MO I RANA Kariåsveien 5

Tomt
948.1m²

Beskrivelse av tomt
Eiertomt. Tomten er opparbeidet med plenarealer, beplantning, gruset innkjørsel og gårdsplass. Ifølge matrikkelutskrift er eiendommen registrert med et beregnet areal på 948,1 kvm. Beregnet areal er basert på en oppmåling i digitalt kart. Det gjøres oppmerksom på at slike type arealangivelser kan være upresise og at man dermed kan få avvik i både areal og grenser ved en eventuell fremtidig oppmåling. Mangel grunnet avvikende grenser og/eller arealsvikt kan derfor ikke påberopes.

Beliggenhet
Eiendommen ligger i etablert boligområde i Kariåsen/Gruben, ca. 5,8 km fra Mo sentrum. Bebyggelsen i nærområdet består i hovedsak av tilsvarende småhusbebyggelse/villaeiendommer. Nabolaget Englia/Kariåsen er spesielt anbefalt for familier med barn, etablerere og husdyreiere. I nærområdet på Gruben finnes blant annet dagligvarebutikker, skole, barnehager, bensinstasjoner, idrettsanlegg og øvrige servicetilbud. Mo sentrum med omegn har et bredt service- og kulturtilbud med kjøpesentre, butikker, kafeer/restauranter, helsetjenester, badeland, idrettshaller, skoler og øvrige offentlige/private servicetilbud. For barnefamilier er det kort avstand til flere barnehager og skoler. Englia barnehage, Vestvikheia barnehage og Revelheia barnehage ligger alle på Gruben og i relativt kort avstand fra eiendommen. Nye Gruben barneskole og flerbrukshallen Max Arena ligger også i nærheten. Området har også gode muligheter for en aktiv fritid. Det er kort avstand til tur- og rekreasjonsområder, herunder Klokkerhagen elvepark.

Adkomst
Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Det vil bli skiltet med visningsskilt ved fellesvisninger.

Bebyggelse
Eiendommens bygningsmasse består av en enebolig over tre plan; kjeller, 1. etasje og loft, samt en frittstående dobbelgarasje. Området er forøvrig hovedsaklig bebygget med frittliggende eneboliger.

Skolekrets
Gruben barneskole for barnetrinnet og Rana ungdomsskole for ungdomstrinnet.

Offentlig kommunikasjon
Fra Storgata går det både skolebuss og rutebuss til nedre del av Gruben, sentrum og øvrige områder av Mo i Rana.

Byggemåte
ENEBOLIG Utvendig: Taktekking: Taket er tekket med profilerte takplater/takpanner med ru/granulert overflate. Hovedtaket er undersøkt fra takfot ved bruk av stige på sørsiden samt fra bakkenivå. Taket er ikke gått på som følge av takhøyde, fallforhold og sikkerhetsmessige forhold. Tak over inngangspartiet er undersøkt fra bakkenivå. Kontrollen er begrenset til synlige og tilgjengelige deler av takflatene. Hele taktekkingen og samtlige festemidler er derfor ikke kontrollert på nært hold. Nedløp og beslag: Takrenner og nedløp er utført i metall. Beslag er montert ved aktuelle takavslutninger og gjennomføringer. Takrenner, nedløp og synlige beslag er undersøkt fra bakkenivå og fra tilgjengelige områder ved befaringen. Skjulte sammenføyninger og alle beslagdetaljer er ikke kontrollert på nært hold. På befaringstidspunktet ble det registrert smuss i takrenne og løs innfesting på ett taknedløp. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at takrennen er rengjort og at nedløpet er festet. Disse forholdene vurderes derfor som utbedret etter befaringen. Veggkonstruksjon: Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner med liggende utvendig trekledning. Deler av ytterveggene er fra opprinnelig byggeår, mens større deler av boligen er ombygd/påbygd og kledd om i forbindelse med arbeidene omkring 2009, jf. eieropplysninger. Yttervegger og trekledning er undersøkt visuelt fra bakkenivå og tilgjengelige utearealer. Konstruksjonen bak kledningen er lukket og er ikke kontrollert. Takkonstruksjon/Loft: Takkonstruksjonen er utført som trekonstruksjon med saltaksform. Loft/takkonstruksjon er undersøkt fra tilgjengelig loftsrom via loftsluke. Tilgjengelige deler av takkonstruksjonen, isolasjon, dampsperre/plast, gjennomføringer og lufting er visuelt undersøkt. Tak-/loftskonstruksjonen er isolert. Undertaket var ikke visuelt tilgjengelig fra loftet, da konstruksjonen i hovedsak er lukket/tildekket med isolasjon og dampsperre/plast. Tilstanden på undertaket og øvrige skjulte konstruksjonsdeler kan derfor ikke fastslås ved denne undersøkelsen. Det ble ikke utført fuktmåling ved innstikk i takkonstruksjonen, da dette ville kreve perforering av dampsperren. Vinduer: Bygningen har i hovedsak vinduer med isolerglass i hovedetasjen og i ombygde deler. Kjellervinduene er hovedsakelig eldre vinduer med koblede glass, med unntak av vindu i nyere/ombygd del. Vinduer er undersøkt visuelt utvendig fra bakkenivå og tilgjengelige områder samt innvendig fra tilgjengelige rom. Det er utført enkel funksjonskontroll av utvalgte åpningsbare vinduer. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon på flere mindre utbedringer ved vinduene, herunder montering av dekkplugger, fjerning av limrester, montering av ventil i kjellervindu og utbedring av synlig utvendig omramming ved kjellervindu. Disse forholdene er hensyntatt i den oppdaterte vurderingen. Dører: Boligen har hovedytterdør, balkong-/terrassedør og ytterdør til kjeller. Dører, karmer, terskler og synlige innsettingsdetaljer er undersøkt visuelt fra tilgjengelige områder. Det ble utført enkel funksjonskontroll av dørene på befaringstidspunktet. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon på flere utførte tiltak. Hovedytterdør og tilhørende omramming er overflatebehandlet/malt, og dekkplugger er montert. Balkongdøren har fått nytt håndtak og låsevrider, og omramming er overflatebehandlet. Ved kjellerdøren er det fremlagt fotodokumentasjon som viser at området rundt døråpningen er pusset/ferdigstilt utvendig, og at tidligere synlige fugeskum-/omramningsdetaljer ikke lenger er eksponert. Det er også opplyst og fotodokumentert rengjøring/utbedring av døren og området rundt. Tiltakene som er utført etter befaring er ikke fysisk etterkontrollert av takstingeniør. Fotodokumentasjonen er lagt til grunn der tiltakene kan vurderes visuelt. Balkonger og terrasser: Terrasse/repo ved hovedinngang: Overbygget terrasse/repo utført som trekonstruksjon med terrassebord. På befaringstidspunktet ble det målt ca. 15 mm høydeforskjell/skjevhet, med størst avvik mot trappen. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at konstruksjonen er jekket opp, rettet og supplert med understøttelse. Tiltaket er ikke fysisk etterkontrollert av takstingeniør. Terrasse mot vest: Terrasse utført som trekonstruksjon med terrassebord, rekkverk og levegg. Tilgjengelige deler av konstruksjon, rekkverk og synlig fundamentering/understøttelse er undersøkt visuelt. Det er utført enkle kontrollmålinger av skjevhet. Innvendig: Etasjeskille/gulv mot grunn: Etasjeskillere er hovedsakelig utført som trebjelkelag. Gulv mot grunn i kjeller er utført som støpt betonggulv. Det er foretatt kontroll av planhet/høydeforskjeller med laser i utvalgte rom i hovedetasje, 2. etasje og kjeller. Målingene er stikkprøvekontroller og gjelder kun de undersøkte rommene. Følgende høydeforskjeller ble registrert: ? Stue i hovedetasje: ca. 7 mm innenfor 2 meter og ca. 15 mm gjennom hele rommet. ? Stue i 2. etasje: ca. 10 mm innenfor 2 meter og ca. 12 mm gjennom hele rommet. ? Kjeller: ca. 15 mm innenfor 2 meter og ca. 45 mm gjennom hele det kontrollerte rommet. Pipe og ildsted: Boligen har murt pipe/brannmur med tilknyttet ildsted i stue. Pipen fremstår som lettklinker-/Leca-pipe. Sotluke er plassert i bod i kjeller. Pipe, brannmur og ildsted er visuelt undersøkt fra tilgjengelige områder i stue, kjeller og loft/loftstue. Én side av pipen er innkledd i loftstue og var ikke tilgjengelig for visuell kontroll. Det er fremlagt dokumentasjon fra Rana kommune på kontroll av ildstedsmontering i 2005. Det er også fremlagt tilsynsrapport fra brann-/feiervesen datert 22.05.2026, hvor det fremgår at kontrollen ikke avdekket nye avvik ved fyringsanlegget. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at tidligere registrert sprekk/åpning i overflate ved overgang mellom brannmur og ildsted er tettet. Tiltaket er ikke fysisk etterkontrollert av takstingeniør. Rom Under Terreng: Kjelleren har rom med yttervegger/grunnmur mot terreng og støpt gulv mot grunn. Deler av grunnmuren har åpne mur-/betongflater. I bod mot sørøst er vegg mot terreng utforet og innvendig kledd med malt MDF-plate. Det ble foretatt hulltaking i nedre del av den utforede veggen, nær sørøstlig hjørne og gulv. Bak utforingen ble det registrert lettklinker-/Leca-mur og trekonstruksjon/bunnsvill. Det ble utført fuktsøk på tilgjengelige mur-/betongflater mot terreng og fuktmåling i treverk ved hulltakingen. Fuktinnhold i bunnsvill/treverk ble målt til ca. 18,3 vekt-%. Eier har opplyst om tidligere lekkasje/brudd på hovedvannledning, som ble utbedret i 2009. Dagens registrerte fuktforhold kan ikke med sikkerhet knyttes til denne tidligere hendelsen. Punktet må ses i sammenheng med vurderingen av utvendig fuktsikring og drenering. Tomteforhold: Byggegrunn: Ifølge eier er boligen fundamentert på byggegrunn av fjell/berg. Grunnforholdene er ikke geoteknisk undersøkt eller nærmere dokumentert av takstingeniør. Fuktsikring og drenering: Eier opplyser at det opprinnelig ikke var etablert ordinær drenering rundt hele boligen, blant annet som følge av fjellgrunn. I forbindelse med ombyggingsarbeider omkring 2009 ble det ifølge eier etablert drenering/fuktsikring på deler av bygningen, herunder på sidene mot vei og garasje. Synlige deler av grunnmur, grunnmursplate/fuktsikring og terrengtilslutninger er undersøkt fra tilgjengelige utvendige områder. Drensledninger og øvrige skjulte deler av dreneringssystemet ligger under terreng og er ikke kontrollert. Punktet må ses i sammenheng med registrerte fuktforhold i rom under terreng. Grunnmur og fundamenter: Grunnmur på den opprinnelige delen av boligen er hovedsakelig utført i betong. Grunnmur på deler etablert i forbindelse med ombygging/påbygging omkring 2009 er utført i Leca-/lettklinkerblokker. Synlige og tilgjengelige deler av grunnmur og fundamenter er visuelt undersøkt fra utvendige og innvendige områder. Fundamentering og deler av grunnmuren under terreng eller bak innvendige konstruksjoner er ikke tilgjengelig for direkte kontroll. Forstøtningsmurer: Det er opplyst om støttemur i terrenget bak garasjen. Området bak garasjen hadde på befaringstidspunktet begrenset tilkomst som følge av tett vegetasjon og lagrede gjenstander. Støttemuren var derfor ikke tilgjengelig for tilfredsstillende visuell undersøkelse eller kontrollmåling. Støttemuren bak garasjen er ikke undersøkt og tilstanden kan derfor ikke fastslås. Eier har i oppdatert egenerklæring etter befaringen opplyst at støttemuren har seget i terrenget og er skjev, og at forholdet ikke er utbedret. Opplysningen er ikke kontrollert eller verifisert av takstingeniør. Omfanget av skjevheten, årsaken til eventuell bevegelse, fundamentering og murens stabilitet er derfor ikke kjent. Forholdet bør undersøkes nærmere når området er gjort tilgjengelig, slik at murens tilstand, stabilitet og eventuelle behov for tiltak kan vurderes. Murkant mot vei: Langs deler av eiendomsgrensen mot vei er det etablert en støpt murkant/kantmur av betong. Eier opplyser at konstruksjonen tidligere har vært benyttet som fundament for gjerde/gjerdepåler. Synlige deler av konstruksjonen er undersøkt visuelt fra tilgjengelige utearealer. Terrengforhold: Terrenget rundt boligen består av opparbeidede utearealer og stedlige masser. Fallforhold og mulighet for avrenning av overflatevann bort fra bygningen er vurdert visuelt fra tilgjengelige områder. Terrenghøyder og fall er ikke nivellert eller kontrollmålt. Utvendige vann- og avløpsledninger: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Eier opplyser at hovedvannledningen fra offentlig ledningsnett/vei til boligen ble skiftet i 2009 etter tidligere brudd/lekkasje på vannledningen. Det er fremlagt dokumentasjon fra 2009 knyttet til utførte arbeider etter den aktuelle lekkasjen. Eier opplyser videre at avløpsledningen fra boligen mot offentlig ledningsnett/vei ble skiftet i forbindelse med arbeidene i 2009. Utvendige vann- og avløpsledninger ligger skjult i grunnen og er ikke direkte tilgjengelige for visuell kontroll. Ledningenes komplette trase, materialbruk og tilstand under terreng er derfor ikke kontrollert som del av tilstandsrapporten. Det er ikke opplyst om aktuelle funksjonsproblemer ved de utvendige vann- og avløpsledningene. Oljetank: Eiendommen har en nedgravd oljetank av glassfiber med oppgitt volum på ca. 2 000 liter. Det er fremlagt tankjournal datert 05.05.2026 som dokumenterer at tanken er tømt og rengjort, og at oljeholdig avfall er levert til godkjent mottak. GARASJE Frittstående garasjebygg med støpt gulv, bindingsverkskonstruksjon, utvendig liggende trekledning, saltak tekket med takshingel og to leddporter. Det er også etablert enkel bod-/lagringsdel i bygget. Garasjen har synlig elde- og bruksslitasje. Det registreres mosegrodd taktekking, værslitasje på vindskier/treverk, vegetasjon tett inntil bygget og generelt lagringspreg innvendig. Videre vedlikehold må påregnes. TG2 Taktekking Det er registrert mose og begroing på taktekkingen over inngangspartiet. På hovedtaket er det registrert lokal falming og slitasje i overflatebelegget samt rust/korrosjon på enkelte skruer og festemidler. Enkelte skruer er montert i eksponert del av plateprofilen. Denne plasseringen gir en mer fuktutsatt innfesting enn ved plassering etter produsentens tiltenkte monteringsprinsipp. Konsekvens/tiltak: Mose og begroing bør fjernes som del av normalt vedlikehold og taktekkingen bør holdes under jevnlig oppsyn. Korrosjon på festemidler og slitasje i overflatebelegget kan utvikle seg videre og over tid redusere bestandigheten og tettheten i utsatte detaljer. Korroderte eller uheldig plasserte festemidler bør kontrolleres og skiftes/utbedres ved behov. Ved videre utvikling av korrosjon, overflateskader eller tegn til lekkasje bør taktekkingen undersøkes nærmere av taktekker. Nedløp og beslag Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Taknedløpet avsluttes slik at takvann ikke ledes tilstrekkelig bort fra grunnmuren. Eier opplyser at dette er planlagt utbedret før salg, men tiltaket er ikke dokumentert utført på tidspunktet for ferdigstillelse av denne vurderingen. Konsekvens/tiltak: Mangelfull bortledning av takvann kan medføre økt vannbelastning på terreng og grunnmur og kan bidra til fuktbelastning på konstruksjoner mot terreng. Nedløpet bør avsluttes slik at takvann ledes kontrollert og tilstrekkelig bort fra bygningen. Punktet må sees i sammenheng med vurderingen av terreng, fuktsikring og drenering. Snø og is kan ved ugunstige forhold gli fra takflater og falle ned på arealer hvor personer kan ferdes. Behovet for snøsikring bør vurderes ut fra kontrollmålt takvinkel, taklengde, type taktekking, lokale snøforhold og aktuelle nedfallssoner. Veggkonstruksjon Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Åpne skjøter og glipper i trekledning kan gi økt lokal værbelastning på bakenforliggende konstruksjon og kan over tid bidra til redusert levetid dersom forholdene utvikler seg. Utstikkende festemidler bør etterfestes eller korrigeres. Åpne skjøter og glipper bør kontrolleres og utbedres lokalt der dette er nødvendig for å sikre tilfredsstillende værbeskyttelse og innfesting av kledningen. Tidligere registrert mangelfull musesikring er opplyst utbedret og fotodokumentert etter befaringen. Det anbefales normalt å opprettholde sammenhengende musesikring ved nedre avslutning av kledningen for å redusere muligheten for inntrenging av smågnagere. Konsekvens/tiltak: Åpne skjøter og glipper i kledningen bør utbedres for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skader på bakenforliggende konstruksjon. Utstikkende festemidler må fjernes eller slås inn for å sikre god innfesting og unngå personskader. Mangelfull eller manglende musesikring bør utbedres for å hindre at mus og andre skadedyr får tilgang til konstruksjonen, noe som kan føre til skader og redusert levetid på bygget. Takkonstruksjon/Loft Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er registrert stedvise hull og utettheter i dampsperre/plast. Det er også registrert teipede/tettede detaljer rundt gjennomføringer for blant annet luftelyr/ventilasjon. Gjennomføringer i dampsperren er generelt sårbare punkter med hensyn til konstruksjonens lufttetthet. Undertaket var ikke tilgjengelig for direkte visuell kontroll fra loftet. Det er derfor ikke grunnlag for å fastslå tilstanden på skjulte deler av undertaket. Konsekvens/tiltak: Hull og utettheter i dampsperren kan gi lokal luftlekkasje og transport av varm og fuktig inneluft inn i takkonstruksjonen. Over tid kan dette under ugunstige forhold bidra til kondens og fuktbelastning i konstruksjonen. Synlige hull og utettheter bør tettes med materialer og utførelse som er egnet for dampsperren. Gjennomføringer bør samtidig kontrolleres og sikres med lufttette avslutninger. Undertaket er ikke kontrollert direkte. Dersom det senere registreres lekkasjesymptomer, misfarging, unormal lukt eller andre tegn til fukt i loft/takkonstruksjon, bør undertaket og skjulte konstruksjonsdeler undersøkes nærmere. Vinduer Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Enkelte vinduer har redusert funksjon ved åpning og lukking. På befaringstidspunktet var blant annet vinduet på vaskerommet og vinduet på soverom mot øst vanskelig å lukke. Vinduet på soverom mot øst har også noe skjev tilpasning/innsetting. Ved enkelte vinduer er det registrert mangelfulle detaljer i overgang mellom omramming og vannbrettbeslag, blant annet omramningsbord med liten eller manglende klaring mot beslag og beslag med begrenset oppkant. Konsekvens/tiltak: Vinduer som er vanskelige å åpne eller lukke har redusert funksjon og kan ved mangelfull lukking få redusert luft- og regntetthet. Aktuelle vinduer bør justeres og beslag/lukkemekanismer kontrolleres. Dersom avvik ved omramming og vannbrettbeslag fortsatt foreligger på øvrige vinduer, kan mangelfull vannavledning medføre økt fuktbelastning i overgang mellom vindu, kledning og vegg. Slike detaljer bør utbedres slik at vann ledes kontrollert ut foran kledningen. De fotodokumenterte etterfølgende tiltakene ved dekkplugger, ventil, limrester og kjellervindu krever ikke ytterligere tiltak på grunnlag av de tidligere registrerte forholdene. Dører Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. På befaringstidspunktet ble det registrert noe slark i vrider/beslag på hovedytterdøren. Det er fremlagt fotodokumentasjon på overflatebehandling og øvrige utbedringer av døren, men vriderens funksjon/slark er ikke etterkontrollert. Kjellerdøren knipte i karm ved funksjonskontroll på befaringstidspunktet. Det er ikke utført ny funksjonskontroll etter de etterfølgende tiltakene. Ved kjellerdøren var innsettingsfugen delvis synlig på befaringstidspunktet, og synlig fugeskum fremstod stedvis porøst/degradert. Området er senere pusset/ferdigstilt og innsettingsfugen er ikke lenger synlig. Det foreligger ikke dokumentasjon som viser om det tidligere registrerte fugeskummet er fjernet og erstattet, eller hvordan den skjulte innsettingsfugen er bygget opp og tettet. Ved nedre utvendige avslutning av kjellerdøren er det ikke registrert synlig terskelbeslag eller annen dokumentert vannavledende løsning. Området under terskelen fremstår pusset/overflatebehandlet. Konsekvens/tiltak: Dersom hovedytterdørens vrider fortsatt har slark, bør beslag/vrider etterjusteres eller utbedres for å sikre tilfredsstillende funksjon og begrense videre slitasje. Dersom kjellerdøren fortsatt kniper i karm, bør døren justeres for å sikre tilfredsstillende åpne-/lukkefunksjon og redusere unødig belastning på karm, hengsler og beslag. Dersom tidligere registrert porøst/degradert fugeskum er beholdt i innsettingsfugen, kan dette gi redusert lufttetthet og isolerende funksjon. Ettersom fugen nå er skjult bak den ferdigstilte pussede avslutningen, kan utførelsen ikke verifiseres uten dokumentasjon eller inngrep. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på hvordan innsettingsfugen er utbedret. Ved senere tegn til trekk, fukt, misfarging eller andre symptomer rundt døren bør fugen undersøkes nærmere. Ved terskelen bør det være en varig løsning som leder nedbør og vann bort fra overgangen mellom terskel og grunnmur. Dersom det ikke foreligger en skjult eller annen tilfredsstillende vannavledende løsning, bør dette utbedres, eksempelvis med terskelbeslag eller annen løsning med tilsvarende funksjon. Utvendige trapper Trappen ned mot baksiden har vær- og aldersrelatert slitasje og overflatenedbrytning i treverket. På befaringstidspunktet ble det også registrert mose/begroing på trappen. Fremlagt fotodokumentasjon viser at trappen er rengjort etter befaringen. Mose/begroing inngår derfor ikke lenger som et aktivt avvik. Tidligere registrerte forhold ved trappen mellom terrasse og platting inngår ikke lenger som aktive avvik, da denne trappen er erstattet med ny trapp og fotodokumentert etter befaringen. Konsekvens/tiltak: Vær- og aldersrelatert overflateslitasje kan over tid medføre økt fuktopptak og redusert bestandighet i treverket. Trappen ned mot baksiden bør vedlikeholdes med egnet overflatebehandling etter nødvendig rengjøring, tørking og klargjøring. Dersom det ved senere kontroll registreres råte, svekket treverk eller redusert styrke, bør berørte deler skiftes. Den nye trappen mellom terrasse og platting er vurdert ut fra fremlagt fotodokumentasjon og kontrollmål. Skjult innfesting, fundamentering og stabilitet ved belastning er ikke fysisk etterkontrollert. Overflater På et soverom i hovedetasjen er det registrert lokal svelling/skade i Tarkett-gulvet. Eier opplyser at forholdet skyldes lekkasje fra en blomsterpotte. På samme soverom er det registrert en lokal glippe i gulvet på ca. 10 mm. Eier opplyser at forholdet har sammenheng med tidligere fjerning av garderobeskap og etterfølgende komplettering av gulvet. Ved kjøkken er det registrert et mindre brett/ujevnhet i tapet ved plateskjøt. På soverom i 2. etasje er det registrert en glippe på ca. 10 mm i overgang/list mellom skråhimling og horisontal himling. Det mangler fortsatt stedvis gerikter/listverk i kjeller. Eier opplyser at dette skal ferdigstilles før salg. Konsekvens/tiltak: Den lokale svellingen/skaden i Tarkett-gulvet er hovedsakelig et overflate- og finishavvik. Skadet område kan utbedres eller skiftes lokalt dersom normal overflate og estetisk utførelse ønskes. Det er ikke registrert forhold som tilsier pågående fuktpåvirkning i tilknytning til denne observasjonen. Den lokale glippen i gulvet på soverommet har hovedsakelig betydning for overflatens utførelse og visuelle finish. Forholdet kan utbedres lokalt dersom dette ønskes. Brett/ujevnhet i tapet ved plateskjøt og glippen ved overgang mellom skråhimling og horisontal himling på soverom i 2. etasje vurderes hovedsakelig som lokale finishavvik. Forholdene kan utbedres ved normalt overflate-/listverksarbeid. Manglende gerikter/listverk i kjeller bør ferdigstilles for å oppnå komplett overflateavslutning. Eier opplyser at dette er planlagt utført før salg. Tidligere registrerte gulvglipper, terskelavslutninger og manglende listverk som er fotodokumentert utbedret etter befaringen krever ikke ytterligere tiltak på grunnlag av de opprinnelige observasjonene. Pipe og ildsted Sotluken i kjeller har synlig rust/korrosjon. Det er registrert rennemerker under sotluken som fremstår som spor etter sotvann/fukt. Tidligere registrert sprekk/åpning i overflate ved overgang mellom brannmur og ildsted er etter befaring fotodokumentert tettet og inngår ikke lenger som et aktivt avvik. Konsekvens/tiltak: Rust/korrosjon på sotluke og rennemerker etter sotvann/fukt viser at sotluken/pipeløpet tidligere eller periodevis har vært utsatt for fuktbelastning. Ved fortsatt fuktpåvirkning kan korrosjonen utvikle seg og gi redusert bestandighet på sotluken. Sotluken bør holdes under oppsyn, og årsaken til sotvann/fukt bør undersøkes nærmere dersom det oppstår nye rennemerker, fukt eller økende korrosjon. Aktuelle årsaker kan blant annet være fukt/nedbør i pipeløpet eller forhold ved pipeavslutning/beslag over tak, men årsaken er ikke fastslått ved befaringen. Det foreligger tilsynsrapport fra 2026 uten registrerte nye avvik ved fyringsanlegget. Dersom det oppstår nye sprekker, endringer i overflater, sotutslag eller andre symptomer, bør pipe og ildsted vurderes på nytt av feier/brannforebyggende myndighet eller annen relevant fagkyndig. Innvendige dører Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Enkelte innvendige dører kniper i karm ved åpning/lukking. Dette ble blant annet registrert ved dør fra gang, dør til soverom og enkelte dører i 2. etasje. Det er registrert enkelte merker og hakk i dørkarmer. Stedvis er det registrert listverk som gaper fra karm, samt enkelte dørforinger som ikke er ført helt ned til gulv, med åpninger på opptil ca. 15 mm. Konsekvens/tiltak: Dører som kniper har redusert bruksmessig funksjon og kan ved fortsatt bruk få økt slitasje på dørblad, karm, hengsler og beslag. Aktuelle dører bør justeres slik at de åpner og lukker tilfredsstillende. Merker/hakk, åpninger ved foringer og listverk som gaper har hovedsakelig betydning for overflate og ferdig utførelse. Forholdene kan utbedres lokalt ved justering, komplettering eller normalt listverks-/overflatearbeid dersom dette ønskes. hovedetasje - Bad - Overflater vegger og himling Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet er plassert i våtsone ved dusjområdet og har materialer/detaljer som ikke er beregnet for regelmessig direkte vannbelastning. Dusjkabinettet reduserer den direkte vannbelastningen ved normal bruk, men vinduet ligger fortsatt innenfor et fuktutsatt område. Det er fremlagt produktdokumentasjon for Jotun våtromssystem benyttet på veggene i 2026. Det er imidlertid ikke fremlagt utførelsesdokumentasjon som viser hvordan veggens våtromssystem er avsluttet og sammenkoblet med gulvets membran/tettesjikt. Fremlagt monterings-/produktdokumentasjon beskriver ved bruk av sokkelflis at veggens malingssystem skal overlappe gulvmembranen med minst 25 mm. Det kan ikke verifiseres at denne overgangen/overlappen er etablert, da gulvmembranens utførelse og oppbrett ikke er dokumentert. Konsekvens/tiltak: Vindu i våtsone er mer utsatt for fuktbelastning enn vindu plassert utenfor våtsonen. Ved direkte eller gjentatt vannbelastning kan fukt påvirke karm, foringer, listverk og tilstøtende konstruksjoner. Dusjkabinettet reduserer risikoen ved normal bruk og bør benyttes slik at direkte vannbelastning mot vinduet begrenses. Dersom overgangen mellom veggens våtromssystem og gulvets membran ikke er utført som en sammenhengende og varig vanntett løsning, kan vann og fukt trenge inn bak overflatene i overgangen mellom gulv og vegg. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon dersom utførelsen av overgangen mellom gulvmembran og Jotun våtromssystem kan dokumenteres. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, bør overgangen holdes under oppsyn, og ved tegn til oppsprekking, fukt, misfarging eller andre symptomer bør løsningen undersøkes nærmere. hovedetasje - Bad - Overflater Gulv Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvet har begrenset fall mot sluk. Fra området ved dørterskel til sluk er det målt ca. 5 mm fall over ca. 2,0 meter. Det er ikke registrert motfall på den kontrollerte strekningen, men det begrensede fallet gir redusert naturlig avrenning mot sluket. Konsekvens/tiltak: Begrenset fall mot sluk medfører at vann som kommer på gulvet ikke nødvendigvis ledes effektivt mot sluket. Vann kan derfor bli stående på deler av gulvflaten og måtte tørkes opp manuelt. Det benyttes dusjkabinett, noe som reduserer den normale vannbelastningen på gulvet sammenlignet med direkte dusjing på gulv. Det er ikke registrert motfall, og den målte høydeforskjellen ved terskel gir en viss sikkerhet mot at mindre vannmengder renner direkte ut av rommet. Ved en fremtidig oppgradering av våtrommet anbefales fallforholdene forbedret slik at gulvet får bedre avrenning mot sluk. hovedetasje - Bad - Sanitærutstyr og innredning Det mangler lekkasjesikring fra innebygget sisterne. Konsekvens/tiltak: Ved lekkasje fra en innebygget sisterne kan vann bli værende skjult i innbyggingen dersom det ikke er etablert en løsning som leder lekkasjevannet synlig ut i våtrommet. En skjult lekkasje kan dermed pågå over tid og medføre fuktskader i vegg og tilstøtende konstruksjoner før forholdet oppdages. Det anbefales å undersøke om det finnes en skjult løsning for lekkasjevann som ikke var synlig ved befaringen. Dersom slik løsning ikke er etablert, bør det vurderes tiltak som sikrer at eventuell lekkasje fra sisternen blir synlig og ikke fører til oppfukting av omkringliggende konstruksjoner. hovedetasje - Bad - Ventilasjon Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er ikke registrert fast tilluftsløsning til rommet, eksempelvis luftespalte under dør eller annen permanent overstrømningsåpning. Tilluft er dermed avhengig av åpning av vindu og øvrige luftlekkasjer/luftutveksling når døren er lukket. Konsekvens/tiltak: Manglende fast tilluft kan redusere effekten av den mekaniske avtrekksviften når døren er lukket. Dette kan gi redusert luftutskifting og lengre uttørkingstid etter bruk, med økt risiko for kondens og fuktbelastning over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft til rommet, for eksempel ved luftespalte under dør eller annen egnet permanent overstrømningsløsning. hovedetasje - Vaskerom - Overflater vegger og himling Våtromsplater er ikke montert fagmessig. I nedre avslutning av våtromsplatene er det stedvis registrert åpninger/glipper og synlig trebasert/organisk materiale. Det er også registrert enkelte mangelfulle avslutninger ved våtromsplatene og tilstøtende detaljer. Ved innkassing/avslutning over vinduet er det registrert åpne eller uferdige overganger. Konsekvens/tiltak: Åpninger og eksponert trebasert materiale i nedre del av veggene kan ved vannsøl, rengjøring eller annen fuktbelastning føre til fuktopptak i materialene. Over tid kan dette medføre svelling, misfarging og materialnedbrytning. Åpne og mangelfulle avslutninger bør ferdigstilles med løsninger og produkter som er egnet for våtrom og tilpasset det aktuelle våtromsplatesystemet. Trebasert materiale i fuktutsatte avslutninger bør beskyttes slik at direkte vann- og fuktbelastning unngås. hovedetasje - Vaskerom - Ventilasjon Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er ikke registrert tilfredsstillende tilluft til rommet. Det er ikke etablert luftespalte ved dør eller annen synlig løsning for tilluft. Konsekvens/tiltak: Manglende tilluft kan redusere effekten av avtrekket og gi dårligere luftutskifting i rommet, noe som kan føre til økt fuktbelastning, lengre opptørkingstid og økt risiko for fuktrelaterte skader over tid. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft, for eksempel luftespalte under dør eller annen egnet tilluftsløsning. loft - Bad - Overflater vegger og himling Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det er registrert åpne/gapende skjøter mellom enkelte våtromsplater, blant annet ved vinduet. Fuge i overgang mellom våtromsplater og sokkelflis er stedvis oppsprukket og har redusert vedheft. Ved hjørneprofil/avslutning mot dør er det registrert en åpning på ca. 4?5 mm. Nederst på tregerikt/listverk ved dør er det registrert fukt-/bruksslitasje. Konsekvens/tiltak: Åpne plateskjøter, oppsprukket fuging og mangelfulle avslutninger kan redusere våtromsoverflatenes motstand mot vann- og fuktbelastning. Ved gjentatt fuktpåvirkning kan vann trenge inn i skjøter og avslutninger og medføre oppfukting og skade på plater eller bakenforliggende konstruksjoner. Fuktfølsomt trebasert listverk i utsatte områder kan ved gjentatt vannbelastning få videre svelling, misfarging og nedbrytning. Åpne skjøter og avslutninger bør utbedres med løsninger og produkter som er tilpasset det aktuelle våtromsplatesystemet. Oppsprukket eller løs fuging bør fjernes og etableres på nytt. Fukt-/slitasjeskadet listverk bør ved behov utbedres eller skiftes, og direkte vannbelastning mot trebaserte materialer bør begrenses. loft - Bad - Sluk, membran og tettesjikt Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for membran-/tettesjiktsløsningen. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelse av membran/tettesjikt. Smøremembran er synlig ved sluket, men det kan ikke verifiseres hvordan membran, eventuell mansjett og tilslutning til sluket er utført. Membranens øvrige oppbygging og sammenhengende utførelse ved overganger, gjennomføringer og terskel er ikke dokumentert eller tilgjengelig for kontroll. Konsekvens/tiltak: Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Membran og tilslutningen mellom membran og sluk er kritiske deler av våtrommets vanntette funksjon. Med økende alder kan membranmaterialer og tilslutninger få redusert bestandighet, og manglende dokumentasjon gjør at skjult utførelse og gjenværende tilstand ikke kan vurderes fullt ut. Dersom membran, sluktilslutning eller andre skjulte tettesjiktdetaljer ikke er tilfredsstillende utført eller senere har fått svekket funksjon, kan vann trenge inn i underliggende og tilstøtende konstruksjoner og medføre fuktskader. Sluk og synlige overganger bør holdes under jevnlig oppsyn. Ved tegn til lekkasje, misfarging, lukt eller andre fuktsymptomer bør forholdet undersøkes nærmere. Ved fremtidig rehabilitering av badet bør sluk og tettesjikt fornyes som en dokumentert, sammenhengende våtromsløsning. loft - Bad - Sanitærutstyr og innredning Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er ikke registrert tilfredsstillende løsning for synliggjøring av eventuelt lekkasjevann fra den innebygde sisternen. Det er registrert åpne og mangelfullt avsluttede overganger ved innkassingen/sokkelen under det vegghengte toalettet. Det er også registrert mangelfull fuging/tetting i enkelte overganger mellom sokkelflis, våtromsplater og innkassingen. Konsekvens/tiltak: Dersom lekkasje fra en innebygget sisterne ikke ledes til et synlig område, kan en eventuell lekkasje utvikle seg skjult og medføre fuktskader på innkassing og tilstøtende konstruksjoner før forholdet oppdages. Det bør etableres eller dokumenteres en løsning som sikrer at eventuelt lekkasjevann fra sisternen blir synlig og ikke blir stående skjult i konstruksjonen. Åpne og mangelfullt avsluttede overganger rundt innkassingen kan ved vannsøl og rengjøring gi økt fuktbelastning på materialer og skjulte detaljer. Overgangene bør ferdigstilles med løsninger og produkter som er tilpasset våtrom og den aktuelle konstruksjonen. loft - Bad - Ventilasjon Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er ikke registrert fast tilluftsløsning til rommet, eksempelvis luftespalte under dør eller annen permanent overstrømningsåpning. Avtrekksviften er plassert på kryploftet med begrenset tilkomst for kontroll og vedlikehold. Konsekvens/tiltak: Manglende fast tilluft kan redusere effekten av det mekaniske avtrekket når døren er lukket. Dette kan medføre redusert luftutskifting og lengre uttørkingstid etter bruk, med økt fuktbelastning på våtrommets overflater og konstruksjoner over tid. Det bør etableres tilfredsstillende permanent tilluft til rommet, for eksempel ved luftespalte under dør eller annen egnet overstrømningsløsning. Begrenset tilkomst til avtrekksviften kan vanskeliggjøre nødvendig rengjøring, kontroll og vedlikehold. Manglende vedlikehold kan over tid redusere luftmengden og avtrekkets funksjon. Tilkomsten bør derfor forbedres dersom dette kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Vannledninger Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for de eldste delene av de innvendige vannledningene, herunder eldre kobberrør. I bod mot bad i hovedetasjen er det registrert kobberrør som ligger løst og ikke er tilfredsstillende festet til underlaget/konstruksjonen. Ved rørføringen mellom bod og bad i hovedetasjen er det registrert en gjennomføring hvor synlig avslutning rundt rørføringen ikke er tilfredsstillende ferdigstilt. Det er registrert eldre misfarging/fuktmerker i himling i kjeller i området ved vannrør. Fuktsøk/-måling ga ikke utslag på befaringstidspunktet, og det ble ikke registrert aktiv lekkasje. Eier opplyser at vannrørene i bod mot bad skal festes, og at gjennomføringen mellom bod og bad skal tettes/ferdigstilles før salg. Tiltakene var ikke dokumentert utført ved oppdatering av rapporten. Konsekvens/tiltak: Når mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, øker sannsynligheten for aldersrelatert svekkelse, korrosjon og lekkasjer. Dette innebærer ikke at rørene nødvendigvis har svikt eller må skiftes nå, men eldre rør bør følges opp og utskifting må påregnes over tid som følge av alder. Vannrør som ligger løst eller ikke er tilstrekkelig innfestet kan utsettes for bevegelse og mekanisk belastning. Dette kan over tid belaste rør, koblinger og sammenføyninger og øke risikoen for lekkasje. Rørene bør festes på en stabil og egnet måte. Gjennomføringen mellom bod og bad bør ferdigstilles med en varig og egnet avslutning tilpasset konstruksjonen. De registrerte fuktmerkene i kjeller viser at området tidligere har vært utsatt for fuktpåvirkning. Det ble ikke registrert aktiv lekkasje eller forhøyet fukt ved befaringen. Området bør holdes under observasjon, og ved nye fuktmerker eller andre tegn til lekkasje bør årsaken undersøkes nærmere. Eier opplyser at innfesting av vannrør og ferdigstilling av gjennomføringen mellom bod og bad skal utføres før salg. Avløpsrør Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist at avløpsrør av jern har rustskader. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for de eldste delene av avløpsanlegget, herunder eldre støpejernsrør. Det er registrert rust/korrosjon på synlige deler av eldre støpejernsrør. Det er registrert eldre misfarging/fuktmerker i etasjeskiller/himling i området ved avløpsrør. Det ble ikke registrert forhøyet fukt eller tegn til aktiv lekkasje ved befaringen. Konsekvens/tiltak: Når mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for eldre avløpsrør, øker sannsynligheten for aldersrelatert svekkelse, korrosjon, redusert godstykkelse og etter hvert lekkasje eller funksjonssvikt. Dette innebærer ikke at rørene nødvendigvis har svikt eller må skiftes nå, men utskifting av eldre rør må påregnes over tid. Synlig korrosjon på støpejernsrør bør holdes under oppsyn. Ved økende korrosjon, lekkasjetegn, lukt, tilbakeslag eller redusert avløpsfunksjon bør røranlegget undersøkes nærmere av rørlegger, eventuelt med innvendig kamerakontroll der dette er hensiktsmessig. De eldre fuktmerkene viser at området tidligere har vært utsatt for fuktpåvirkning. Det ble ikke registrert aktiv lekkasje eller forhøyet fukt ved befaringen. Ved nye eller økende fuktmerker bør årsaken undersøkes. Tidligere mangelfull isolering rundt avløpsrøret ved etasjeskillet er fotodokumentert utbedret etter befaringen og krever ikke ytterligere tiltak på grunnlag av det tidligere registrerte forholdet. Andre VVS-installasjoner Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for varmepumpen. Anlegget er fra 2009 og har dermed høy alder sett i forhold til normal forventet brukstid for denne typen teknisk installasjon. Varmeanlegget består av komponenter fra ulike perioder, og enkelte komponenter er tidligere skiftet. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Som følge av alder øker sannsynligheten for slitasje, driftsstans og behov for reparasjon eller utskifting av varmepumpen og øvrige eldre komponenter. Dette innebærer ikke at anlegget har påvist funksjonssvikt eller at utskifting er nødvendig nå. Det er dokumentert service utført i juli 2026. Anlegget bør fortsatt følges opp med normalt service- og vedlikeholdsintervall. På grunn av alderen må fremtidig reparasjon eller utskifting påregnes. Varmtvannstank Tankinstallasjonen inngår i et varmeanlegg med hovedkomponenter fra 2009 og har dermed en alder hvor slitasje og behov for fremtidig utskifting må påregnes. Tankens eksakte alder og interne tekniske tilstand er ikke dokumentert. Det er ikke registrert synlig lekkasje eller annen konkret funksjonssvikt på tilgjengelige deler. Konsekvens/tiltak: Med økende alder på tank og tilhørende komponenter øker sannsynligheten for aldersrelatert svekkelse, lekkasje og behov for reparasjon eller utskifting. Det er ikke registrert forhold som tilsier at tanken må skiftes nå. Anlegget bør fortsatt følges opp med normalt service og vedlikehold. På grunn av alder på det samlede varmeanlegget bør fremtidig utskifting av eldre komponenter påregnes over tid. Ved tegn til lekkasje, trykkendringer, korrosjon eller annen funksjonssvikt bør tankinstallasjonen undersøkes nærmere av VVS-fagkyndig. Murkant mot vei Betongoverflaten har vær- og aldersrelatert slitasje, med lokale riss/sprekker og mindre avskallinger/overflateskader. På befaringstidspunktet ble det registrert mose- og vegetasjonsvekst på og langs murkanten. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at konstruksjonen er rengjort. Mose-/vegetasjonsveksten inngår derfor ikke lenger som et aktivt avvik. Konsekvens/tiltak: Riss, avskallinger og slitte betongoverflater kan over tid få videre nedbrytning som følge av fukt og frost-/tinepåkjenninger. Lokale betongskader bør vedlikeholdes eller repareres ved behov. Videre utvikling av riss og avskalling bør holdes under oppsyn. Terrengforhold Det er stedvis registrert begrenset fall bort fra grunnmuren. Enkelte områder har liten eller utilstrekkelig terrengmessig avrenning bort fra bygningen. Forholdet må ses i sammenheng med registrert fuktbelastning i konstruksjoner mot terreng og vurderingen av utvendig fuktsikring/drenering. Konsekvens/tiltak: Terreng med liten eller mangelfull helning bort fra bygningen kan føre til at nedbør og overflatevann blir stående eller ledes mot grunnmuren. Dette gir økt fuktbelastning på grunnmur og konstruksjoner mot terreng og kan bidra til fuktinntrenging i kjeller. Terrenget bør ved behov justeres slik at overflatevann ledes bort fra bygningen, så langt dette lar seg gjennomføre ut fra eksisterende terreng-, fjell- og adkomstforhold. Tiltak på terreng bør vurderes i sammenheng med utvendig fuktsikring/drenering og bortledning av takvann. Oljetank Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Den nedgravde oljetanken ligger fortsatt i grunnen etter at den er tømt og rengjort. Konsekvens/tiltak: Innhent dokumentasjon, om mulig. Tømming og rengjøring av tanken er dokumentert. Videre håndtering av tanken bør avklares i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Dersom tanken skal bli liggende i grunnen, bør det avklares om dette kan aksepteres og hvilke eventuelle krav som gjelder for permanent disponering av tanken. TG3 Balkonger og terrasser Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Terrasse mot vest: Det er målt ca. 65 mm høydeforskjell/skjevhet i terrassegulvet. Det er registrert merkbar svai/bevegelse i rekkverket. Det er registrert lokal råte-/nedbrytningsskade nederst i stender/treverk i tilknytning til leveggen. Synlig understøttelse/fundamentering, sett i sammenheng med den målte skjevheten, gir usikkerhet knyttet til terrassens stabilitet og understøttelse. Tidligere registrert skjevhet ved terrasse/repo ved hovedinngangen er fotodokumentert utbedret etter befaringen og inngår derfor ikke som et aktivt avvik. Konsekvens/tiltak: Den registrerte skjevheten på terrassen mot vest og bevegelsen i rekkverket kan være uttrykk for setninger, deformasjon eller utilstrekkelig understøttelse. Fundamentering, understøttelse og bærekonstruksjon bør undersøkes nærmere og utbedres etter behov. Rekkverket bør stabiliseres og innfestingen kontrolleres slik at konstruksjonen har tilfredsstillende styrke og sikkerhet ved bruk. Råteskadet treverk ved leveggen bør skiftes ut. Samtidig bør årsaken til fuktbelastningen vurderes og begrenses for å redusere risikoen for ny skade. Etasjeskille/gulv mot grunn Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. I kjeller er det registrert en høydeforskjell på ca. 45 mm gjennom det kontrollerte rommet. Avviket overskrider grenseverdien for TG2 etter NS 3600 og gir grunnlag for TG3. Det ble målt ca. 15 mm høydeforskjell innenfor 2 meter i samme rom. Årsaken til høydeforskjellen er ikke fastslått ved den visuelle undersøkelsen. Konsekvens/tiltak: Den registrerte høydeforskjellen i kjellergulvet innebærer et vesentlig planhets-/nivåavvik. Skjevheten kan gi bruksmessige ulemper og må hensyntas ved eventuell legging av nye gulvoverflater, etablering av innredninger eller annen oppgradering av rommet. Årsaken til høydeforskjellen er ikke fastslått. Dersom det er ønskelig å rette gulvet, eller dersom det registreres videre utvikling, riss, setninger eller andre tegn til bevegelse, bør årsaken undersøkes nærmere før tiltak utføres. Oppretting kan innebære avretting eller andre tiltak på gulvkonstruksjonen, avhengig av årsak og ønsket sluttresultat. Rom Under Terreng Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Ved hulltaking i utforet vegg mot terreng i bod er det målt forhøyet fuktinnhold i bunnsvill/treverk, ca. 18,3 vekt-%. Det ble ikke registrert synlig råte- eller nedbrytningsskade i det begrensede området som var tilgjengelig gjennom hulltakingen. Fuktsøk på tilgjengelige mur-/betongflater mot terreng ga utslag. Det er også registrert salt-/kalkutslag på mur-/betongvegger og lokale riss/sprekker i murpuss. I deler av kjelleren mot vest er jord/berg synlig mot grunn, og området fremstod med et fuktig miljø på befaringstidspunktet. Utforet og platekledd vegg mot terreng inneholder organisk materiale i en fuktutsatt konstruksjon. Kun et begrenset område er undersøkt ved hulltaking, og tilstanden i øvrige skjulte deler av veggen er ikke kjent. Konsekvens/tiltak: Forhøyet fuktinnhold i treverk og øvrige fuktindikasjoner viser at konstruksjoner mot terreng er utsatt for fuktbelastning. Ved vedvarende eller gjentatt fuktpåvirkning kan organiske materialer over tid få muggvekst, lukt, misfarging og nedbrytning/råteskade. Siden veggen i bod er utforet og lukket, kan omfanget ikke fastslås ut fra den begrensede hulltakingen. Det anbefales å åpne konstruksjonen i nødvendig omfang for å kontrollere bunnsvill, stendere, isolasjon og tilstøtende materialer før eventuell videre innkledning eller overflateoppussing. Eventuelt fuktpåvirket eller skadet organisk materiale må fjernes/utbedres etter nærmere kontroll. Årsaken til fuktbelastningen må samtidig vurderes og reduseres før konstruksjonen lukkes igjen. Forholdet må sees i sammenheng med utvendig drenering, fuktsikring, terrengforhold og bortledning av tak-/overflatevann. Hovedetasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Rustskader i sluk. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen av gulvets membran/tettesjikt. Membran, mansjett eller annen tettesjikttilslutning mot sluket er ikke synlig og kan derfor ikke verifiseres. Sluket har rust/korrosjon, skader og alders-/bruksslitasje. Det er registrert avløps-/rørgjennomføring gjennom det flislagte gulvet under dusjkabinettet. Den synlige utførelsen rundt gjennomføringen fremstår mangelfull, og det er ikke synlig eller dokumentert hvordan gjennomføringen er tilsluttet gulvets membran/tettesjikt. Vanntett utførelse rundt gjennomføringen kan derfor ikke verifiseres. På befaringstidspunktet ble det registrert åpninger rundt rørgjennomføringer i vegg ved servantinnredningen. Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at gjennomføringene er overflatetettet. Fotodokumentasjonen dokumenterer ikke hvordan gjennomføringene er tilsluttet bakenforliggende membran/tettesjikt. Membranens oppbrett og avslutning ved terskel er ikke synlig. Det kan derfor ikke verifiseres at tettesjiktet har nødvendig oppbrett og sammenhengende vanntett avslutning ved terskelen. Det er heller ikke fremlagt utførelsesdokumentasjon som viser hvordan gulvets eksisterende tettesjikt er sammenkoblet med våtromssystemet som ble etablert på veggene i 2026. Konsekvens/tiltak: Sluk, gjennomføringer, terskel og overgang mellom gulv- og veggtettesjikt er kritiske områder for våtrommets vanntette funksjon. Når flere av disse detaljene har mangelfull synlig utførelse, skader/slitasje eller ikke kan dokumenteres, foreligger det økt risiko for at vann kan trenge inn i underliggende eller tilstøtende konstruksjoner. Særlig gjennomføringen i det flislagte gulvet representerer en utsatt detalj dersom den ikke har en varig og vanntett tilslutning til membranen. Fuktinntrenging gjennom slike områder kan over tid medføre fuktskader, muggvekst og skade på omkringliggende konstruksjoner. Den etterfølgende overflatettingen rundt rørgjennomføringene ved servantinnredningen forbedrer den synlige avslutningen, men dokumenterer ikke den skjulte tilslutningen til tettesjiktet. På grunn av den samlede usikkerheten og de registrerte avvikene må det påregnes at tilfredsstillende utbedring kan kreve åpning av konstruksjonen. Dersom membranens tilstand og tilslutninger ikke kan dokumenteres eller verifiseres på annen måte, må full rehabilitering av våtrommets tettesjikt påregnes for å etablere en dokumentert og sammenhengende vanntett løsning. hovedetasje - Vaskerom - Overflater Gulv Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Det er registrert motfall på gulvet over store deler av rommet. Motfallet strekker seg frem til ca. 20 cm fra sluket. Kun i området nærmest sluket er det registrert lokalt fall mot sluket. Gulvet har dermed ikke tilfredsstillende fallforhold for å lede vann fra rommets øvrige gulvareal mot sluket. Konsekvens/tiltak: Motfall medfører at vann fra lekkasje, vannsøl eller annen vannbelastning kan bli stående på gulvet eller ledes bort fra sluket i stedet for mot dette. På et vaskerom, hvor det finnes vanninstallasjoner og utstyr med risiko for lekkasje, reduserer dette gulvets funksjon som sikker avledning av lekkasjevann. Vann som blir stående over tid kan gi økt belastning på gulvbelegg, skjøter, gjennomføringer og veggenes nedre avslutninger, med risiko for fuktskader dersom tettesjiktet har svakheter. For å etablere tilfredsstillende vannavledning må gulvets fallforhold korrigeres. Utbedringen må ses i sammenheng med gulvbelegg, sluk og tettesjikt, da nødvendige tiltak kan innebære omfattende inngrep i gulvkonstruksjonen. Loft Bad - Overflater Gulv Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Det er registrert motfall på gulvet. Fra området ved dørterskel mot sluk er det målt ca. 4?5 mm motfall. Høydeforskjellen mellom topp slukrist og gulvnivå ved terskel er mindre enn 25 mm. Det er registrert flere fliser med bom/hulromslyd. Det er registrert nivåforskjeller mellom enkelte fliser på ca. 3?4 mm, hvor enkelte flishjørner og -kanter ligger høyere enn tilstøtende fliser. Konsekvens/tiltak: Motfall medfører at vann på deler av gulvet ikke ledes naturlig mot sluket. Ved lekkasje, vannsøl eller annen vannbelastning kan vann bli stående på gulvet eller ledes bort fra sluket. Den begrensede høydeforskjellen mellom sluk og terskel reduserer samtidig gulvets sikkerhet mot at større vannmengder kan spre seg ut av våtrommet. Bom under fliser innebærer mangelfull vedheft mot underlaget og kan over tid føre til at fliser eller fuger sprekker eller løsner. Nivåsprang mellom flisene gir redusert brukskvalitet og kan lokalt medføre snublefare. Fallforholdene bør utbedres slik at gulvet får tilfredsstillende vannavledning mot sluk. Utbedring av fall på et eksisterende flislagt våtromsgulv vil normalt innebære inngrep i flis- og tettesjiktskonstruksjonen. Omfanget må derfor vurderes sammen med sluk og membran/tettesjikt før tiltak gjennomføres. Elektrisk anlegg På befaringstidspunktet ble det registrert enkelte løse elektriske komponenter/ledninger, herunder elektriske punkter som ikke var tilfredsstillende festet eller hadde uklar avslutning. Eier opplyser etter befaring at de løse elektriske punktene er fjernet og har fremlagt fotodokumentasjon på dette. Fotodokumentasjonen viser at de tidligere synlige punktene ikke lenger fremstår på samme måte, men dokumenterer ikke den elektriske avslutningen eller eventuelle skjulte koblinger. Forholdet er ikke elektrofaglig etterkontrollert av takstingeniør. Generell kommentar: På befaringstidspunktet ble det registrert enkelte løse elektriske komponenter/ledninger og elektriske punkter med uklar avslutning. Eier opplyser at disse er fjernet etter befaringen og har fremlagt fotodokumentasjon på tiltaket. Den elektriske avslutningen og eventuelle skjulte koblinger er ikke kontrollert av takstingeniør. Eier opplyser i tillegg at sikring kan løse ut ved samtidig bruk av vannkoker og oppvaskmaskin. På befaringstidspunktet ble det registrert blinkende/flimrende lys på bad i hovedetasjen ved bruk av dimmer. Eier opplyser at dimmeren etter befaringen er justert av registrert elektrovirksomhet, og at forholdet er opphørt. Funksjonen er ikke etterkontrollert av takstingeniør. Forholdet inngår derfor ikke lenger som grunnlag for anbefaling om utvidet el-kontroll. Selv om det er fremlagt dokumentasjon og samsvarserklæringer på utførte elektriske arbeider, gir de øvrige registrerte og opplyste forholdene grunnlag for å anbefale en utvidet kontroll av det elektriske anlegget utført av registrert elektrovirksomhet. Kontrollen bør særlig omfatte årsaken til at sikring løser ut ved samtidig bruk av vannkoker og oppvaskmaskin, samt kontroll av elektrisk avslutning på de punktene som er fjernet etter befaringen. Takstingeniøren har ikke elektrofaglig kompetanse og har ikke kontrollert anlegget utover den forenklede visuelle vurderingen som inngår i tilstandsrapporten. Fuktsikring og drenering Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Det er registrert fuktbelastning på konstruksjoner mot terreng, med fuktindikasjoner og salt-/kalkutslag på tilgjengelige mur-/betongflater i kjeller. Ved hulltaking i utforet vegg mot terreng er det også målt forhøyet fuktinnhold i treverk. Synlig grunnmursplate/fuktsikringsplate mangler stedvis tilfredsstillende topplist/avslutning mot grunnmur. Ved enkelte områder, blant annet i nærheten av taknedløp, fremstår grunnmursplaten lokalt løs eller åpen i øvre avslutning. Drenering/fuktsikring er ifølge eier kun etablert på deler av boligen. Det foreligger ikke dokumentasjon som viser komplett drenerings- og fuktsikringsløsning rundt hele bygningen. Konsekvens/tiltak: Mangelfull eller ufullstendig fuktsikring av konstruksjoner mot terreng kan føre til at grunn- og overflatevann belaster grunnmuren og konstruksjoner i kjeller. Over tid kan dette medføre fuktinntrenging, salt-/kalkutslag, lukt, muggvekst og skade på organiske materialer i innvendig utforede konstruksjoner. Grunnmursplaten bør ferdigstilles med egnet topplist/avslutning slik at vann og masser ikke kommer inn bak platen. Løse eller åpne partier bør festes og avsluttes tilfredsstillende. Takvann og overflatevann bør ledes kontrollert bort fra grunnmuren. På grunn av registrerte fuktsymptomer i kjeller anbefales det å foreta en nærmere vurdering av den samlede drenerings- og fuktsikringsløsningen rundt bygningen, herunder hvilke sider som faktisk er drenert, tilstanden på eksisterende drensledninger og behovet for supplerende tiltak. Eventuelle innvendige reparasjoner i rom under terreng bør ikke ferdigstilles før årsaken til fuktbelastningen er tilstrekkelig avklart og redusert. Grunnmur og fundamenter Det er registrert lokale riss og sprekker i grunnmur og murpuss. Det er registrert avskalling/skader i murpuss og betongoverflate enkelte steder. På nordsiden av grunnmuren er det registrert et område med avskallet betong og synlig eksponert armering med rust/korrosjon. Konsekvens/tiltak: Eksponert armering er utsatt for videre korrosjon. Rustdannelse medfører volumøkning i armeringsstålet og kan føre til ytterligere oppsprekking og avskalling av omkringliggende betong. Over tid kan dette redusere betongens bestandighet og øke omfanget av reparasjonsbehovet. Riss, sprekker og avskallinger gir samtidig redusert beskyttelse av grunnmursoverflaten og kan medføre økt fuktinntrenging og frostbelastning. Området med eksponert armering bør repareres. Løs og skadet betong bør fjernes i nødvendig omfang, armeringen frilegges og behandles mot videre korrosjon, og betongoverflaten bygges opp igjen med egnet reparasjonssystem. Øvrige riss, sprekker og puss-/overflateskader bør utbedres. Dersom det registreres videre sprekkutvikling, deformasjon eller andre tegn til bevegelse, bør grunnmuren undersøkes nærmere for å avklare årsaken. Fuktrelaterte belastninger bør samtidig vurderes i sammenheng med drenering, utvendig fuktsikring og terrengforhold. TGIU Forstøtningsmurer Det er opplyst om støttemur i terrenget bak garasjen. Området bak garasjen hadde på befaringstidspunktet begrenset tilkomst som følge av tett vegetasjon og lagrede gjenstander. Støttemuren var derfor ikke tilgjengelig for tilfredsstillende visuell undersøkelse eller kontrollmåling. Støttemuren bak garasjen er ikke undersøkt og tilstanden kan derfor ikke fastslås. Eier har i oppdatert egenerklæring etter befaringen opplyst at støttemuren har seget i terrenget og er skjev, og at forholdet ikke er utbedret. Opplysningen er ikke kontrollert eller verifisert av takstingeniør. Omfanget av skjevheten, årsaken til eventuell bevegelse, fundamentering og murens stabilitet er derfor ikke kjent. Forholdet bør undersøkes nærmere når området er gjort tilgjengelig, slik at murens tilstand, stabilitet og eventuelle behov for tiltak kan vurderes. Eier opplyser i oppdatert egenerklæring at støttemuren bak garasjen har seget i terrenget og er skjev. Forholdet er opplyst ikke utbedret. Konsekvens/tiltak: Riss, avskallinger og værslitasje kan føre til videre nedbrytning av betongoverflater over tid, særlig ved frost-/tinepåkjenninger og fuktbelastning. Muren bør renskes for vegetasjon og mose, og skadde partier bør vedlikeholdes eller utbedres for å begrense videre nedbrytning. Videre utvikling av riss, skjevheter eller deformasjoner bør holdes under oppsyn for å oppdage eventuelle forverringer tidlig. Helse, miljø og sikkerhet Vurdering av forhold som kan ha betydning for helse, miljø og sikkerhet i boligen. Dette inkluderer vurdering av balkonger, terrasser og trapper med hensyn til rekkverk, rekkverkshøyder, åpninger i rekkverk, håndløpere og tilsvarende forhold vurdert opp mot dagens krav der dette er relevant. Videre er det gjort en vurdering av radonforhold, elektrisk anlegg og branntekniske forhold, herunder røykvarslere, brannslukningsutstyr, rømningsveier og synlige avvik i branncelleinndeling. I tillegg er forstøtningsmurer samt eiendommens beliggenhet i forhold til eventuell flom- og rasfare vurdert. Vurderingene under dette punktet er kun ment som en generell sikkerhetsgjennomgang, og det settes ikke tilstandsgrad (TG) på de forhold som inngår her. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred iht. NVE Atlas. Eiendommen ligger i et område med moderat til lave radonverdier, ifølge radonkart. Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk for utvendige trapper til dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Manglende radonmåling gjør at radonnivået i boligen ikke er dokumentert. Radonmåling anbefales utført for å avklare om radonkonsentrasjonen ligger innenfor anbefalte grenseverdier, da forhøyede radonnivåer kan medføre helserisiko. Opplysning om aktsomhets-/fareområde for ras/skred innebærer at forholdet bør vurderes nærmere ved behov, særlig ved fremtidige terrengarbeider, byggesøknader eller tiltak på eiendommen. Faktisk fare er ikke vurdert av takstingeniør, og det kan være økt risiko for skader på bygning og personer ved eventuelle skred. Rekkverk med lav høyde eller åpninger som avviker fra dagens krav kan gi økt risiko for fallskader, særlig for barn. Rekkverk og åpninger på balkong/terrasse og utvendige trapper bør vurderes utbedret dersom bedre personsikkerhet ønskes, og spesielt ved fremtidig oppgradering av konstruksjonene.

Sammendrag selgers egenerklæring
Boligen ble kjøpt i 1997. Selger har bodd i boligen de siste 12 månedene. 1. Vet du om det er, eller har vært, feil eller skader på bad/våtrom? Ja Beskrivelse: Dårlig fall mot sluk i bad 2. etg. Problemer med dårlig avløp i gulv, vaskerom kjeller. Brist i vask bad 2. etg. Ingen lekkasje fra vasken. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 2. Vet du om det er gjort arbeid på bad eller våtrom, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Nilsson AS, 2005 Rør og Varme Helgeland, 2026 Botn Elektro, 2026 Ufaglært, 2005 Ufaglært, 2026 Beskrivelse: Faglært arbeid: 2005: Demontering av eksisterende radiator, legging av 12 mm Wirsbo gulvvarmerør m /festeskinner. 1 stk. multibox K-RTL regulator. Nødvendige rør for omlegging av varmekurs i vegg. Ny toalett, dusj og vask med nye rør påkoblet eksisterende avløp. Avretting og flislegging utført av annen faglært. 2026: Bad hovedetasje, ny vask og nye rør til sluk montert. 2026: Montert ny avtrekksvifte bad hovedetasje, samt montering av spotter i tak og stikkontakt vegg. Ufaglært arbeid: 2005: Legging av gipsplater på vegger. 2026: Nytt tak bad hovedetasje. Vet du om tettesjikt, membran eller sluk ble fornyet eller oppgradert? Ja Spesifiser hva som er gjort med henholdsvis membran, tettesjikt og sluk Ny membran og tettesjikt i 2005. 4. Vet du om det er, eller har vært, vannlekkasje eller andre typer feil eller skader på tak, yttervegg, vinduer, dører, garasje, tilleggsbygninger eller lignende? Ja Beskrivelse: Fukt i verandadør. Noe svelling i parkett ved verandadør. Utforing i vindu loftsstue har merker etter fukt i nedre høyre hjørne. Fukt er ikke påvist ved måling og det har ikke vært observert synlig fukt i vinduet. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 5. Vet du om det er utført arbeid på tak, yttervegg, vindu, dører eller annen fasade, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Asgeir Dilkestad, 2009 Beskrivelse: Faglært arbeid: 2009: Ombygging av bolig der boligen ble utvidet med tilleggsdel, samt hevet en etasje. Nye vinduer i tilleggsdel og ny etasje. Nytt tak og ny bordkledning på store deler av huset. 6. Vet du om det er, eller har vært, feil eller skader på vinduene, som for eksempel kondens, fuktskader eller vanninntrengning? Eller er noen av vinduene i boligen punktert? Ja Beskrivelse: Soveromsvindu mot øst har ødelagt "glideskinne" slik at hvis vindu skal vendes og vaskes utvendig, må det vendes med forsiktighet slik at ikke glideren faller ut av sporet. Noen vindu er trege å åpne/lukke. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 7. Vet du om det er utført arbeid på garasje eller øvrige tilleggsbygninger, av enten deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Ufaglært, 2003 Beskrivelse: Ufaglært arbeid: 2003: Garasje oppført. 8. Vet du om det er, eller har vært, skjevheter eller setningsskader i boligen, støttemur, terrasse eller lignende? Ja Beskrivelse: -Skjevhet i terrasse mot vest. -Støttemur bak garasje har seget i terrenget og er skjev. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 10. Vet du om det er, eller har vært, fukt, råte eller vanninntrengning i underetasje, kjeller eller krypkjeller? Ja Firmanavn: Brødrene Dahl, 2009 Beskrivelse: Fukt i kjellergulv etter lekkasje i hovedvannledning. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja Faglært arbeid: 2009: Opprinnelig hovedvannledning koblet ut og ny hovedvannledning lagt inn med ny påkobling. Opptørking utført av Polygon. 11. Vet du om det er gjort arbeid med drenering, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Ufaglært, 2009 Beskrivelse: Ufaglært arbeid: 2009: Opprinnelig ikke drenering på boligen da denne står på fjell. Drenering ble lagt mot to av boligens vegger. Gjelder dreneringsarbeidet hele eller deler av boligen? Deler av boligen Beskriv hvilke deler av boligen arbeidet ble utført på Drenering lagt på boligens side mot vei og på side mot garasje. 12. Vet du om det er, eller har vært, fukt, sopp eller råteskader i boligen/sameiet/borettslaget? Ja Firmanavn: Brødrene Dahl, 2009 Beskrivelse: Misfarging av tapet på vegg mellom dører i boder i kjeller, oppstod trolig på grunn av lekkasje hovedvannledning. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja Faglært arbeid: 2009: Ny hovedvannledning ble montert. 14. Vet du om det er, eller har vært, feil på vann- eller avløpsanlegg? Ja Firmanavn: Brødrene Dahl, 2009 Beskrivelse: Brudd på hovedvannledning utendørs og innvendig i 2008. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja Faglært arbeid: 2009: Ny hovedvannledning lagt fra vei til bolig. Ny hovedvannledning lagt inn i bolig. Det ble samtidig byttet avløpsledning fra bolig til vei. 15. Vet du om det er gjort arbeid på vann og avløp, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Brødrene Dahl, 2009 Beskrivelse: Faglært arbeid: 2009: Skiftet hovedvannledning internt/eksternt og ny avløpsledning fra bolig til vei. Nye rør på kjøkken og bad i hovedetasje + tilleggsdel og 2. etasje i forbindelse med ombygging. 17. Vet du om det er, eller har vært, feil eller skader knyttet til sentralfyr, radiator, ventilasjon, varmepumpe, kjøkkenvifte, baderomsvifte eller andre installasjoner? Ja Beskrivelse: Varmvannstank fungerer kun på strøm og ikke ved oppvarming fra varmepumpe luft til vann. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Nei, ikke som jeg kjenner til 18. Vet du om det er gjort arbeid på sentralfyr, radiator, ventilasjon, varmepumpe eller andre installasjoner, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Elektro Mo, 2020 Beskrivelse: Faglært arbeid: 2020: Byttet kontaktor på styring av el-kolbe på varmepumpe (luft til vann - varmepumpe). 20. Vet du om det er gjort arbeid på ildsted eller pipe, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Ufaglært, 2002 Beskrivelse: Ufaglært arbeid: 2002: Installering av ildsted. Kontrollert og godkjent av feietjenesten 02.02.2005. 21. Vet du om det finnes oljetank på eiendommen? Ja Beskrivelse: Glassfibertank, tømt og rengjort. Vet du om kommunen har gitt tillatelse til at oljetanken kan bli liggende? Nei, ikke som jeg kjenner til 23. Vet du om det er gjort arbeid på det elektriske anlegget, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Firmanavn: Botn Elektro, 2009 Beskrivelse: Faglært arbeid: 2009: Omlegging og oppgradering av det elektriske anlegget i forbindelse med ombygging av bolig. 24. Vet du om bruken av eiendommen eller området rundt kan endres av foreslåtte eller vedtatte reguleringsplaner, nabovarsel, offentlige vedtak eller lignende? Ja Beskrivelse: Kommunedelplan for Mo og omegn. Nytt område mellom E-12 og Kariåsveien, med adkomst fra Storgata. Plassering av boligbebyggelse/terrasseblokk i skråningen. Området krever reguleringsplan (detaljregulering). Området er per i dag regulert til friareal. 26. Vet du om boligen eller eiendommen har blitt endret eller bygget ut etter opprinnelig byggeår, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Beskrivelse: Utvidelse av bolig ved tilbygg og ombygging i 2009. Er tiltaket godkjent av kommunen? Ja Byggetillatelse gitt 2009. Ferdigattest 30.07.2026. 27. Vet du om kjelleren eller loftet er innredet etter opprinnelig byggeår, enten av deg eller tidligere eiere? Ja Beskrivelse: Huset ombygd i 2009 med utvidet kjeller i tilleggsdel. Opprinnelig kjeller er ikke endret fra boligen ble oppført. Er tiltaket godkjent av kommunen? Ja Byggetillatelse gitt 2009. Ferdigattest 30.07.2026. 37. Har boligen garasje eller øvrige tilleggsbygninger? Ja Firmanavn: Ufaglært, 2010 Beskrivelse: Vet du om det feil eller skader ved garasje eller øvrige tilleggsbygninger? Ja Returfjærer i garasjeporter er ødelagt slik at elektrisk åpning og lukking kan være vanskelig, men fungerer. Bulk i en garasjeport. Det har vært mus i garasjen. Er det gjort tiltak, eller er feilen/skaden utbedret? Ja Ufaglært arbeid: 2010: Fugeskum påført rundt dør i garasjen slik at mus ikke kommer seg inn. 38. Vet du om det er gjort arbeid på eiendommen som ikke er nevnt i de andre spørsmålene? Ja Firmanavn: Brødrene Dahl, 2009 Beleggsenteret, 2010 MBA, 2009 Ufaglært, 2010 Beskrivelse: Faglært arbeid: 2009: Montering av rør i forbindelse med nytt bad i 2. etasje og nytt vaskerom i hovedetasje. 2010: Legging av gulvbelegg på nytt vaskerom i hovedetasje. 2009: Gulvpussing /muring. Ufaglært arbeid: 2010: Avretting gulv vaskerom hovedetasje og bad 2. etasje, samt flislegging av gulv bad, 2. etasje. 2010: Montering av innvendig trapp.

Innhold
1. Etasje: BRA-i 111 kvm: Kjøkken, stue, gang, bod, bad, vaskerom og soverom TBA 40 kvm: Terrasse og balkongareal 2. Etasje: BRA-i 108 kvm: Bad, stue, hall m/trapp og 4 soverom Kjeller: BRA-i 79 kvm: 3 ganger og 4 boder Garasje: BRA-e 48 kvm: Garasje

Standard
Kjøkken: Kjøkkeninnredning fra Nygård, opplyst fra 2002. Innredningen har profilerte fronter, benkeplater, nedfelt kjøkkenkum, integrert stekeovn, platetopp, oppvaskmaskin, ventilator over kokesone og frittstående kjøleskap. Bad 1. etasje: Flislagt gulv med vannbåren gulvvarme. Gulvsluk plassert under servantinnredningen. Veggene er overflatebehandlet med Jotun våtromssystem (oppgradert i 2026). Sokkelflis/flis i nedre del av veggene rundt rommet. Himling er utført med malt eller foliert panel. Bad 2. etasje: Flislagt gulv, vegger med våtromsplater, skråhimling med malt panel. Innredet med badekar, servantinnredning og vegghengt toalett med innebygget sisterne. Vaskerom: Gulvet har gulvbelegg (vinylbelegg) med sluk. Veggene er kledd med våtromsplater, og himlingen er utført med malt panel. Rommet er innredet med opplegg for vaskemaskin, utslagsvask/servant med underskap og synlig fordelerskap/rørskap for vanninstallasjoner. Innvendige overflater: Generelt består overflater i hovedsak av gulv med parkett, laminat og øvrige gulvoverflater, malte/tapetserte eller platerte veggflater samt panel -/platehimlinger og listverk. Tekniske installasjoner: - Luft-til-vann-varmepumpe (Toshiba/KW Smart) installert i 2009, tilknyttet vannbårent varmeanlegg. - Vannbåren gulvvarme på badet i hovedetasjen. - Naturlig ventilasjon i boligen generelt, hovedsakelig via spalte-/friskluftsventiler i vinduer. - Bad hovedetasje: Mekanisk avtrekk via vifte i yttervegg. - Bad loft: Avtrekk via tallerkenventil og mekanisk vifte på kryploft. - Vaskerom: Mekanisk avtrekk på vegg. - Innvendige avløpsrør av plast og eldre støpejern.Deler av avløpsanlegget er skjult i konstruksjonen.Utvendige vann- og avløpsledninger ble skiftet i 2009. - Nedgravd glassfibertank (ca. 2 000 liter), tømt og rengjort i 2026, men fortsatt liggende i grunnen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer, jordfeilvern/overspenningsvern og strømmåler plassert i gang. Kursfortegnelse foreligger. Dokumentasjon og samsvarserklæringer på utførte elektriske arbeider er tilgjengelig. Det elektriske anlegget ble sist rehabilitert i 2008.

Innbo og løsøre
Bransjens liste over løsøre og tilbehør legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen følger vedlagt salgsoppgaven. Det er full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg. Hvis hvitevarer og/eller annet teknisk utstyr medfølger, gis det ingen garantier i forhold til tilstand, funksjonalitet og levetid på disse.

Hvitevarer
Kun hvitevarer som er spesifikt angitt i salgsoppgaven, følger med. Dette gjelder uavhengig av om hvitevaren(e) eventuelt kan anses som integrerte.

Moderninseringer og påkostninger
Arbeid utført i boligen: 2026: * I 2026 er det utført ytterligere oppgraderinger av rommet. Eier opplyser at arbeidene blant annet omfatter nytt/oppgradert himlingsfelt, belysning, ny servantinnredning og behandling av veggoverflatene med Jotun våtromssystem. * Eier opplyser at veggoverflatene ble oppgradert i 2026 med Jotun våtromssystem. * I 2026 er det utført ytterligere VVS-arbeider, herunder montering/tilpasning av servant og tilhørende vann- og avløpstilkoblinger. * Etter befaring er det også fremlagt faktura fra Nilsson Mo AS som dokumenterer service utført 09.07.2026. Servicen omfattet rengjøring av siler, kontroll og påfylling av ekspansjonskar samt gjennomgang av anlegget. * Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at flere tidligere registrerte uferdige avslutninger er utbedret. Dette gjelder blant annet glipper i gulv mot dørterskler og badedør, glipper i gulv i 2. etasje, samt flere manglende listverks- og omramningsdetaljer i loftsstue og ved trapp. * Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at tidligere registrert sprekk/åpning i overflate ved overgang mellom brannmur og ildsted er tettet. * Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at tidligere manglende nøkkelbeslag og dekkplugger er montert, at dør til klesrom i 2. etasje er komplettert med låsekasse, vrider og beslag/deksel, samt at tidligere uferdig overgang mellom terskel og gulv ved badedør i 2. etasje er ferdigstilt. * Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at tidligere synlige åpninger rundt rørgjennomføringer ved servantinnredningen er overflatetettet. * Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at tidligere registrert løs/hengende innkassing i himling i kjeller er festet, og at fordelerskapet på vaskerommet er rengjort. * Eier har etter befaring fremlagt fotodokumentasjon som viser at det er montert isolasjon rundt røret og i det aktuelle området av etasjeskillet. * Eier opplyser at dimmeren etter befaringen er justert av registrert elektrovirksomhet. 2009: * Boligen er opprinnelig oppført i 1972 og senere vesentlig ombygd/påbygd i 2009. * Det er også fremlagt dokumentasjon på ansvarsrett for utførelse av varme- og sanitæranlegg i forbindelse med ombyggingen 2009. * Det er fremlagt dokumentasjon som viser at varmepumpen ble montert i 2009. 2008: * Det elektriske anlegget ble sist gang totalt rehabilitert. 2005: * Eier opplyser at badet ble modernisert i 2005. Arbeidene omfattet blant annet etablering av vannbåren gulvvarme, flislegging av gulv, vegghengt toalett, servant og dusjkabinett samt tilpasninger av vann- og avløpsinstallasjoner. * Det er fremlagt dokumentasjon fra Rana kommune på kontroll av ildstedsmontering i 2005. 2002: * Kjøkkeninnredning fra Nygård, opplyst fra 2002.

Parkering
Parkering i garasjen og på egen tomt. Eiendommen har frittstående garasje med BRA-e 48 m2. Garasjen er beskrevet som biloppstillingsplass samt oppbevaring av redskaper, utstyr og annet løsøre. Garasjen har to leddporter. Eier opplyser at returfjærer i garasjeportene er defekte, slik at elektrisk åpning og lukking kan være vanskelig, men at portene fortsatt fungerer. Eier opplyser også om bulk i én av garasjeportene.

Diverse
Foretaket og Aktiv-kjeden har flere samarbeidspartnere som tilbyr produkter eller tjenester i forbindelse med gjennomføringen av megleroppdraget: - I forbindelse med forberedelse av salget, innhenter vi informasjon om eiendommen hovedsakelig fra vår samarbeidspartner Ambita - Vend Marketplaces, eier av annonseplattformen Finn.no - Overo leverer oppgjørsskjema og overtakelsesprotokoll. Kundene tilbys ulike leverandører for strøm og alarm avhengig av tilbydere i området. Meglerforetaket mottar betaling for tilleggstjenestene. - Banker i Eika-alliansen tilbyr finansielle tjenester - Signicat leverer digitale løsninger for signering av dokumenter - Vitec Megler, leverer salgsstøttesystemet herunder elektronisk løsning for budgivning

Prisantydning inkl. omkostninger
5 800 000 (Prisantydning) ---------------------------------------------------- Omkostninger 145 000 (Dokumentavgift) 300 (Panteattest kjøper) 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt)) 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt)) ---------------------------------------------------- 146 390 (Omkostninger totalt) 163 290 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet) 166 090 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere) ---------------------------------------------------- 5 946 390 (Totalpris. inkl. omkostninger) 5 963 290 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)) 5 966 090 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)) ---------------------------------------------------- Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

Oppvarming
Luft-til-vann varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Boligen har luft-til-vann-varmepumpe tilknyttet vannbårent varmeanlegg og ildsted i stue. Alle rom i 2. etg. har vannbåren oppvarming i gulv fra varmepumpe luft til vann. Det samme har yttergang, vaskerom og bad hovedetasje + tilleggsdel i kjeller (påbygget fra 2009). Radiator på soverom i hovedetasje og i to rom i gammel del i kjeller.

Info strømforbruk
Strømforbruk/energiforbruk fremgår av energiattesten: Beregnet vektet levert energi i normert klima: 173,93 kWh/m2 pr. år Beregnet levert energi i lokalt klima: 231,37 kWh/m2 pr. år Totalt levert pr. år: 83 292 kWh Oppvarming: Elektrisitet, Varmepumpe, Ved Det fremgår også av tilstandsrapporten at eier opplyser at varmtvannstanken kun varmes elektrisk, og at oppvarming av tanken via luft-til-vann-varmepumpen ikke fungerer. Forholdet innebærer at den tiltenkte varmeoverføringen fra varmepumpesystemet til varmtvannstanken ikke fungerer som opplyst. Dette kan medføre økt bruk av elektrisk energi og redusert funksjon i det samlede varmeanlegget.

Energiklasse
D

Info energiklasse
Rød

Kommunale avgifter
21144

Kommunale avgifter år
2026

Info kommunale avgifter
De kommunale avgiftene fordeler seg slik: Fastgeb vann: kr 1 875,65 Fastgebyr avløp: kr 2 317,25 Vanngeb areal: kr 7 917,52 Avløpsgeb areal: kr 9 580,96 Tilsyn helårsbolig småhus, hyppighet 1/8: kr 113,- Feiing helårsbolig småhus, hyppighet 1/4: kr 194,- Eiendomsskatt bolig: kr 7 063,- Det gjøres oppmerksom på at beløpene som er oppgitt kun er prognoser, og avvik kan forekomme. Vedrørende gebyr for feiing og tilsyn: Gebyr for feiing og tilsyn faktureres årlig, uavhengig av tidspunkt for gjennomføring av aktivitetene. Gebyret er differensiert i forhold til hyppighet for feiing og tilsyn. Gebyrstørrelse reguleres årlig. For denne eiendommen gjelder følgende gebyrsatser (2026): Feiing: kr. 194,-. Tilsyn med fyringsanlegg: kr. 113,-. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen er registrert / faktureres med en boenhet. Kommunale avgifter kan variere avhengig av forbruk. Kommunen har panterett som sikkerhet for riktig betaling for kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt.

Formuesverdi primær
1368528

Formuesverdi primær år
2024

Formuesverdi sekundær
5474112

Formuesverdi sekundær år
2024

Info formuesverdi
Stortinget har vedtatt en ny modell for beregning av formuesverdi for bolig. Den nye utregningsmodellen beregner boligverdier basert på grunnkretser i stedet for kommuner, og skal benyttes fra og med inntektsåret 2026.   Dette kan medføre at markedsverdien settes høyere eller lavere enn tidligere, og innebærer at både selger og megler kan benytte tall som ikke nødvendigvis er oppdaterte på tidspunktet for utarbeidelse av salgsoppgaven. Det tas derfor forbehold om at formuesverdien kan bli endret og eventuelt øke ved endelig fastsettelse i skatteåret.     For primærbolig utgjør formuesverdien 25 % av beregnet markedsverdi opptil 14 millioner, og deretter 70 % av den delen som overstiger dette beløpet.   For sekundærbolig utgjør formuesverdien 100 % av beregnet markedsverdi.   Ytterligere informasjon finnes på skatteetaten.no.   Kjøper bærer risikoen for eventuell skatteøkning.

Andre utgifter
Husholdningsrenovasjon: kr 7 335 pr år fordelt på 4 terminer. Avgiften kan varierere etter forbruk og avtale.

Tilbud lånefinansiering
Aktiv Eiendomsmegling samarbeider med sparebankene i Eika Alliansen om formidling av finansielle tjenester. Ta gjerne kontakt med megler for formidling av et uforpliktende tilbud om finansiering. Meglerforetaket kan motta provisjon ved formidling av finansielle tjenester.

Ferdigattest/brukstillatelse
Det foreligger ferdigattest for opprinnelig bolig fra 1972. For tilbygg/ombygging som ble byggesaksbehandlet i 2009, er det fremlagt ferdigattest utstedt 30.07.2026. Dagens planløsning er sammenholdt med fremlagte godkjente/byggemeldte tegninger fra ombyggingen i 2009. Det er registrert flere forskjeller mellom dagens utførelse og den byggemeldte planløsningen. Hovedetasje: På byggemeldt tegning er det vist tre soverom. Rommet ved trappen/badet, som på tegningen er vist som soverom, er i dag innredet og benyttet som vaskerom. Skilleveggen mellom dagens vaskerom og bad fremstår også flyttet sammenlignet med byggemeldt tegning, slik at vaskerommet er utvidet på bekostning av badets areal. Ett av de øvrige soverommene er fjernet, og arealet inngår i dagens større stue-/spisestueareal. Det er videre etablert en bod mellom badet og kjøkkenet som ikke fremgår av den byggemeldte tegningen. På byggemeldt tegning er det også vist et tilbygg/utvidelse ved kjøkkenet, betegnet «SPIS». Denne delen er ikke oppført. Loft/2. etasje: På byggemeldt tegning er det vist tre soverom, bad og en større stue. Dagens planløsning har fire soverom. Det er etablert et ekstra soverom mot nordvest innenfor arealet som på byggemeldt tegning er vist som stue. Videre fremstår skilleveggen mellom ett av soverommene og loftstuen flyttet nærmere loftstuen sammenlignet med byggemeldt tegning. I bakre del av dette soverommet er det etablert bod/klesrom som ikke fremgår av den byggemeldte planløsningen. Skilleveggen mellom badet og loftstuen fremstår også flyttet nærmere loftstuen, slik at badets avgrensning og størrelse avviker fra byggemeldt tegning. Dagens rominndeling i 2. etasje avviker dermed på flere punkter fra den byggemeldte planløsningen. Fasader: Dagens fasade- og vindusutforming er sammenholdt med fremlagte byggemeldte fasadetegninger. Det er registrert enkelte forskjeller mellom dagens utførelse og tegningene når det gjelder plassering og/eller utforming av vindusåpninger. Det fremgår samtidig av de byggemeldte tegningene at disse er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende tegningsgrunnlag, og at det kan forekomme uoverensstemmelser blant annet når det gjelder mål og vindusplassering. Registrerte forskjeller i fasade -/vindusutforming er derfor ikke nærmere byggesaksrettslig vurdert som del av tilstandsrapporten. Enkelte av nevnte endringer kan ha vært søknadspliktige tiltak. Her nevnes etablering av bod i rom som i utgangspunktet er godkjent til varig opphold. Kjøper overtar ansvaret og risikoen. Det foreligger byggegodkjente tegninger for garasje datert 26.08.03. På tidspunkt for oppføring var dette et søknadspliktig tiltak som skulle vært avsluttet med ferdigattest. Det foreligger ikke ferdigattest. Kjøper overtar ansvaret med dette forholdet.

Vei, vann og avløp
Adkomstvei: Eiendommen har adkomst via offentlig veg eller gate. Tilknytning vann: Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Tilknytning avløp: Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Private stikkledninger-/veier som vedlikeholdes for eiers regning frem til påkoblingspunkt.

Regulerings- og arealplanner
Regulert til: Frittliggende småhusbebyggelse Følger reguleringsplan Englia (plan-ID 3011), som er en eldre reguleringsplan. Eiendommen er i planen regulert til frittliggende småhusbebyggelse.. 16.10.1968 Eiendommen følger Kommunedelplan for Mo og omegn (KDP2013), med ikrafttredelse 16.06.2014. Et delareal på 948 kvm er i kommuneplanen avsatt til boligbebyggelse, nåværende, med områdenavn 2. I henhold til kommuneplanen for Mo og omegn er det oppstartet reguleringsplanarbeid for en ny gang- og sykkelvei til fremtidig flyplass i Gruben-området. Eiendommen ligger i hensynssone H910, som innebærer at gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

Legalpant
Kommunen har legalpant i eiendommen for forfalte krav på eiendomsskatt og kommunale avgifter/gebyrer.

Lovanvendelse
Eiendommen skal overleveres til kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig, før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett, kan som hovedregel ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper burde blitt kjent med ved undersøkelse av eiendommen, eller som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Hvis noe trenger avklaring, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en fagkyndig før det legges inn bud.    Kjøper har krav på at eiendommen er i henhold til avtalen. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, kan eiendommen ha en mangel dersom den ikke er slik kjøper må kunne forvente ut ifra blant annet boligens alder, type og synlige tilstand. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som ikke er rettet i tide på en tydelig måte, og man må gå ut fra at opplysningen har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje, og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som gjør utbedringer nødvendig. Normal slitasje og skader som trenger utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente, og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan også ha en mangel hvis opplyst areal avviker fra faktisk størrelse. Avviket må være minst 2 prosent, og minst 1 kvadratmeter. Det er likevel ikke en mangel dersom selger godtgjør at kjøperen ikke la vekt på opplysningen, jf. avhendingsloven § 3-3 (2). Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning, må kjøper selv dekke tap/kostnader opp til et beløp på kr 10 000 (egenandel). Egenandel kommer først på tale når det er konstatert mangel ved eiendommen.    Hvis kjøper ikke er forbruker, selges eiendommen "som den er", og selgers ansvar er da begrenset, jf. avhl. § 3-9, første ledd 2. pkt. Avhl. § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt et innendørs arealavvik karakteriseres som en mangel vurderes etter avhl. § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Budgivning
Budgivning i forbrukerforhold  Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden og kan ikke videreformidle bud med en kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter klokken 11:30 anbefaler vi akseptfrist på minimum 30 minutter. Bud bør legges inn i god tid før konkurrerende buds akseptfrist utløper. For øvrig henvises til forbrukerinformasjon om budgivning i salgsoppgaven. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Alle bud vil bli gjort kjent for kjøper og selger i handelen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournal i anonymisert form.

Omk. Kjøper beskrivelse
5 800 000 (Prisantydning) ---------------------------------------------------- Omkostninger 145 000 (Dokumentavgift) 300 (Panteattest kjøper) 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument) 545 (Tinglysningsgebyr skjøte) 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt)) 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt)) ---------------------------------------------------- 146 390 (Omkostninger totalt) 163 290 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet) 166 090 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere) ---------------------------------------------------- 5 946 390 (Totalpris. inkl. omkostninger) 5 963 290 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)) 5 966 090 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)) ---------------------------------------------------- Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

Omk. kjøper beløp
146390

Betalingsbetingelser
Med mindre annet er avtalt forutsettes det at kjøpesum inkludert omkostninger er innbetalt og disponibelt på meglerforetakets klientkonto innen overtakelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

Hvitvaskingsreglene
Megler har plikt til å gjennomføre kundetiltak. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager er misligholdet vesentlig. Dette gir selger rett til å heve og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning.

Personopplysningsloven
Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven.

Boligselgerforsikring
Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til 14 millioner kroner. I den forbindelse har selger utarbeidet en egenerklæring som kjøper bør gjøre seg kjent med før budgivning.

Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring Pluss har samme dekning som boligkjøperforsikring, med tillegg av fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at boligkjøperforsikring kun kan tegnes av forbruker. Meglerforetaket mottar kr 4 900/5 100/5 800 i kostnadsgodtgjørelse, avhengig av boligtype, samt et tillegg på kr 1 000 ved salg av Boligkjøperforsikring Pluss.