolasjon og denne er ikke tildekt fra undersiden. Kjeller under tilbygget er mer enn 50% under terreng og derfor definert som kjeller. Gulv har overflater med heltre og fliser. Vegger kledd med trepanel. Liten gammel mat- potetkjeller med jorddekt grunn under opprinnelig del hvor det er noe fuktighet som er naturlig for denne type kjellere. Krypkjeller under del av den eldste delen av boligen har ikke tilkomst eller innspeksjonsmulighet og er derfor ikke vurdert. Trolig er det en kjeller under søndre del av huset, men her må det etablere inspeksjonsmulighet. Trapp av tre i den nye delen fra 1992 hvor det er rekkverk på en side. Det er ikke montert håndløper på vegg i trappeløp. Innvendige dører av tre fra byggeår og senere endringer. Inngangsparti for den eldste delen hvor det er skifer på gulv med varmekabler iht opplyst, er trolig ikke en isolert konstruksjon og det er glipper i konstruksjonen slik at man ser ut. Da det er åpen konstruksjon til gang i 2 etg så må det påregnes at det er temperaturer inne tilnærmet lik som ute gjennom året. DIVERSE UTSTYR: Boligen har naturlig ventilering med noen veggventiler og elektrisk avtrekk fra bad og kjøkken. Bereder plassert på vaskerom i kjeller. Opplyst at denne ble montert ny i 2016. Boligen har el-anlegg fra byggeår 1992 for den tilbygde delen og sikringsskap er plassert i bod i kjeller hvor det i skapet er automatsikringer. Den eldste delen har eldre elektrisk anlegg og sikringsskap for denne delen med skrusikringer(porselen) er plassert på gang i 2 etg. Det er brannslukningsapparat og brannvarslere med batteridrift i boligen

Innbo og løsøre
Bransjens liste over løsøre og tilbehør legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen følger vedlagt salgsoppgaven. Det er full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg. Hvis hvitevarer og/eller annet teknisk utstyr medfølger, gis det ingen garantier i forhold til tilstand, funksjonalitet og levetid på disse. 

Hvitevarer
Kun hvitevarer som er spesifikt angitt i salgsoppgaven, følger med. Dette gjelder uavhengig av om hvitevaren(e) eventuelt kan anses som integrerte.

Moderninseringer og påkostninger
Tilbygg / modernisering: 1992 Modernisering: Gml del oppgradert noe på 1990 tallet 2022 Modernisering: Renovert bad hovedplan ny del Gjør oppmerksom på at dagens krav til isolering, tetthet og andre bygningsdeler er/kan være strengere enn da bygget ble oppført. Nevnte tilstandsgrader i prospekt er kun et utdrag fra takstrapporten. For detaljert informasjon om eiendommens tekniske tilstand, utbedringer og tiltak, konsekvenser av TG, samt kostnadsestimat for utbedring rundt de forskjellige punktene henvises det til vedlagte tilstandsrapport Interessenter oppfordres til å sette seg nøye inn i dette. Utbedringer og tiltak vil bli kjøpers ansvar. PUNKTER MED TILSTANDSGRAD 3 ? STORE OG ALVORLIGE TILTAK: Utvendig > Taktekking gml del: Vurdering av avvik: ? Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er observert sprekker i skifer-stein og glipper mellom dem slik at vann trenger ned på undertaket og belastninger her blir høy. Konsekvens/tiltak: ? Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. ? Taktekkingen må skiftes eller utbedres. Kostnadsestimat er kun i forhold til å utbedre eksisterende stein og legge ny stein på der det er glipper og dette gjelder da i gradrenner mot tilbygget. Det anbefales å etablere grandrenner og tilpasse skifertak til denne. Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn: Vurdering av avvik: ? Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. ? Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Konsekvens/tiltak ? For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Innvendig > Innvendige trapp gml del: Vurdering av avvik: ? Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. ? Det er ikke montert rekkverk. ? Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Konsekvens/tiltak: ? Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. ? Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. ? Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Tomteforhold > Forstøtningsmurer: Vurdering av avvik: ? Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. ? Det er avvik: Tørrmurte natursteinsmurer beveger seg noe over tid og må løpende vedlikeholdes / justeres etter behov. Det er ikke montert rekkverk eller sikring av murer der det er høyder over 0,5m. Konsekvens/tiltak: ? Tiltak: Manglende rekkverk utløser TG 3, men tiltak må evt vurderes av kjøper. Det er for kostnadsestimat lagt til grunn et svært enkelt rekkverk. Våtrom > Kjeller ny del > Bad > Generell: Vurdering av avvik: ? Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er observert feil og slitasje som tilsier at badet må påregnes oppgradert/renovert. Konsekvens/tiltak: ? Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. ? Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrom > Kjeller ny del > Vaskerom > Generell: Vurdering av avvik: ? Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak: ? Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. ? Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. PUNKTER MED TILSTANDSGRAD 2 ? PUNKTER SOM KAN KREVE TILTAK: Utvendig > Taktekking: Vurdering av avvik: ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Konsekvens/tiltak: ? Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Utvendig > Nedløp og beslag: Vurdering av avvik: ? Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. ? Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. ? Det er avvik: Det er ikke montert takrenner, nedløp eller beslag slik at vann renner fra tak ned på terreng. Konsekvens/tiltak: ? Tiltak: Utføre tiltak for å ivareta takvann. Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Vurdering av avvik: ? Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Noe begrenset ventilering av takkonstruksjon. Konsekvens/tiltak: ? Andre tiltak: Ingen behov for tiltak, men ved evt oppgradering så bør det etableres bedre ventilering. Utvendig > Vinduer: Vurdering av avvik: ? Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Konsekvens/tiltak: ? Andre tiltak: Det anbefales vannbrett og beslag som felles inn i tømmeret slik at vann ikke kan trenge ned og inn i konstruksjoner. Dette gjelder i all hobvedsak den eldste delen og kjeller under tilbygget da det for hovedplan av ny del er godt takutstikk som beskytter. Utvendig > Dører: Vurdering av avvik: ? Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Konsekvens/tiltak: ? Dører må justeres. Innvendig > Radon: Vurdering av avvik: ? Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Konsekvens/tiltak: ? Det bør gjennomføres radonmålinger. Innvendig > Pipe og ildsted: Vurdering av avvik: ? Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Konsekvens/tiltak: ? Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Innvendig > Innvendige trapper: Vurdering av avvik: ? Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Konsekvens/tiltak: ? Andre tiltak: Det anbefales å montere håndløper på vegg. Innvendig > Innvendige dører: Vurdering av avvik: ? Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Konsekvens/tiltak: ? Enkelte dører må justeres. Innvendig > Andre innvendige forhold: Vurdering av avvik: ? Det er avvik: Man ser ut til det fri Konsekvens/tiltak: ? Tiltak: Tette konstruksjonen slik at det ikke påvirkes så mye av utetemperatur, vær og vind. Det er ikke kostnadsestimert evt oppgradering med isolering eller annet, kun tette for vind/luft gjennomgang på en enkel måte med bord/panel. Tekniske installasjoner > Vannledninger: Vurdering av avvik: ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Konsekvens/tiltak: ? Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. ? I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Vurdering av avvik: ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Konsekvens/tiltak: ? Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. ? I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg: Observert åpent koblingspunkt. Da anlegget er av variert alder og til dels gammelt uten kjent om anlegget er kontrollert senere tid så anbefales kontroll av hele anlegget og evt utbedre avvik. Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Vurdering av avvik: ? Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. ? Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ingen synlig grunnmursplast på den nye delen utover i overgang til støttemur i kjeller mot øst og her er det ingen synlig topplist. Ingen indikasjon på fuktproblemer med kjeller. Konsekvens/tiltak: ? Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter: Vurdering av avvik: ? Grunnmuren har sprekkdannelser. Konsekvens/tiltak: ? Andre tiltak: Gammel del av bygningen vedlikeholdes grunnmur løpende etter behov da det kan være noe bevegelser over tid i slike gamle tørrmurte konstruksjoner Tomteforhold > Terrengforhold: Vurdering av avvik: ? Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Stedvis noe dårlig fall ut fra konstruksjoner. Konsekvens/tiltak: ? Det bør foretas terrengjusteringer. Anbefaler å justere terreng slik at vann ledes bort fra konstruksjoner Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Vurdering av avvik: ? Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Konsekvens/tiltak: ? Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. ? Innhent dokumentasjon, om mulig. ? Vannkvalitet må dokumenteres. Tomteforhold > Septiktank: Vurdering av avvik: ? Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Konsekvens/tiltak: ? Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Kjøkken > Hovedplan ny del > Stue/kjøkken > Overflater og innredning: Vurdering av avvik: ? Det er avvik: Manglende front på et skap. Konsekvens/tiltak: ? Tiltak: Montere dørfront. Våtrom > Hovedplan ny del > Bad > Overflater vegger og himling: Vurdering av avvik: ? Det er påvist avvik i fuger. Det er påvist avvik med fuging i våtsone. Konsekvens/tiltak: ? Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Fuger må utbedres. Våtrom > Hovedplan ny del > Bad > Overflater Gulv: Vurdering av avvik: ? Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. ? Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. ? Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. ? Det er avvik: Gulv ved kant til nedsenket sone i dusj ligger flisoverflate ca 2mm høyere enn gulv ved terskel slik at evt sølevann kan renne ut fra badet og inn på soverom eller ned i knstruksjoner. Konsekvens/tiltak: ? Tiltak: Våtrom > Hovedplan ny del > Bad > Sluk, membran og tettesjikt: Vurdering av avvik: ? Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. ? Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. ? Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). ? Rommet er et våtrom hvor det ved etablering var krav om "uavhengig kontroll", men det foreligger ingen dokumentasjon på at det er utført "uavhengig kontroll". Konsekvens/tiltak: ? Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. ? Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. ? Dersom det ikke foreligger dokumentasjon i forhold til våtrommets utførelse kan det ikke med sikkerhet sies om våtrommet er bygget i henhold til gjeldende forskrifter og standarder på byggetidspunktet. Spesialrom > Kjeller ny del > Toalettrom > Overflater og konstruksjon: Vurdering av avvik: ? Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. ? Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Konsekvens/tiltak: ? Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. ? Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. PUNKTER MED TILSTANDSGRAD 2 ? AVVIK SOM IKKE KREVER UMIDDELBARE TILTAK: Ingen punkter registrert. KONSTRUKSJONER SOM IKKE ER UNDERSØKT: Innvendig > Krypkjeller: Vurdering av avvik: ? Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Konsekvens/tiltak: ? Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Etabler innspeksjonsmulighet under den eldste delen. Våtrom > Hovedplan ny del > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Det er ikke utført hulltaking da det bak våtsoner er tømmerkonstruksjoner / yttervegger. Ved måling og søk etter fuikt va rdet ingen indikasjon på utslag som tilsier at konstruksjonen pr nå har problemer, men det vil kunne bli det der det er mangler ved fuging om ikke tiltak utføres. Våtrom > Kjeller ny del > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Det er ikke utført hulltaking pga konstruksjon i våtsone mot yttervegg og tilstøtende våtrom. Våtrom > Kjeller ny del > Vaskerom > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Det er ikke utført hulltaking da det ikke er fysisk mulig ved våtsone pga yttervegger / tilstøtende rom.

Parkering
Godt med parkering på egen eiendom.

Radonmåling
Det er ingen kjent radonsperre eller foretatt målinger. Eiendommen ligger i et område med Radon aktsomhet - Usikker. Det gjøres oppmerksom på utleiers plikt til å radonmåle utleieenheter. Målt årsmiddelverdi skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Selger har ikke foretatt radonmåling. Interessenter gjøres oppmerksom på at det som resultat av fremtidige målinger, vil kunne bli nødvendig å treffe radonreduserende tiltak. Slike eventuelle tiltak vil da måtte bekostes og utføres av kjøper. 

Diverse
Det gjøres oppmerksom på at eiendommen er begjært tvangssolgt og at salget derfor reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11. Oppdragsansvarlig er oppnevnt av Tingretten som medhjelper ved salget.   Interessenter plikter å undersøke eiendommen grundig før bud inngis. Eventuelle feil og mangler som kunne vært oppdaget ved slik undersøkelse, vil normalt ikke kunne påberopes av kjøper som mangel senere. Ved tvangssalg kan det variere i hvilken utstrekning eier selv bistår med aktuelle opplysninger til kjøper og medhjelper. Medhjelper vil derfor ofte ikke kjenne eiendommen utover de opplysninger som følger av denne salgsoppgaven med vedlegg.

Prisantydning inkl. omkostninger
5 500 000 (Prisantydning) -------------------------------------------------------- Omkostninger 137 500 (Dokumentavgift) 260 (Panteattest kjøper) 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) -------------------------------------------------------- 138 850 (Omkostninger totalt) -------------------------------------------------------- 5 638 850 (Totalpris. inkl. omkostninger) -------------------------------------------------------- Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

Oppvarming
Boligen varmes hovedsaklig med strøm og ved i de enkelte ovner/peiser. Bygningen har 2 elementpiper som begge antas å være fra 1992 da boligen ble tilbygd. Pipe i den gamle delen har ingen synlig eller tilgjengelig sotluke slik at her tas sot ut via den åpne klebersteinspeisen. Klebersteinsovn i stue ved siden av peis og klebersteinsovn på kjøkken med glassfelt i dør. Sotluke på soverom i kjeller for tilbygget. Pipe i tilbygget er over tak belagt med naturstein. Pipe over tak for den eldste delen var ikke synlig eller tilgjengelig for vurdering da den er på nedsiden og det er høyt opp. Dersom beboelsesrom mangler oppvarming på visning følger det heller ikke med ovner i disse rommene ved overtagelse. Dersom røykvarsler eller brannslukningsutstur er utgått på dato, defekt eller mangler i boligen ved visning vil heller ikke dette medfølge boligen ved overtagelse. Tilsynsrapport feiervesenet: Det ble utført tilsyn med fyringsanlegget den 15.02.2012. Tilsynsrapport viser ingen avdekte forhold. Det er gjennomført feiing i 2021.

Info strømforbruk
Strømforbruk vil variere etter bruk og behov i hver enkelt familie. Strømkostnaden avhenger av hvilken strømavtale du har tegnet, samt hvilken leverandør som leverer strøm til din eiendom. Det må beregnes kostnader til både nettleie og forbruk. Kommentar fra Fjellnett: Målernummer : 5706567282115331 Målepunkt id: 707057500076049683 Adresse: Skogbygdsvegen 299, 2680 Vågå Det elektriske anlegget ble sist kontrollert av DLE den 29.04.2016. Det foreligger fra denne kontrollen en ikke godkjent tilsynsrapport: Påviste feil må rettes av installatør: Vaskerom kjeller 1. Utstyr/anleggsdel var ikke betryggende festet. Jf. FEL § 28 Stikkontakt for varmtvannsbereder og vaskemaskin/tørketrommel var ikke skikkelig festet. Bod kjeller(v/soverom) 2. Utstyr/anleggsdel hadde ikke tilstrekkelig kapslingsgrad. Jf. FEL § 20 Det manglet blinddeksel over boks. Lekerom 3. Utstyr/anleggsdel var ikke betryggende festet. Jf. FEL § 28 Fast opplagt ledning var ikke festet. (Her må installasjonen overgåes av installatør.) Stue v/peis 4. Anlegget var mangelfullt vedlikeholdt og må ettersees av registrert installasjonsvirksomhet eller fjernes. Jf. FEL § 9 Installasjon til lampe i taket var ufagmessig utført. Koblinger må overgåes. Kontor 5. Utstyr/anleggsdel var brukt/montert feil. Jf. FEL § 36 Skjøtefordeler for bevegelig ledning var permanent tilkoblet den faste installasjonen. Sval 6. Kabelen var avmantlet utenfor kapslingen/dekselet. Jf. FEL § 28 PR var avmantlet utefor deksel. 7. Flere bevegelige ledninger var tilkoblet plugg beregnet for tilkobling av 1 ledning. Jf. FEL § 36 Ledning for utelys og lys gang. 8. Utstyr/anleggsdel var brukt/montert feil. Jf. FEL § 36 Lampett ledning var fast opplagt. Lyst i sval og utelys var provisorisk tilkoblet. Sikringsskap 2 etg bolig 9. Kabelinnføringer / åpninger for kabelinnføringer var ikke tettet. Jf. FEL § 28 Det manglet en del nipler i skapet. Enkelte nipler var ikke tett. 10. Jordet og ujordet elektrisk utstyr kunne berøres samtidig. Jf. FEL § 21 Det var en ujordet stikkontakt ved sikringsskapet. Sikringsskapet var jordet. Utvendig 11. Uarmert kabel var ikke forskriftsmessig beskyttet over terrenget. Jf. FEL § 28 Det manglet kabelvern på kabel til 2 etg. Søre stuen 12. Kabelinnføringer / åpninger for kabelinnføringer var ikke tettet. Jf. FEL § 28 Nippel manglet. Eldhus utvendig 13. Utstyr/anleggsdel var ikke betryggende festet. Jf. FEL § 28 Fotocelle var ikke festet. Sikringsskap verksted 14. Utstyr/anleggsdel manglet forskriftsmessig merking. Jf. FEL § 32 Det manglet merking på kursfortegnelsen. Automater hadde ikke varig merking. Festsal låve 15. Anlegget var mangelfullt vedlikeholdt og må ettersees av registrert installasjonsvirksomhet eller fjernes. Jf. FEL § 9 Installasjonen var ikke utført av fagfolk. Denne må overgåes og koblinger må kontrolleres. Under låvebru 16. Anlegget var mangelfullt vedlikeholdt og må ettersees av registrert installasjonsvirksomhet eller fjernes. Jf. FEL § 9 Utelys var tilkoblet med plugg. Koblingsbok var knust. Stikkontakt var av ujordet type. Div provisorisk installasjon. Fjøs 17. Anlegget var mangelfullt vedlikeholdt og må ettersees av registrert installasjonsvirksomhet eller fjernes. Jf. FEL § 9 Div skjøteledninger/provisorisk opplegg. Lamper var av gammel type hengelampe med juteledning. Påpekt i vedtaket: Anleggseier må rette avvik innen 15.12.2016. Påviste avvik skal, hvis ikke annet er avtalt, utbedres av registrert elektroinstallatør. Det skal ved hvert punkt i rapporten kommenteres hva som er utført. Rapportskjema skal signeres og stemples av elektroinstallatøren før det returneres til oss for godkjenning. Det foreligger ingen dokumentasjon på at feilene er rettet. Dette vil bli kjøpers risiko og ansvar.

Energiklasse
E

Info energiklasse
Alle som skal selge eller leie ut eiendom må som hovedregel energimerke boligen og fremskaffe en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal på mindre enn 50 m². Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og eier er selv ansvarlig for at opplysningene er riktige. For ytterligere informasjon se www.energimerking.no. Dersom eier har energimerket boligen vil komplett energiattest fås ved henvendelse til megler.

Kommunale avgifter
16000

Kommunale avgifter år
2024

Info kommunale avgifter
Kommunale avgifter og eiendomsskatt betales med kr. 1260,50 eks mva pr mnd. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjon i avgiftene som følge av eventuelle kommunale endringer av gebyr/ avgift. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Disse opplysningene sammenstiller kostnader for fjoråret, med summer fordelt per fagområde. Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år.

Formuesverdi primær
575714

Formuesverdi primær år
2024

Formuesverdi sekundær
2302857

Formuesverdi sekundær år
2024

Andre utgifter
Faste løpende kostnader: - kommunale avgifter og eiendomsskatt - strøm - tv/ internett - forsikring - generelle vedlikeholdskostnader - brøyting og vedlikehold av stikkvei inn til eiendommen og gårdsplass Disse kostnadene vil kunne variere avhengig av antall familiemedlemmer i husstanden, ønsket innetemperatur, egne fordelsavtaler, kanalvalg, hastighet på bredbånd, etc.

Tilbud lånefinansiering
Aktiv Eiendomsmegling samarbeider med sparebankene i Eika Alliansen om formidling av finansielle tjenester. Ta gjerne kontakt med megler for formidling av et uforpliktende tilbud om finansiering. Meglerforetaket kan motta provisjon ved formidling av finansielle tjenester.

Tinglyste heftelser og rettigheter
På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 3435/34/1: 03.07.1767 - Dokumentnr: 900001 - Utskifting av sameieskog mellom Svaregårdene. 21.01.1878 - Dokumentnr: 900056 - Utskifting av Jøndalen sameie. 17.03.1923 - Dokumentnr: 900262 - Bestemmelse om veg vedr. anlegg av Skogsbygdvegen Med flere bestemmelser Gjelder denne registerenheten med flere 29.08.1932 - Dokumentnr: 900204 - Elektriske kraftlinjer Rettighetshaver AS Eidefoss Kraftlag Gjelder denne registerenheten med flere 23.06.1938 - Dokumentnr: 743 - Bestemmelse om vannrett Bestemmelse om felles vannverk/ledning 12.05.1967 - Dokumentnr: 990009 - Elektriske kraftlinjer vedr. AS Eidefoss Høyspentledning VIII, IX og X. Gjelder denne registerenheten med flere 17.12.1974 - Dokumentnr: 5121 - Rett til utskilt tomt BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT RETTIGHETSHAVER: SVARE JON, HANS OG OSKAR 22.03.1977 - Dokumentnr: 1168 - Jordskifte sak 12/1967 Gjelder denne registerenheten med flere 28.10.1977 - Dokumentnr: 4755 - Skjønn Elektriske kraftlinjer sak 12/1970 B Gjelder denne registerenheten med flere 11.11.1977 - Dokumentnr: 5011 - Skjønn Elektriske kraftlinjer sak 1/1962 B Gjelder denne registerenheten med flere 20.05.1985 - Dokumentnr: 2434 - Jordskifte sak nr.31/1976. vedr. Nordsætrene Gjelder denne registerenheten med flere 20.11.1990 - Dokumentnr: 5249 - Bestemmelse om veg vedr. ulemper ved vedlikehold 11.05.1992 - Dokumentnr: 1997 - Bestemmelse om kloakkledn Bestemmelse om kloakkrenseanlegg Gjelder denne registerenheten med flere 02.06.2009 - Dokumentnr: 386931 - Jordskifte Jordskiftesak 0530-2007-005 Skogbygda og Slådalen sameige Gjelder denne registerenheten med flere 21.02.2023 - Dokumentnr: 190780 - Bestemmelse om jordkabel/jordkabelanlegg Rettighetshaver: Fjellnett AS Org.nr: 923 354 204 Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ledninger Bestemmelse om bebyggelse i nærheten av anlegg/ledninger/kabler Bestemmelse om endring i terrenget i nærheten av anlegg/ledninger/kabler Dokumentnr: 901477 - Opprettelse av matrikkelenheten 16.12.1922 - Dokumentnr: 900167 - Registrering av grunn/ Skylddeling Utskilt fra denne matrikkelenhet: Knr:3435 Gnr:34 Bnr:2 Brennsletten 10.08.1929 - Dokumentnr: 900095 - Registrering av grunn Utskilt fra denne matrikkelenhet: Knr:3435 Gnr:34 Bnr:3 Sundhaugteig 28.11.1969 - Dokumentnr: 3504 - Registrering av grunn Utskilt fra denne matrikkelenhet: Knr:3435 Gnr:34 Bnr:5 01.01.2020 - Dokumentnr: 1602552 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: Knr:0515 Gnr:34 Bnr:1 Tinglyste dokumenter som har latt seg fremskaffe kan fåes ved henvendelse til megler. Megler oppfordrer interessenter til å lese samtlige tinglyste dokumenter før man eventuelt legger inn bud. Eiendommen selges fri for pengeheftelser.

Ferdigattest/brukstillatelse
Følgende bygg er registrert på eiendommen i dokumentasjon oversendt fra kommunen: Aktive bygg som er registrert på matrikkelenheten: - Bygningsnr. 140 196 851 - Annen landbruksbygning (Lager) - SEFRAK - Bygningsnr. 140 196 878 - Annen landbruksbygning (Liu) - SEFRAK - Bygningsnr. 140 196 886 - Hus for dyr/ landbr.lager (Låve) - SEFRAK - Bygningsnr. 140 196 894 - Garasjeuthus anneks til bolig (Stue) - SEFRAK - Bygningsnr. 140 196 908 - Våningshus (Stue) - 1 boenhet - SEFRAK - Bygningsnr. 140 196 916 - Annen landbruksbygning (Aurbu) - SEFRAK - Bygningsnr. 156 115 967 - Hus for dyr/ landbr.lager/ silo - Bygningsnr. 156 115 975 - Seterhus sel rorbu o.l. - Bygningsnr. 156 115 983 - Annen landbruksbygning - Bygningsnr. 300 132 904 - Annen landbruksbygning - Bygningsnr. 300 325 697 - Annen landbruksbygning Utgåtte bygg som er registrert på matrikkelenheten: - Bygningsnr. 140 196 940 - Annen landbruksbygning (Ruin etter Fjøs) - SEFRAK Det foreligger godkjenning av tilbygg til bustadhus på Nigard Svare, datert 1992. Det foreligger søknad om ansvarsrett for Infiltrasjonsanlegg for Bustadhus på 34/1, datert 1992. Det foreligger tilbygg til bustadhus for Tømmerhus med kjeller/ sokkel i mur, datert 1992. Det foreligger søknad om utslippsløyve på gn4 34/ bnr 1, datert 1991. Det foreligger melding om søknad om utslippsløyve, datert 1991. Det foreligger søknad om utslippstillatelse, datert 1991. Det foreligger byggemelding for tilbygg til bustadhus på Nigard Svare gnr 34/ bnr 1, datert 16.05.1991. Det foreligger søknad om byggetillatelse for tilbygg til feriested, datert 1991. Det foreligger søknad om disp fra veglovens bestemmelser om byggegrenser for oppføring av bolig, datert 1990. Det foreligger godkjenning av restaurering av hovedbygning, datert 23.12.1975. Det foreligger søknad om godkjenning av restaurering av hovedbygning, datert 08. desember 1975. Det foreligger brukstillatelse for bolighus på Svare - gnr 34, bnr 1 - datert 19.01.1968. Det foreligger søknad om ansvarsrett for føderådsstue, datert 24.04.1967. Det foreligger byggemelding vedr våningshus, datert 13.10.1966. Det foreligger byggeanmeldelse for nybygging av våningshus og skur på 34/1, datert 08.10.1966. Det foreligger byggemelding vedr føderådsstue på 34/1, datert 24.04.1967. Det foreligger byggemelding vedr oppføring av føderådsstue, datert 1967. Ferdigattest er ikke en bekreftelse på byggets tekniske kvalitet, men en bekreftelse på bygningsmyndighetenes avslutning av saken. Ytterligere søknader/ vedtak/ godkjenninger/ bruks- eller fasadeendringer foreligger ikke. Dersom slike tiltak er utført på eiendommen uten å søke/ melde inn til kommunen vil dette bli kjøpers ansvar. Det er mottatt byggetegninger for tilbygg bolig fra 1992, disse stemmer med dagens bruk med unntak av enkelte delevegger. Det er mottaatt tegninger for anneks/ føderrådsstue. Tegingene vises speilvendt, og har enkelte avvik på delevegger. Det er ikke mottatt komplette byggetegninger for andre bygg. Megler har derfor ikke kunnet kontrollere hvorvidt dagens bygninger og planløsning (herunder formål/bruk) er godkjent eller er i samsvar med eventuelle godkjente tegninger og tiltak. Enkelte rom kan ha noe lav takhøyde og/ eller midtstolpevindu, som gjør at rømningsvei ikke er etter dagens krav. Dette vil bli kjøpers risiko og ansvar.   Ovennevnte medfører at man ikke vet hvorvidt eiendommen har lovlighetsmangler eller ikke. En konsekvens av lovlighetsmangler kan for eksempel være at kommunen gir pålegg om tilbakeføring av det ulovlige tiltaket. Kommunen kan også innkreve tvangsmulkt frem til manglene er brakt i orden. Kjøper overtar ansvar og risiko for nevnte forhold. Kjøper påtar seg risikoen både for fremtidig bruk og eventuelle pålegg relatert til dette, herunder risikoen for om bruken ikke lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette.       

Vei, vann og avløp
Det er privat vei inn til eiendommen, og kjøper må beregne kostnader til brøyting og vedlikehold av stikkveg/ gårdsplass. Privat avkjørsel opp til tunet som er noe smal og bratt. Grusdekt vei og gårdsplass. Privat vannforsyning. Privat kloakk. Gården har privat vann fra borrebrønn som er felles med naboeiendom og private avløpsanlegg. Privat vannkilde fra borrehull som iht opplyst ble etablert i 2010. Brønn og pumpe er felles med naboeiendom og kostnader fordeles iht avtale. Opplyst at det er utført vannprøve, men dokumentasjon ikke fremlagt eller tilsendt. Opplyst at det er ok vann. Avløpsrør av plast så langt det lot seg vurdere. Opplyst at det ikke er problemer med anlegget eller at det er kjent pålegg. Privat avløpsanlegg trolig fra 1980 tallet og det antas å være utført med betongkummer og spredgrøft. Gården har andel i vatningsanlegg som ble etablert i 1936 og er i aktiv drift den dag i dag.

Regulerings- og arealplanner
? Gardstunet ligg utanfor aktsemdsone for jord- flom- og snøskred. ? Arealformål: Landbruk-, natur- og friluftsområde samt reindrift. Kopi av reguleringskart og reguleringsbestemmelser kan sees hos megler, evt ta kontakt med kommunen for info.

Adgang til utleie
Dyrket mark er forpaktet bort.

Verneklasse/sefrak
Flere av bygningene er SEFRAK-registrert. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernesstatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. SEFRAK-registerert sier ikke noe om objektenes verneverdi. Interessenter oppfordres til å ta kontakt med kommunen for info. Gårdens bygninger er hovedsaklig svært gamle og SEFAK registrert / kulturminner slik at det er restriksjoner noe som medfører at de fleste tiltak vil være søknadspliktige. Det er mulig å søke støtte for vedlikehold av bygninger. Det kan på landbrukseiendommer påtreffes gamle kulturminner eller annet som for eksempel rester etter tidligere aktiviteter som pr i dag ikke er kjent for denne eiendommen. Det er registrert naturtyper, Nasjonale arter, rødlistede arter m.m. på eiendommen. Nordre del av eiendommen ligger i villreinområde. Vedr gårdens bygninger så er de fleste å anse som kulturminner, SEFRAK registrerte og dette medfører søknadsplikt ved bygningsmessige endringer. Ut fra opplyst så er det byginger på gården helt tilbake til 1600 tallet. Det er på eiendommen rester etter eldre bebyggelse som også vil kunne være regulert / fredet / vernet. Kontakt kommunen for utfyldene informasjon om de enkelte bygninger eller øk lokalhistorikkere som kan sitte med mer esakt informasjon. Gårdens utmark og skog ligger over verneskoggrense som da legger begrensninger på drift.

Legalpant
Kommunen har legalpant i eiendommen for forfalte krav på eiendomsskatt og kommunale avgifter/gebyrer.

Kommentar bo- og driveplikt
Eiendommen er konsesjonspliktig og dette medfører bo- og driveplikt. Eiendommen er også underlagt jord- og skoglov.

Kommentar konsesjon
Kjøper har risikoen og er ansvarlig for videresalg dersom konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd (forhold som ligger på kjøpers hånd: Det gjøres oppmerksom på at ervervet av eiendommen er konsesjonspliktig. Kjøper er ansvarlig for å utarbeide og sende inn konsesjonssøknad snarest mulig etter budaksept dog senest omgående etter signering av kjøpekontrakt. Kjøper dekker konsesjonsgebyr. I det tilfelle konsesjon ikke gis på bakgrunn av for høy kjøpesum, kan selger kreve at avtalen likevel skal gjelde, men til den høyeste pris landbruksmyndighetene kan godkjenne. Kjøper har konsesjonsrisikoen dersom konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd. I slike tilfeller skal selger holdes skadesløs og eiendommen må overtas av kjøper på avtalte vilkår senest innen 2 måneder etter første avslag på konsesjonssøknaden. Endring eller konkret fastsettelse av overtagelsesdato, ut over det som er nevnt over, skjer etter avtale mellom partene og skal skriftlig bekreftes overfor meglerforetaket.

Kommentar odelsrett
Det er ikke odel på eiendommen.

Lovanvendelse
Handelen reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven.    Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-39 har kjøper kun begrenset adgang til å påberope eventuelle mangler ved eiendommen. Eiendommen overtas i den stand den befinner seg. Lov om avhending av fast eigedom får ikke anvendelse ved tvangssalg.   I følge tvbl. § 11-39 foreligger en mangel når:  (a) formuesgodet ikke svarer til opplysninger om vesentlige forhold som medhjelperen har gitt, og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.  (b) medhjelperen har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold som denne måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såfremt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller  (c) formuesgodet er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.    Dersom mangel foreligger, kan kjøperen kreve prisavslag. Kjøperen kan ikke heve kjøpet på grunn av mangler. Erstatning kan bare kreves av medhjelperen dersom denne har utvist skyld eller det foreligger annet særskilt rettsgrunnlag. Kjøpesummen må betales selv om prisavslag kreves.   Loven har særskilte regler om prisavslag og om fremgangsmåten ved mangelskrav.   Det utstedes ikke kjøpekontrakt ved tvangssalg. Stadfestelseskjennelsen er bekreftelsen på at handel er kommet i stand.   Når et bud er rettskraftig stadfestet og kjøpesummen innbetalt, skal retten på kjøperens begjæring utstede skjøte, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-3. Skjøtet blir så sendt til medhjelper.  Dersom kjøper helt eller delvis har innbetalt kjøpesummen via låneinstitusjon vil denne normalt kreve at medhjelper innestår for at pantedokumentet får tinglyst rett prioritet i eiendommen. Medhjelper sørger for tinglysing av skjøte og pantedokument. Utstedelse av blankoskjøte er ikke mulig.

Budgivning
Bud inngis skriftlig på vedlagt budskjema. Det gjøres spesielt oppmerksom på at budet må som hovedregel være bindende for budgiver i minimum 6 uker. For andelsleiligheter er bindingstiden minimum 3 uker. Retten kan unntaksvis ta hensyn til bud med bindingstid ned til 15 dager. For nærmere informasjon se budskjema samt vedlagt informasjonsskriv. Etter rettskraftig stadfestelse, vil eiendommens salgssum bli meddelt de som ev. måtte etterspørre denne. Eiendommens salgssum vil bli offentlig tilgjengelig ved overføring av hjemmel.

Omk. Kjøper beskrivelse
5 500 000 (Prisantydning) -------------------------------------------------------- Omkostninger 137 500 (Dokumentavgift) 260 (Panteattest kjøper) 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) -------------------------------------------------------- 138 850 (Omkostninger totalt) -------------------------------------------------------- 5 638 850 (Totalpris. inkl. omkostninger) -------------------------------------------------------- Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

Omk. kjøper beløp
138850

Betalingsbetingelser
Kjøpesum inkludert omkostninger skal være innbetalt og disponibelt på meglerforetakets klientkonto innen oppgjørsdato. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.   Det er spesielle regler for hvordan oppgjøret skal foretas ved tvangssalg. Oppgjør skal skje på en bestemt oppgjørsdag. Oppgjørsdagen er vanligvis tre måneder etter at medhjelper har forelagt et bud for Tingretten for stadfestelse. Betaler ikke kjøper på oppgjørsdagen, påløper renter i henhold til bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27. Betalingsplikt inntreffer allikevel ikke før to uker etter at stadfestelseskjennelsen er rettskraftig, men dersom dette tidspunkt er senere enn oppgjørsdagen, løper en rente på 6 % p.a. i det mellomliggende tidsrom. Betaler ikke kjøper innen betalingsfristen, plikter kjøperen å betale forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 (1).   Er eiendommen fraflyttet kan medhjelper, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtakelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas før oppgjørsdato må hele kjøpesummen betales av kjøper før innflytting kan skje. Eventuell innflytting før ankefristens utløp skjer på kjøpers risiko. Dersom en anke ikke er avgjort før oppgjørsdagen inntrer, forskyves betalingsplikten. Kjøper må velge mellom å betale kjøpesummen til oppgjørsdato eller betale renter i henhold til bestemmelsene i tvangsfullbyrdelseslovens § 11-27 frem til betalingsplikten inntrer.   Når kjøper er blitt eier, plikter saksøkte (tidligere eier) og hans husstand å fraflytte eiendommen. Flytter ikke saksøkte frivillig når kjøper skal overta eiendommen, kan kjøper uten gebyr kreve utkastelse etter at kjøper har innbetalt kjøpesummen. Kjøper blir ansvarlig for eventuelle sideutgifter f.eks. til bortkjøring og lagring av inventar. Begjæring om utkastelse kan sendes Namsmannen i den rettskrets eiendommen ligger i.

Hvitvaskingsreglene
Megler har plikt til å gjennomføre kundetiltak. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager er misligholdet vesentlig. Dette gir selger rett til å heve og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning.

Personopplysningsloven
Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven.

Boligselgerforsikring
Det er ikke tegnet boligselgerforsikring.

Boligkjøperforsikring
Ingen mulighet til å tegne boligkjøperforsikring.

Meglers vederlag
Medhjelpers vederlag og rett til dekning av utlegg er fastsatt i forskrift til tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3.