Sponstuveien 35A
Innholdsrik Enebolig med moderniseringsbehov - Dobbeltgarasje -Stille og rolig - Nær skoler, barnehager m.m.
- Prisantydning
- kr 5 990 000
- Omkostninger
- kr 151 140
- Totalpris inkl. omkostninger
- kr 6 141 140
- Objektstype
- Enebolig
- Eierform
- Selveier
- Byggeår
- 1960
- Soverom
- 1
- Tomt
- 1 200 m²
- Eierform tomt
- Eiet
- Energimerking
Velkommen til en enebolig med vestvendt terrasse på Prinsdal. Eiendommen ligger i et etablert villaområde preget av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, med gode kollektiv- forbindelser, flere barnehager og skoler i nærområdet samt kort avstand til større skog- og friluftsområder med gode turmuligheter mot Østmarka.
Enebolig over to plan fra 1960, senere påbygd. Boligen fremstår med en eldre standard der mye av det opprinnelige er beholdt, og det er installert luft til luft varmepumpe og kamin i stuen. Planløsningen består av hall m/trapp, Gang, soverom, kjøkken, stue, bad/WC, loftstue, innredet loft og bod. Utgang fra stue til vestvendt terrasse på 12 m². Stor ekstern bod og dobbelgarasje.
Tomt
1200m²
Beskrivelse av tomt
Naturtomt opparbeidet med asfaltert innkjørsel, gjerde mot vei, plenarealer og beplantning. Parkering i dobbelgarasje samt egen gårdsplass.
Det er etablert ny adkomstvei til boligen samt naboeiendommene med gnr./bnr. 190/553 og 190/552. Det er i den forbindelse gjort reduksjon av tomtestørrelse til fordel for Bnr. 553 og ny tomtestørrelse blir ca. 1 200 m² i søknaden. Oppgitt tomtestørrelse på 1 357,7 m² er oppgitt av Norges Eiendommer på befaringstidspunktet og denne vil følgelig bli nedjustert til ca 1200 m². Endelig størrelse på tomt blir avklart ved tinglysing av grensejusteringen. Tomtegrenser vil bli tydelig markert på visning.
VIKTIG: Som konsekvens av etableringen av den nye adkomsten langs sydsiden av eiendommen til de to bakenforliggende eiendommene (Bnr. 553 og Bnr. 552) er deler av tomten heftende med disposisjons og bruksrett til fordel for disse eiendommene. Reell tomtestørrelse på eiendommen er dermed mindre enn det oppitte areal (ca. 1200 m²) Se vedlagte situasjonskart på side 95 i prospektet for mer informasjon. Tomtegrenser vil bli tydelig markert på visning.
Beliggenhet
Velkommen til Sponstuveien 35A – en eiendom med attraktiv beliggenhet i et etablert, idyllisk og barnevennlig boligområde på Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand. Eiendommen ligger i et rolig og tilbaketrukket strøk, omgitt av hyggelig småhus- og villabebyggelse bestående av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Her bor du i fredelige omgivelser med gode oppvekstvilkår for barn, samtidig som du har nærhet til både servicetilbud, kollektivtransport og flotte natur- og friluftsområder.
Området er særlig godt egnet for barnefamilier, med flere barnehager og skoler i gangavstand. Prinsdalsbråten barnehage ligger like i nærheten, og eiendommen sogner til Prinsdal skole (1.-7. trinn), som nås med en kort spasertur. For ungdomstrinnet ligger Hauketo skole også lett tilgjengelig. I tillegg finnes flere lekeplasser og idrettsanlegg i nærområdet, blant annet Prinsdal idrettsanlegg og Prinsdal skole aktivitetshall, som gir gode muligheter for lek og fritidsaktiviteter.
Prinsdal byr på gode muligheter for en aktiv fritid, med kort vei til flotte tur- og rekreasjonsområder. Herfra er det enkel tilgang til større skogsområder og turmuligheter i retning Østmarka, enten du ønsker en rolig spasertur, løpetur eller lengre turer i marka. Nabolaget oppleves som rolig og fredelig, med lite gjennomgangstrafikk og gode gang- og sykkelforbindelser.
Dagligvarehandelen gjøres enkelt i nærområdet, med både Kiwi og Coop Extra på Prinsdal. For øvrige servicetilbud, apotek, serveringssteder, shopping og treningstilbud er det kort vei til Holmlia og Kolbotn. Holmlia Senter byr på et variert utvalg av butikker og tjenester, mens Kolbotn har ytterligere tilbud innen handel, trening og service.
Kollektivtilbudet er godt, med bussholdeplassen Prinsdal kun en kort spasertur fra boligen. Herfra går det flere busslinjer med gode forbindelser til nærområdet og videre reisemål. Det er også kort vei til både Holmlia og Hauketo stasjon, hvor toget tar deg effektivt inn til Oslo sentrum på rundt 10-15 minutter.
Sponstuveien 35A har med andre ord en beliggenhet som kombinerer det beste fra to verdener – et rolig og familievennlig bomiljø med nærhet til naturen, samtidig som hverdagens nødvendige servicetilbud og gode kollektivforbindelser er lett tilgjengelig.
Adkomst
Eiendommen har adkomst via offentlig vei eller gate.
Området har gode kollektivforbindelser med buss i nærområdet, samt togforbindelse fra Hauketo stasjon og T-bane fra Mortensrud stasjon.
Det vil bli skiltet med visningsskilt ved fellesvisninger.
Bebyggelse
Enebolig over to plan med krypkjeller. Bod med utvendig adkomst. Dobbeltgarasje.
Barnehage/skole/fritid
Barnehager
Prinsdalsbråten barnehage – 7 min gange
Lerdal barnehage – 9 min gange
Asperud Fus barnehage – 16 min gange
Skoler
Prinsdal skole (Barneskole) – 8 min gange
Toppåsen skole (Barneskole) – 18 min gange
Lusetjern skole (Barneskole) – 25 min gange
Hauketo skole (Ungdomsskole) – 11 min gange
Holmlia skole (Ungdomsskole) – 24 min gange
Bjørnholt videregående skole (Videregående skole) – 8 min kjøring
Lambertseter videregående skole (Videregående skole) – 14 min kjøring
Sport og trening
Prinsdal skole – 8 min gange
Aktivitetshall, ballspill
0.6 km
Prinsdal idrettsanlegg – 8 min gange
Ballspill, fotball
0.7 km
Lia Trening – 18 min gange
Holmlia Bad – 22 min gange
Se vedlagt nabolagsprofil for mer informasjon.
Skolekrets
Eiendommen sogner til Prinsdal skole.
Byggemåte
Enebolig
Utvendig:
Taktekking: Saltak i trekonstruksjoner dekket med korrigerte plater.
Ark i andre etasje er dekket med papp.
Taket er besiktiget fra bakkenivå. En besiktigelse fra bakkenivå gir begrenset innsyn i tekkingens tilstand på nært hold, og enkelte avvik kan dermed være vanskelige å oppdage. Vurderingen er basert på det som var synlig fra bakken.
Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Takrenner og nedløp i metall.
Punktet er besiktiget fra bakkenivå. En besiktigelse fra bakkenivå gir begrenset innsyn i beslag, renner og skorstein på nært hold, og enkelte avvik kan dermed være vanskelige å oppdage. Vurderingen er basert på det som var synlig fra bakken.
Takkonstruksjon/Loft: Takkonstruksjon med A-takstoler i tre, kombinert kaldt loft og skråtak.
Loftetasjen er delvis innredet og det er adkomst til kneloft via luker. Kneloftet er kun inspisert fra luker.
Det er påvist enkelte eldre merker i undertaket som ble målt på befaring med protimeter. Det er ikke påvist fukt eller forhøyede verdier på kontrollerte punkter.
Yttervegger/Veggkonstruksjon: Bindingsverk i trekonstruksjoner med utvendlig stående bordkledning.
Nyere bordkledning mot sør av huset.
Vinduer: Vinduer er utført med trerammer og isolerglass, merket med produksjonsår 1981.
Enkelte originale vinduer med kobberglass.
Nyere vindu med trerammer og isolerglass merket med produksjonsår 2004 i gavel mot sør.
Det ble gjennomført kontroll av et utvalg vinduer ved befaringen.
Punkterte glass kan være vanskelige å avdekke sikkert, avhengig av lys- og værforhold. Det kan derfor ikke utelukkes at ytterligere punkteringer foreligger uten at dette ble registrert ved befaringen.
Ytterdører: Ytterdør med brann- og lydklassifisering.
Det er ikke registrert avvik utover normal og forventet bruksslitasje sett i forhold til bygningsdelenes alder og utførelse.
Dører kan ha behov for periodisk justering som følge av normal bruk, slitasje og bevegelser i konstruksjonen.
Boddør og balkongdør: Balkongdør med trerammer, merket med produksjonsår 1998.
Boddør i tre.
Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner: Utgang fra stue til vestvendt Terrasse i betongkonstruksjoner.
Teppe på betongdekket.
Rekkverk i treverk med liggende spiler.
Lysarmatur og stikkontakt på vegg.
Plasttak over terrassen.
Innvendig:
Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: Boligen har teglsteinpipe som er pusset og malt med kamin i stuen.
Tomteforhold:
Byggegrunn: Boligen står på byggegrunn av fjell og byggegrunn av løsmasser.
Fuktsikring og drenering: Drenering og fuktsikring antas å være fra byggeåret. Det foreligger ikke dokumentasjon eller opplysninger om at dreneringen er fornyet, og byggeåret er derfor lagt til grunn for aldersvurderingen. Fuktsikringsløsninger fra før 1990-tallet har etter NS 3600:2025 tabell C.6 usikker fremtidig funksjon ved en alder over 25 år. Dreneringen har passert dette alderskriteriet. Dreneringen er en skjult bygningsdel og er vurdert ut fra alder og synlige forhold.
Grunnmur og fundamenter: Grunnmur i plasstøpt betong med synlig forskalingsstruktur, utvendig overflatebehandlet. Boligen er fundamentert på grunnmur med krypkjeller under.
Garasje
Dobbelgarasje oppført med saltak tekket med korrigerte plater.
Bindingsverkkonstruksjoner med utvendig stående bordkledning.
Asfalt som dekke i garasjen.
To elektriske garasjeporter.
TG2
Taktekking
Det vanntette sjiktet på taket vurderes å være eldre enn 18 år. Vurderingen er aldersbasert i henhold til NS 3600:2025 tillegg C.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Økt risiko for utettheter i taktekkingen med fare for fuktinntrengning og følgeskader i underliggende konstruksjoner. Fremtidig funksjonstid er usikker.
Tiltak:
Tekkingen bør holdes under jevnlig oppsyn, og fornyelse av vanntett sjikt må påregnes. Det anbefales å innhente pris fra fagkyndig for utskifting av tekkingen ved planlegging av fremtidig vedlikehold.
Nedløp, beslag og skorsteiner over tak
Enkelte nedløpsrør avsluttes ved terreng, og takvann ledes ikke i tilstrekkelig grad bort fra byggverket. Det mangler utkast på enkelte nedløp og endelokk på takrenne. På den ene siden er det ødelagte takrennekroker, slik at takrennen ikke er korrekt festet.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Konsentrert fuktbelastning mot terreng inntil grunnmur. Over tid gir dette økt risiko for fuktinntrengning i underliggende og tilstøtende konstruksjoner.
Tiltak:
Det anbefales å lede takvannet bort fra bygningen, eksempelvis ved forlengelse av nedløp med utkast på terreng eller tilkobling til overvannsledning/drenssystem. Konsekvens:
Takvann ledes ukontrollert ned mot fasade og grunnmur. Det gir økt risiko for fuktbelastning på kledning, sokkel og grunnmur, og for erosjon i terrenget ved nedløpene. Mangelfull innfesting kan gi feil fall og overløp på takrennen, og skadeomfanget kan øke ved snø- og islast.
Tiltak:
Det anbefales å skifte de ødelagte takrennekrokene og rette opp takrennen med korrekt fall. Det anbefales også å montere utkast på nedløpene og endelokk på takrennen, slik at takvannet ledes bort fra bygningen.
Takkonstruksjon/Loft
Takkonstruksjonen har begrenset ventilering. Det er tett ved raft, og lufting skjer kun via ventil i gavlvegg. Det er ikke registrert dampsperre på de inspiserte stedene fra loft/kryploft. Ut fra byggeåret kan dette samsvare med vanlig utførelse på byggetidspunktet. Konstruksjonen har likevel ikke luft- og damptetting på varm side slik faglig god utførelse forutsetter i dag.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Begrenset ventilering gir dårlig uttørking av fukt på kald side av takkonstruksjonen. Det gir økt risiko for kondens, fuktansamling, muggvekst og råte på undertak og sperrer.
Tiltak:
Det anbefales å utbedre luftingen av takkonstruksjonen, med lufteåpninger ved raft og tilstrekkelig utlufting ved møne eller gavl. Konsekvens:
Uten dampsperre kan fuktig inneluft trenge inn i isolasjonen og takkonstruksjonen og kondensere mot kalde flater. Det gir økt risiko for fuktansamling, muggvekst og råte på kald side av konstruksjonen.
Tiltak:
Det anbefales å følge med på konstruksjonen fra loft og kryploft over tid, med vekt på fuktskjolder, mugg og kondens på undertak og sperrer. Ved fremtidig etterisolering eller rehabilitering anbefales det å etablere luft- og damptetting på varm side.
Yttervegger/Veggkonstruksjon
Det er påvist oppsprekking av panel, svertesopp på kledningen ved terrassen og spredte råteskader i kledningen rundt huset. Det er også registrert råteskader i vindskiene. Luftingen bak kledningen er begrenset, og det er ikke registrert gnagesikring (musetetting).
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Oppsprukket panel og råteskader gir økt fuktopptak og videre nedbrytning av kledning og vindskier. Svertesopp ved terrassen er et symptom på høy fuktbelastning i området. Begrenset lufting bak kledningen gir dårlig uttørking og øker risikoen for fukt- og råteskader i kledningen og bakenforliggende konstruksjon. Uten gnagesikring kan gnagere komme inn i konstruksjonen.
Tiltak:
Det anbefales å skifte råteskadet og oppsprukket panel og råteskadede vindskier. Bakenforliggende konstruksjon bør samtidig kontrolleres for følgeskader der kledningen fjernes. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting bak kledningen og gnagesikring (musetetting) ved fremtidig utskifting eller rehabilitering av kledningen. Det anbefales også rengjøring og overflatebehandling av kledningen.
Vinduer
Isolerglassrutene er fra 1981 og er med dette over 35 år gamle. Rutene har nådd en alder som gir usikker fremtidig funksjon, jf. NS 3600:2025 tillegg C. Det er i tillegg påvist værslitte karmer og sprekker i treverk utover normal slitasje. Det er også observert innvendige skader på karmene som følge av kondens. Det er registrert et knust glass i vindu i 2. etasje.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Eldre isolerglassruter har økt risiko for punktering, med kondens mellom glassene og redusert isolasjonsevne som følge. Sprekker og værslitt treverk, utvendig og innvendig, gir økt risiko for fuktopptak og råteskader i karm og ramme, og redusert levetid på vinduene. Knust glass gir nedsatt tetthet mot vær og vind, og løse glassbiter og skarpe kanter kan gi skaderisiko.
Tiltak:
Det anbefales utskifting av vinduene i boligen. Det knuste glasset bør skiftes eller sikres snarest.
Boddør og balkongdør
Balkongdøren går noe tregt ved åpning, og terskelen er slitt. Døren har eldre isolerglass. Det er registrert fuktskader i bunnen av boddøren, og treverket trekker fuktighet.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Svekket åpnings- og lukkefunksjon kan gi dårligere tetting mot vær og vind og økt slitasje på beslag. Slitt terskel kan gi redusert tetthet mot vann og trekk. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne. Fuktopptak i bunnen av boddøren gir økt risiko for råte og videre nedbrytning av treverket.
Tiltak:
Det anbefales justering av balkongdøren og utbedring eller utskifting av terskel. Det må påregnes utskifting av isolerglass i balkongdøren. Det anbefales utskifting av boddøren, alternativt utbedring av skadet treverk og overflatebehandling.
Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner
Terrassen er utført i betongkonstruksjoner understøttet med trebjelker på pilarer av betongblokker. Det er registrert værslitt treverk i rekkverk og overflater, og sprekker i treverket. Understøttelsen er skjev. Under terrassen ligger det organisk materiale og lagrede materialer tett inntil konstruksjonen, og vegetasjon vokser inntil. Det er målt høyt fuktnivå (23,2 %) i bærende bjelke, og bjelken er misfarget på undersiden.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Høyt fuktnivå i bærende treverk gir økt risiko for råte og redusert bæreevne over tid. Skjev understøttelse kan gi redusert stabilitet og videre setninger og deformasjoner i terrassen. Sprekker i treverket gir økt fuktopptak og raskere nedbrytning. Organisk materiale og lagrede materialer under terrassen hindrer lufting og øker fuktbelastningen på konstruksjonen.
Tiltak:
Det anbefales å rette opp eller fundamentere understøttelsen på nytt. Organisk materiale og lagrede materialer under terrassen bør fjernes, slik at konstruksjonen får tilstrekkelig lufting. Bærende bjelker bør undersøkes nærmere for råte, og skadede deler skiftes ved behov. Det anbefales overflatebehandling av treverket.
Overflater
Det er påvist bobler i tapet, løse tapetskjøter og oppsprekking i belegg. Overflatene bærer preg av alder, og det må påregnes behov for oppgradering.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Løse tapetskjøter og bobler i tapet gir redusert levetid på overflaten, og skadene kan utvikle seg videre. Oppsprekking i belegg gir nedsatt funksjon og slitestyrke, og belegget blir mer utsatt for videre skader.
Tiltak:
Det anbefales utbedring av skadet tapet og belegg. På sikt bør det påregnes fornying av overflatene.
Krypkjeller
Det ligger rester av trevirke, byggavfall og organisk materiale på grunnen i krypkjelleren. Det er ikke lagt ut fuktsperre mot grunnen, og krypkjelleren har begrenset ventilasjon. Det er registrert misfarging og rennemerker på grunnmuren, som kan indikere tidligere fuktsig.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Organisk materiale i krypkjelleren gir næring til muggsopp og råtesopp og øker risikoen for fuktskader og luktproblemer. Uten fuktsperre mot grunnen kan fukt fra bakken avdampe til krypkjelleren. Sammen med begrenset ventilasjon kan dette gi høy relativ luftfuktighet mot trebjelkelaget. Rennemerker på grunnmuren kan tyde på at det periodevis kommer inn fukt.
Tiltak:
Det anbefales å fjerne alt trevirke, byggavfall og organisk materiale fra krypkjelleren. Det bør legges ut fuktsperre mot grunnen, og ventilasjonen bør forbedres. Krypkjelleren bør kontrolleres etter perioder med nedbør.
Innvendige dører
Det påpekes dører som tar i karm og har skjevheter.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens: Dører som tar i karm og har skjevheter gir redusert brukskomfort og kan over tid forårsake ytterligere slitasje på dørblad, karm og beslag.
Tiltak: Det anbefales justering av hengsler og eventuelt høvling av dørblad for å sikre normal åpne- og lukkefunksjon.
1.etasje – Bad – Dokumentasjon for våtrom
Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen av det vanntette sjiktet, og kravene i NS 3600:2025 A.2.1.9.1 er dermed ikke oppfylt. Utførelsen av skjulte detaljer ved gjennomføringer og sluk, ved dørterskel og i overgangen mellom gulv, vegg og hjørner er ikke dokumentert, og lar seg ikke etterprøves ved visuell kontroll.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Uten dokumentasjon lar det seg ikke sannsynliggjøre hvordan de skjulte detaljene i det vanntette sjiktet er utført. Det kan derfor ikke fastslås om tettesjiktet er utført i tråd med anerkjent bransjenorm, og eventuelle svakheter i utførelsen vil normalt ikke være synlige før de gir seg utslag i fuktskade. Manglende dokumentasjon gir i tillegg et kortere alderskriterium for usikker fremtidig funksjon etter NS 3600:2025 tabell C.1 og C.2 enn ved dokumentert utførelse.
Tiltak:
Det anbefales at det innhentes ytterligere opplysninger om utførelsen, for eksempel FDV-dokumentasjon for tettesjiktet, opplysninger fra tidligere eier, kontakt med utførende håndverker, saksinnsyn hos kommunen der det er gjennomført søknadspliktige tiltak, eller henvendelse til styret i boligselskapet (nivå 2-registreringer, jf. NS 3600:2025 C.2). Dersom slike opplysninger ikke lar seg fremskaffe, anbefales nærmere undersøkelser på nivå 3, for eksempel vanntest med tilhørende fuktregistreringer eller andre undersøkelser som kan avklare tettesjiktets tilstand.
1.etasje – Bad – Sanitærutstyr og innredning
Det er registrert svelling i servantskapet.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Svelleskader i servantskapet indikerer fuktpåvirkning, sannsynligvis fra lekkasje eller kondens. Plater som har svellet har redusert styrke og tåler ny fuktbelastning dårligere. Dersom årsaken er en mindre lekkasje fra rørkoblinger eller avløp under servanten, kan vedvarende fukttilførsel gi følgeskader i innredning og tilstøtende konstruksjon.
Tiltak:
Det anbefales å kontrollere rørkoblinger og avløp under servanten for utettheter, og å følge med på om svellingen utvikler seg. Utskifting av berørt plate eller innredning kan påregnes ut fra estetiske og bruksmessige hensyn.
1.etasje – Bad – Ventilasjon
Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Baderommet har kun naturlig avtrekk (oppdriftsventilasjon), og det er ikke etablert mekanisk avtrekk eller mulighet for forsert ventilasjon, jf. NS 3600:2025 A.2.1.5. Oppdriftsventilasjon gir variabel ventilasjon avhengig av årstid og temperaturforhold.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid.
Tiltak:
Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Konsekvens:
Badet har kun naturlig ventilasjon, noe som gir begrenset luftutskifting sammenlignet med forsert avtrekk. Dette kan medføre at fukt blir stående lengre i rommet etter bruk, med økt risiko for kondens, misfarging og slitasje på overflater over tid. Forholdet gir en viss usikkerhet knyttet til fuktbelastning, særlig ved hyppig bruk.
Tiltak:
Det anbefales å sikre god utlufting gjennom regelmessig lufting via vindu eller ventil. Ved fremtidig oppgradering av badet bør det vurderes å etablere mekanisk avtrekk for å bedre ventilasjonen og redusere fuktbelastningen i rommet.
1.etasje – Kjøkken – Overflater og innredning
Kjøkkeninnredningen er av eldre type, og skrog og fronter er slitte. Det er påvist skader på listverk og riss i flisfuger over servant. Innredningen bærer preg av alder, og det må påregnes behov for oppgradering.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Slitte skrog og fronter gir redusert funksjon og levetid på innredningen. Riss i flisfuger over benk kan gjøre at vannsøl trenger inn bak flisene og gir fuktskader i underliggende vegg.
Tiltak:
Det anbefales å utbedre riss i flisfuger og skadede deler av innredningen. På sikt må det påregnes utskifting av kjøkkeninnredningen.
Innvendige vannledninger
Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Kobberrøranlegg har usikker fremtidig funksjon, med økt risiko for tæring, brudd og lekkasje i skjøter over tid. Skjulte skader eller redusert tetthet i skjøter kan ikke utelukkes.
Tiltak:
Det anbefales nærmere kontroll av rørføringene av rørlegger, og at utskifting vurderes ut fra alder og tilstand. Skjøtene bør kontrolleres særskilt.
Innvendige avløpsrør
Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Eldre ABS plastrør har usikker fremtidig funksjon, med økt risiko for sprøhet, sprekker i skjøter og redusert tetthet over tid. Skjulte skader eller lekkasje i skjulte deler av anlegget kan ikke utelukkes.
Tiltak:
Det anbefales nærmere kontroll av avløpsanlegget av rørlegger, og at utskifting vurderes ut fra alder og tilstand.
Ventilasjon
Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Redusert luftutskifting gir økt fuktbelastning og risiko for kondens på kalde flater, særlig i vinterhalvåret, med fare for misfarging, muggvekst og slitasje på overflater over tid. Forholdet forsterkes i eldre bygårder der utskifting av vinduer og tetting av bygningskroppen har redusert tilluften som den opprinnelige ventilasjonsløsningen var dimensjonert for.
Tiltak:
Det anbefales å reetablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved å åpne tettede ventiler eller etablere spalteventiler i vinduer eller yttervegg. Frem til dette bør det luftes regelmessig, særlig ved matlaging og dusjing. Tiltak som berører fasade eller felles luftekanaler må avklares med styret før gjennomføring.
Varmtvannsbereder/tank
Berederen er vurdert å være over 20 år og har dermed usikker fremtidig funksjon, jf. NS 3600:2025 C.8. Berederen er ikke lekkasjesikret, da det ikke er avrenning til sluk eller kompenserende løsning som automatisk vannstoppventil. Berederen er bygget inn i hjørneskapet og er ikke tilgjengelig for fullstendig inspeksjon. Sikkerhetsventil og avløp fra denne er derfor ikke kontrollert.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Eldre beredere har økt risiko for lekkasje. Uten lekkasjesikring vil en eventuell lekkasje kunne gi vannskader på innredning, gulv og tilstøtende konstruksjoner. Fordi berederen ikke er tilgjengelig for inspeksjon, kan eventuelle lekkasjer og skader bli oppdaget sent.
Tiltak:
Det anbefales å skifte ut berederen. Ny bereder bør monteres med lekkasjesikring, enten avrenning til sluk eller automatisk vannstoppventil, og plasseres slik at den er tilgjengelig for inspeksjon. Arbeidet bør utføres av autorisert rørlegger.
Fuktsikring og drenering
Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Eldre drenering har økt risiko for redusert funksjon, for eksempel tette eller skadde dreneringsrør og manglende grunnmursbeskyttelse. Dette kan gi fuktbelastning på grunnmur og krypkjeller, med risiko for fuktskader og følgeskader i tilstøtende konstruksjoner.
Tiltak:
Det anbefales å følge med på fuktforholdene i krypkjeller og på grunnmur, særlig i perioder med nedbør. Det bør påregnes nærmere undersøkelser og utskifting av drenering og fuktsikring.
Grunnmur og fundamenter
Det er registrert vertikale riss/sprekker i grunnmuren som går over hele den synlige murhøyden. Sprekkene er åpne i deler av lengden, og overflatebehandlingen flasser langs sprekkene.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Sprekker i grunnmuren kan slippe inn fukt, og kan over tid gi frostskader og avskalling i betongen. Vertikale riss kan skyldes svinn eller bevegelser i konstruksjonen. Årsaken er ikke fastslått.
Tiltak:
Det anbefales å tette sprekkene og følge med på om de utvikler seg. Vokser sprekkene, eller kommer det nye riss, bør forholdet undersøkes nærmere av fagkyndig.
TG3
1.etasje – Bad – Vanntett sjikt, membran og sluk
Våtrommets vanntette sjikt er vurdert å være fra før 2000. Det foreligger ikke holdepunkter for at tettesjiktet er fornyet etter at våtrommet ble bygget, og alderen på det opprinnelige våtrommet er derfor lagt til grunn, jf. NS 3600:2025 A.2.1.3. Våtromsløsninger for gulv og vegg der det vanntette sjiktet er etablert før 2000, gir etter NS 3600:2025 tabell C.1 og C.2 TG 3 på grunn av usikker fremtidig funksjon. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger dokumentasjon etter A.2.1.9.1. Det kan ikke forventes at tettesjiktet har tilfredsstillende tettefunksjon.
Konsekvens/tiltak: Konsekvens:
Våtrommet har passert forventet funksjonstid for vanntett sjikt. Det er stor risiko for at det vanntette sjiktet ikke lenger fungerer, og for skjulte fuktskader i gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner.
Tiltak:
Det anbefales full rehabilitering av våtrommet, med nytt vanntett sjikt, sluk og overflater utført i henhold til gjeldende krav og Byggebransjens våtromsnorm (BVN).
Helse, miljø og sikkerhet
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp på begge sider av trappen. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det mangler samsvarserklæring for deler av anlegget. Det er ikke fremlagt dokumentasjon/samsvarserklæring på elektriske arbeider (fra 1999 da krav om dokumentasjon trådte inn, frem til dagens dato).
Konsekvens/tiltak: Konsekvenser:
Uten snøfangere kan det oppstå farlige situasjoner med snø- og isras fra taket, noe som kan utgjøre en risiko for skade på personer, biler eller eiendom i nærheten. Dette kan også føre til vedlikeholdsskader på tak og nedløp.
Tiltak:
Det anbefales å installere snøfangere på de deler av taket som mangler dette, for å hindre at snø og is faller ned og kan skade personer eller eiendom. Konsekvens:
For lavt rekkverk gir økt risiko for fallskade ved bruk av balkongen/terrassen.
Tiltak:
Det anbefales å utbedre rekkverkshøyden i tråd med gjeldende krav. Konsekvens:
Manglende rekkverk på den ene siden av trappen gir økt fare for fall fra trappens åpne side.
Tiltak:
Det anbefales å montere rekkverk med håndløper på trappens åpne side. Konsekvens:
Uten radonmålinger er det usikkerhet om radongassnivåene i boligen. Langvarig eksponering for høye radonnivåer kan medføre helsefare. Gjennomføring av målinger vil eliminere denne usikkerheten og gi grunnlag for eventuelle tiltak.
I borettslag og sameier pleier dette å gjøres som et felles tiltak.
Tiltak:
Radonmålinger bør gjennomføres for å kartlegge nivået av radongass i boligen. Dersom radonnivåene overstiger anbefalte grenser (200 Bq/m³ i henhold til norske myndigheters anbefalinger), bør tiltak som ventilasjonsforbedringer eller installasjon av radonsperre vurderes. Konsekvens:
Brennbart materiale nær sotluke kan antennes ved varme, gnister eller glødende sotrester ved feiing og drift av ildstedet, med fare for brann og fare for liv og helse.
Tiltak:
Det anbefales at brennbart materiale fjernes eller erstattes med ubrennbart materiale slik at avstandskravet på 300 mm til sotluke ivaretas. Utbedring bør utføres snarlig og i samråd med feier/brann- og redningsvesen. Konsekvens:
Manglende ildfast plate foran og under peisovn kan medføre økt risiko for varmepåvirkning og skader på gulvoverflaten fra glør eller strålevarme.
Tiltak:
Det anbefales å etablere ildfast plate eller annet godkjent ubrennbart materiale foran og under ildstedet i henhold til gjeldende krav og produsentens anvisninger. Konsekvens:
For lav rekkverkshøyde gir økt risiko for fallskade ved bruk av trappen.
Tiltak:
Det anbefales å utbedre rekkverkshøyden i tråd med gjeldende krav. Konsekvens:
Manglende håndløper gir redusert sikkerhet ved ferdsel i trappen og økt risiko for fallulykker.
Tiltak:
Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet.
Innhold
Loft:
BRA-i 40 kvm: Loftstue (innredet som soverom, men ikke godkjent for varig opphold), bod, innredet loft, innredet loft over utvendig bod (innredet som soverom, men ikke godkjent for varig opphold) og trapperom
1. etasje:
BRA-i 94 kvm: Hall m/trapp, soverom, kjøkken, stue, bad og 2x gang
BRA-e 25 kvm: Ekstern bod
TBA 12 kvm: Terrasse og balkongareal
Garasje:
BRA-e 30 kvm: Garasje
Standard
Kjøkken 1. etasje:
Kjøkkeninnredning fra ukjent produsent med profilerte fronter. Benkeplater i laminat med nedfelt kum i rustfritt stål og fliser på vegg over benkeplaten. Komfyr med platetopp. Det er opplegg for oppvaskmaskin, men det benyttes i dag en benkemodell. Kjøkkenventilator med avtrekk til avtrekkskanal ført over tak. Naturlig ventilasjon ellers i rommet. Vedr. hvitevarer se pkt. «løsøre og tilbehør» i salgsoppgaven.
Bad 1. etasje:
Malte himlingsplater i himling og eldre våtromsplater på vegger. Flislagt gulv med termostatstyrte varmekabler. Støpejernsluk. Vanntett sjikt fra før 2000. Baderomsinnredning med glatte, folierte fronter og heldekkende servant. Speilskap og lysarmatur på vegg over servanten. Gulvstående toalett og dusjkabinett. Rommet har naturlig ventilasjon med avtrekksventil i himling. Det er ikke etablert tilluft.
Innvendige overflater:
Gulv: I 2. etasje er det vegg-til-vegg-teppe på innredet rom og i loftsstue, belegg ved trapp og heltregulv i bod. I 1. etasje er det belegg i hall med trapp, teppe i gang og på hems, laminat på kjøkken og parkett i øvrige rom.
Vegger: I 2. etasje er veggene tapetserte. I 1. etasje er det malt panel i entré og delvis i stue, panel på hems og tapet i øvrige rom.
Himling: I 2. etasje er det malte flater. I 1. etasje er det panel i entré, stue, soverom og på hems, samt malte himlingsplater i øvrige rom.
Tekniske installasjoner:
- Vannledninger: Hovedsakelig vannførende rør i kobber. Utenpåliggende, forkrommede rør på badet. Det er påvist en stoppekran under kjøkkenbenken, men det er ukjent om dette er hovedstoppekranen til huset.
- Avløpsrør: Interne og synlige avløpsrør i støpejern, fra før 1990.
- Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Avtrekkspunkter er etablert i bad og kjøkken. Tilluft skjer via ventiler i yttervegg/over vinduer i rom for varig opphold, samt via vindusspalteventiler.
- Varmtvannstank: Varmtvannsbereder er plassert i hjørneskap på kjøkkenet. Volum og produksjonsår er ukjent. Berederen er tilkoblet via stikkontakt.
- Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert i gang med automatsikringer, 50 AMP hovedsikring og 8 fordelingskurser. Strømmåler er plassert i samme tavle. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1999.
- Andre installasjoner: Det er installert luft til luft varmepumpe.
Innbo og løsøre
Bransjens liste over løsøre og tilbehør legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen følger vedlagt salgsoppgaven. Det er full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg. Hvis hvitevarer og/eller annet teknisk utstyr medfølger, gis det ingen garantier i forhold til tilstand, funksjonalitet og levetid på disse.
Hvitevarer
Kun hvitevarer som er spesifikt angitt i salgsoppgaven, følger med. Dette gjelder uavhengig av om hvitevaren(e) eventuelt kan anses som integrerte.
Moderninseringer og påkostninger
Arbeid utført i boligen:
2004:
- med et nyere vindu fra 2004. Nyere vindu med trerammer og isolerglass merket med produksjonsår 2004 i gavel mot sør.
1998:
- balkongdør fra 1998. Balkongdør med trerammer, merket med produksjonsår 1998.
1995:
- Dobbeltgarasje: Nybygg – garasje: Approbasjon datert 06.11.1991. Ferdigattest 22.02.1995.
1981:
- Av fornyelser fremgår det at vinduene i hovedsak er fra 1981. Vinduer er utført med trerammer og isolerglass, merket med produksjonsår 1981.
1964:
- Boligen har tilbygg fra 1964. Garasje tilbygg: Approbasjon datert 26.06.1964. Ferdigattest 31.10.1969. Tegning, datert april 1964: Tilbygget ble godkjent med nytt inngangsparti (utvendig), bod og garasje. På tegningene er vist at boden skulle flukte med resten av boligens fasade mot vest. Denne delen av tilbygget er bygget større slik at den flukter med fasaden mot nordøst. Videre er et mindre vindu og garasjeport mot øst samt en utgangsdør mot vest fjernet. Det er etablert et større vindu og inngangsdør mot øst, et vindu på loft mot nord, et vindu mot vest samt et mindre vindu mot sør.
- Det er installert luft til luft varmepumpe.
- Originalt wc og mellomgang er slått sammen og arealet er tillagt baderom.
- Den innvendige boden er originalt godkjent som mat- og vedbod. Rommet er benevnt «barnev» på tegningen ifm. tilbygg, men dette er nok ikke omsøkt og bruksendret. Døren er fjernet og åpningen er gjort større mellom rommet og hallen.
- kledningen mot sør er av nyere dato. Nyere bordkledning mot sør av huset.
- Døren og vinduet ut til terrassen har byttet plassering og det er satt inn et større vindu sett opp mot tegningene.
- Det etablert ny adkomstvei til boligen samt naboeiendommene med gnr./bnr. 190/553 og 190/552.
TV/Internett/bredbånd
Eier tegner eget abonnement for TV og bredbånd på eiendommen.
Parkering
Parkering i dobbelgarasje samt egen gårdsplass.
Dobbelgarasjen er oppført med asfalt som dekke i garasjen og to elektriske garasjeporter.
Radonmåling
Det er ikke foretatt radonmåling i forbindelse med denne rapporten, og forholdet er ikke vurdert. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uten radonmålinger er det usikkerhet om radongassnivåene i boligen. Langvarig eksponering for høye radonnivåer kan medføre helsefare. Gjennomføring av målinger vil eliminere denne usikkerheten og gi grunnlag for eventuelle tiltak. I borettslag og sameier pleier dette å gjøres som et felles tiltak. Radonmålinger bør gjennomføres for å kartlegge nivået av radongass i boligen. Dersom radonnivåene overstiger anbefalte grenser (200 Bq/m³ i henhold til norske myndigheters anbefalinger), bør tiltak som ventilasjonsforbedringer eller installasjon av radonsperre vurderes.
Diverse
Foretaket og Aktiv-kjeden har flere samarbeidspartnere som tilbyr produkter eller tjenester i forbindelse med gjennomføringen av megleroppdraget:
- I forbindelse med forberedelse av salget, innhenter vi informasjon om eiendommen hovedsakelig fra vår samarbeidspartner Ambita
- Vend Marketplaces, eier av annonseplattformen Finn.no
- Overo leverer oppgjørsskjema og overtakelsesprotokoll. Kundene tilbys ulike leverandører for strøm og alarm avhengig av tilbydere i området. Meglerforetaket mottar betaling for tilleggstjenestene.
- Banker i Eika-alliansen tilbyr finansielle tjenester
- Signicat leverer digitale løsninger for signering av dokumenter
- Vitec Megler, leverer salgsstøttesystemet herunder elektronisk løsning for budgivning
Prisantydning inkl. omkostninger
Kr 5 990 000 (Prisantydning)
Omkostninger
Kr 149 750 (Dokumentavgift (2,5 %))
Kr 300 (Panteattest kjøper)
Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument)
Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte)
Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring – fem års varighet (valgfritt))
Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere – ett års varighet (valgfritt))
Kr 151 140 (Omkostninger totalt)
Kr 168 040 (med Boligkjøperforsikring – fem års varighet)
Kr 170 840 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)
Kr 6 141 140 (Totalpris. inkl. omkostninger)
Kr 6 158 040 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring – fem års varighet))
Kr 6 160 840 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))
Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Dokumentavgiften er 2,5% av salgssummen, inkludert eventuell fellesgjeld. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.
Oppvarming
Det er installert luft til luft varmepumpe. Boligen har også kamin. Badet har flislagt gulv med termostatstyrte varmekabler, og det er kamin i stuen.
Energiklasse
Info energiklasse
Alle som skal selge eller leie ut eiendom må som hovedregel energimerke boligen og fremskaffe en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal på mindre enn 50 kvm. Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og eier er selv ansvarlig for at opplysningene er riktige. Energiattesten følger vedlagt i salgsoppgaven. Megler har intet ansvar for informasjon som fremgår av energiattesten.
Kommunale avgifter
15207.31
Kommunale avgifter år
2026
Info kommunale avgifter
Kommunale avgifter inkluderer:
Feie- og tilsynsgebyr: kr 237,00
Renovasjonsgebyr: kr 5486,35
Vann- og avløpsgebyr: kr 9483,96
Totalt: kr 15207,31
Formuesverdi primær
1647767
Formuesverdi primær år
2024
Formuesverdi sekundær
6591067
Formuesverdi sekundær år
2024
Tilbud lånefinansiering
Aktiv Eiendomsmegling samarbeider med sparebankene i Eika Alliansen om formidling av finansielle tjenester. Ta gjerne kontakt med megler for formidling av et uforpliktende tilbud om finansiering. Meglerforetaket kan motta provisjon ved formidling av finansielle tjenester.
Tinglyste heftelser og rettigheter
På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver:
301/190/94:
19.07.1943 – Dokumentnr: 5718 – Bestemmelse om bebyggelse
06.08.1957 – Dokumentnr: 8974 – Bestemmelse om veg
Bestemmelse om gjerde
Bestemmelse om kloakkledning
Med flere bestemmelser
19.09.1957 – Dokumentnr: 11124 – Best om garasje/parkering
Bestemmelse om adkomstrett
Overført fra gnr 190 bnr 284
02.02.1984 – Dokumentnr: 5218 – Best. om adkomstrett
Rettighetshaver: Knr:0301 Gnr:190 Bnr:552
Rettighetshaver: Knr:0301 Gnr:190 Bnr:553
02.02.1984 – Dokumentnr: 5219 – Best. om vann/kloakkledn.
Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.v.
02.02.1984 – Dokumentnr: 5220 – Best. om vann/kloakkledn.
Rettighetshaver: Knr:0301 Gnr:190 Bnr:553
Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.v.
14.04.1992 – Dokumentnr: 20462 – Erklæring/avtale
Forpliktet til å endre eller fjerne garasje u/erstatning m.v.
Kan ikke slettes uten samtykke fra Oslo veisjef
14.10.2026 – Dokumentnr: 1189666 – Registerenheten kan ikke disponeres over uten samtykke fra rettighetshaver
Rettighetshaver: Skjøren & Partners AS
Org.nr: 980 929 884
Elektronisk innsendt
06.01.1928 – Dokumentnr: 900018 – Registrering av grunn
Denne matrikkelenhet opprettet fra:
Knr:0301 Gnr:190 Bnr:1
02.02.1984 – Dokumentnr: 5222 – Registrering av grunn
Utskilt fra denne matrikkelenhet:
Knr:0301 Gnr:190 Bnr:552
Utskilt fra denne matrikkelenhet:
Knr:0301 Gnr:190 Bnr:553
03.07.1989 – Dokumentnr: 43143 – Sammenslått med denne matrikkelenhet:
Gnr. 190 bnr. 284
Ferdigattest/brukstillatelse
Det foreligger bygningsanmeldelse for «nybygg, enebolig» på 190/284 Sponstuveien 35 B, datert 13.03.1959.
Det foreligger midlertidig brukstillatelse for enebolig i Sponstuveien 35 B, Hauketo, gnr. 190, bnr. 284, datert 31.10.1960.
Det foreligger ferdigattest for enebolig på gnr. 190, bnr. 284, Sponstuveien 35 B, datert 13.01.1969.
Det foreligger bygningsanmeldelse for garasjetilbygg på 190/284 Sponstuveien 35 B, datert 26.06.1964.
Det foreligger ferdigattest for garasjetilbygg i Sponstuveien 35 B, gnr. 190, bnr. 284, datert 31.10.1969.
Det foreligger bygningsanmeldelse for «nybygg garasje» på 190/94 Sponstuveien 35 A, datert 06.11.1991.
Det foreligger ferdigattest for «nybygg garasje» på 190/94 Sponstuveien 35 A, datert 22.02.1995.
Vei, vann og avløp
Offentlig vei, vann og avløp.
Regulerings- og arealplanner
Regulert til: Eiendommen er regulert til byggeområde for boliger.
Følger reguleringsplan Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (Småhusplanen) (plan-ID S-4220), som er en reguleringsplan der området reguleres til byggeområde for boliger.. 15.03.2006. Reguleringsbestemmelsene er senere revidert 12.06.2013 og 17.03.2015.
Følger kommuneplanen Kommuneplanen 2015-2030, vedtatt 23.09.2015. Eiendommen er i kommuneplanen vist som bebyggelse og anlegg, eksisterende.
Kommuneplankartet viser hensynssonen H320_2 Elveflom i området rundt eiendommen.
Adgang til utleie
Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.
Legalpant
Kommunen har legalpant i eiendommen for forfalte krav på eiendomsskatt og kommunale avgifter/gebyrer.
Lovanvendelse
Eiendommen skal overleveres til kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig, før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett, kan som hovedregel ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper burde blitt kjent med ved undersøkelse av eiendommen, eller som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Hvis noe trenger avklaring, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en fagkyndig før det legges inn bud.
Kjøper har krav på at eiendommen er i henhold til avtalen. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, kan eiendommen ha en mangel dersom den ikke er slik kjøper må kunne forvente ut ifra blant annet boligens alder, type og synlige tilstand. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som ikke er rettet i tide på en tydelig måte, og man må gå ut fra at opplysningen har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje, og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som gjør utbedringer nødvendig. Normal slitasje og skader som trenger utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente, og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan også ha en mangel hvis opplyst areal avviker fra faktisk størrelse. Avviket må være minst 2 prosent, og minst 1 kvadratmeter. Det er likevel ikke en mangel dersom selger godtgjør at kjøperen ikke la vekt på opplysningen, jf. avhendingsloven § 3-3 (2).
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning, må kjøper selv dekke tap/kostnader opp til et beløp på kr 10 000 (egenandel). Egenandel kommer først på tale når det er konstatert mangel ved eiendommen.
Hvis kjøper ikke er forbruker, selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset, jf. avhl. § 3-9, første ledd 2. pkt. Avhl. § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt et innendørs arealavvik karakteriseres som en mangel vurderes etter avhl. § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Budgivning
Budgivning i forbrukerforhold
Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden og kan ikke videreformidle bud med en kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter klokken 11:30 anbefaler vi akseptfrist på minimum 30 minutter. Bud bør legges inn i god tid før konkurrerende buds akseptfrist utløper. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet, eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold), skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.
For øvrig henvises til forbrukerinformasjon om budgivning i salgsoppgaven. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Alle bud vil bli gjort kjent for kjøper og selger i handelen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournal i anonymisert form.
Budgivning utenfor forbrukerforhold
Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke «Gi bud»-knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Det anbefales at hvert bud har en akseptfrist som muliggjør en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi anbefaler minimum 30 minutter akseptfrist. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet, eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold), skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.
Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis.
Etter aksept av bud, vil eiendommens salgssum bli meddelt de som ev. måtte etterspørre denne. Eiendommens salgssum vil bli offentlig tilgjengelig ved overføring av hjemmel.
Omk. Kjøper beskrivelse
Kr 5 990 000 (Prisantydning)
Omkostninger
Kr 149 750 (Dokumentavgift (2,5 %))
Kr 300 (Panteattest kjøper)
Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument)
Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte)
Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring – fem års varighet (valgfritt))
Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere – ett års varighet (valgfritt))
Kr 151 140 (Omkostninger totalt)
Kr 168 040 (med Boligkjøperforsikring – fem års varighet)
Kr 170 840 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)
Kr 6 141 140 (Totalpris. inkl. omkostninger)
Kr 6 158 040 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring – fem års varighet))
Kr 6 160 840 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))
Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Dokumentavgiften er 2,5% av salgssummen, inkludert eventuell fellesgjeld. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.
Omk. kjøper beløp
151140
Betalingsbetingelser
Med mindre annet er avtalt forutsettes det at kjøpesum inkludert omkostninger er innbetalt og disponibelt på meglerforetakets klientkonto innen overtakelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.
Det forutsettes av skjøtet tinglyses på ny eier, med mindre det er tatt andre forbehold i budgivningen.
Hvitvaskingsreglene
Megler har plikt til å gjennomføre kundetiltak. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager er misligholdet vesentlig. Dette gir selger rett til å heve og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning.
Personopplysningsloven
Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven.
Boligselgerforsikring
Selger har ikke kunnet tegne boligselgerforsikring på boligen i henhold til vilkår. Selger har likevel utarbeidet en egenerklæring som kjøper bør gjøre seg kjent med før budgivning.
Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring og Advokatforsikring for boligeiere fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring + Advokatforsikring for boligeiere har samme dekning som boligkjøperforsikring, med tillegg av fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Les mer om begge forsikringene i vedlagt materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at boligkjøperforsikring kun kan tegnes av forbruker. Meglerforetaket mottar kr 5 600/5 600/5 900 i kostnadsgodtgjørelse, avhengig av boligtype, samt et tillegg på kr 1 000 ved salg av Advokatforsikring for boligeiere.
Meglers vederlag
Det er avtalt provisjonsbasert vederlag tilsvarende 1,30% av kjøpesum for gjennomføring av salgsoppdraget. I tillegg er det avtalt at oppdragsgiver skal dekke:
3 000 Betalingsutsettelse
0 Fotograf
2 000 Garantipremie/inneståelse
5 000 Kommunale opplysninger
29 900 Markedspakke
9 900 Oppgjørshonorar
0 Styling
2 500 Søk eiendomsregister og elektronisk signering
16 900 Tilretteleggingsgebyr
3 500 Visninger/overtakelse per stk.
545 Tinglysningsgebyr pantedokument med urådighet
Totalt kr: 150 570
Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har megler krav et rimelig vederlag stort kr 35 000,- for utført arbeid.
Kr 5 990 000 (Prisantydning)
Omkostninger
Kr 149 750 (Dokumentavgift (2,5 %))
Kr 300 (Panteattest kjøper)
Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument)
Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte)
Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring – fem års varighet (valgfritt))
Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere – ett års varighet (valgfritt))
Kr 151 140 (Omkostninger totalt)
Kr 168 040 (med Boligkjøperforsikring – fem års varighet)
Kr 170 840 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)
Kr 6 141 140 (Totalpris. inkl. omkostninger)
Kr 6 158 040 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring – fem års varighet))
Kr 6 160 840 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))
Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Dokumentavgiften er 2,5% av salgssummen, inkludert eventuell fellesgjeld. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

